thumb|Utsikt fra Segalstad bru med hjørnesteinsbedriften Gausdal Bruk i forgrunnen, og fjellet Vardkampen midt i bildet. thumb|Det er 150 km skiløyper rundt Skeikampen, som er et av fylkets ledende vintersportssteder og hyttefelt lengst oppe i Gausdalen. thumb|Svatsum i Vestre Gausdal thumb|Svatsum kirke i Vestre Gausdal thumb|Jettegryter i Helvete Gausdal i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Sør-Fron, i nordøst til Ringebu, i øst til Øyer, i sør til Lillehammer og Nordre Land, og i sydvest til Nord-Aurdal og Øystre Slidre. Kommunens område følger grovt sett de to dalførene rundt elva Gausa, med basis i Østre Gausdalen fra Skeikampen øverst i dalføret til Fåberg nederst, hvor dalføret fortsetter inn i Lillehammer kommune. Det vestlige dalføret dannes av sideelva Jøra – som renner ut i Gausa ved Segalstad bru – dette omfatter sognet Vestre Gausdal fra Øvre Svatsum til Auggedalen nederst i dalen.
Areal og befolkning Kommunen hadde pr. 4. kvartal 2021 i alt 6079 innbyggere.[https://www.ssb.no/kommunefakta/gausdal Kommunefakta Gausdal – Statistisk sentralbyrå De fleste bor i området rundt administrasjonssenteret Segalstad bru, i Follebu og Forset, men også i Østre og Vestre Gausdal, Svingvoll, Svatsum og Espedalen. Gausdal er kjent for mye fin utsikt, spesielt i Lieshøgda øverst i Østre Gausdal med utsikt utover hele dalen og ned til Lillehammer. Det er bygd ut et stort vintersportssted med hoteller, alpinalnegg, stolheis og hyttefelt på Skeikampen øverst i Gausdalen.
Historie Gausdal herred ble opprettet i 1838 og omfattet samme område som dagens kommune. Herredet ble 1879 delt i Vestre og Østre Gausdal som hadde hhv. 2362 og 2847 innbyggere (folketelling 1875). 1.1.1962 ble dagens kommune dannet ved at Vestre Gaudal og Østre Gausdal igjen ble slått sammen, de hadde da hhv. 2590 og 3942 innbyggere.
Geografi Hornsjøen er den største innsjøen i Gausdal. Den ligger i Gausdal vestfjell. Langsua nasjonalpark ligger i Gausdal og i fem andre kommuner. Det høyeste punktet er toppen av Nordre Langsua, 1252,5 moh, helt vest i kommunen.
Gausdal har tre nokså unike «stednavn»: Paradis: Ei slette et stykke fra Skeikampen i nordfjellet. Tidligere brukt som danseplass. Helvete: Jettegryter i Espedalen. Disse ligger innen Helvete naturpark. Åndsreppen: («repp»: grend) er ei grend i Østre Gausdal. Fikk navnet da forfatteren Inge Krokann, komponisten Sparre Olsen og maleren Hallvard Blekastad bodde der.
Politikk Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Gausdal.
Kommunestyrevalget 2023
Kultur Like nord for Follebu ligger dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnsons gård Aulestad.
Kommunens tusenårssted er Gausdal kulturhus, som er et samfunnhus og samlingssted for kulturell aktivitet i kommunen. Dette ble valgt av formannskapet på innstilling fra administrasjonen etter forslag fra tusenårskomiteen. Komiteen begrunnet sitt forslag med at kulturhuset er en «storstue», en samlingsplass som er åpen og tilgjengelig for alle. Kulturhuset ble satt opp på midten av 1960-tallet. Det ble da bygget som et ordinært samfunnshus, men er restaurert og har nå amfi med 170 sitteplasser samt garderober i henhold til Riksteatrets krav. Det statlige tilskuddet gitt i forbindelse med de kommunale tusenårsstedene ble brukt til oppussing av bygningen. Det ble ikke plantet tusenårstrær.
Se også Svatsum Espedalen
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Kommunefakta Gausdal – Statistisk sentralbyrå Kultur i Gausdal på kart fra Kulturnett.no Historiske fotografier fra Gausdal Visit Lillehammer og Gausdal