Hetland er en tidligere kommune og i Rogaland fylke. Kommunen omkranset byen Stavanger.
Formannskapsdistriktet Hetland ble opprettet i Stavanger amt 1. januar 1838 og strakk seg da fra Tungenes i nord til Forus i sør. Fra 1863 hadde distriktet status som herred eller landkommune. I flere omganger måtte Hetland avstå areal til Stavanger og også til det nyopprettede herredet Randaberg. 1. januar 1965 ble kommunen avviklet og delt mellom kommunene Stavanger og Sandnes.
Opprettelsen av formannskapsdistriktet thumb|Kartutsnitt fra 1855 med Hetland gård og grensen mot Stavanger. Som en følge av formannskapslovene gjeldende fra 1837 ble Hetland formannskapsdistrikt opprettet 1. januar 1838.O. Indrehus, T. Revheim, O. Rossavik: Træk fra Hetlands historie..., s.18ff Distriktet omga kjøpstaden Stavanger, som helt siden 1425 hadde hatt egne byprivilegier. Stavanger inkluderte bare tettbebyggelsen rundt Stavanger domkirke og Vågen, og det meste som vi i dag regner som Stavanger, lå i Hetland.
Landdistriktet Hetland ble dannet av de to kirkesoknene Frue og Randaberg og omfattet areal på begge sider av Gandsfjorden, fra Tungenes til Forus. På østsiden av Gandsfjordet var gårder i både Riska (Riskekverven) og Dale inkludert. I nord ble Randaberg en del av Hetland. Hetland grenset i vest til formannskapsdistriktet Håland, som omfattet Sola og Madla. I sør var grensen mot Høyland.
Navnet fikk landdistriktet etter gården Hetland, som lå like utenfor bygrensen til Stavanger. Hetlandsmarka svarer omtrent til Storhaug bydel i dag.O. Kallelid: Stavanger bys historie II, s.217 De fleste innbyggerne bodde nær byen, og på grunnen til gården Hetland lå Forstaden, en liten tettbebyggelse med omkring hundre innbyggere.O. Kallelid: Stavanger bys historie II, s.15
Det første valget til formenn og representanter til styret ble avholdt 23. november 1837. Fra Frue sokn ble det valgt fire formenn, mens Randaberg sokn hadde to. Det første formannskapet valgte Ommund Larsen Stokke som ordfører og Samuel Samuelsen Ledaal som vise-ordfører.Hetland kommune: Hetland herad 1837-1937, s.10f Den første saken som formannskapet behandlet etter å ha konstituert seg, var støtte til opprettelse av en boksamling i prestegjeldet.
Grensereguleringer
Stavanger vokste gradvis i innbyggertall, og mange tilflyttere valgte å slå seg ned utenfor bygrensen. Hvor bygrensen skulle gå mellom Stavanger og Hetland var nesten kontinuerlig oppe til diskusjon. Hetland måtte i flere omganger avgi areal til den voksende byen, som oftest sterkt mot eget ønske.
Stavanger byutvidelse i 1848
I 1843 ba regjeringen om en erklæring fra ledelsen i Stavanger om en eventuell innlemming av forsteder i bydistriktet. Ordføreren i Stavanger, Magnus Gjør, la fram en lang innstilling til representantskapet i byen. En byutvidelse kunne være gunstig for brannvesenet og politiet, men kunne også føre til økte utgifter til fattighjelp. Konklusjonen ble da også at borgerne frarådde en byutviding, alternativt gikk en inn for en utsetting. En underliggende grunn kan også ha vært at en utvidelse kunne gjøre byeiendom mindre verdifull, på grunn av tilførselen av ubebygd areal.O. Kallelid: Stavanger bys historie II, s.161ff
Etter en lang prosess avgjorde til slutt Stortinget i 1848 en grensejustering, der forstedene Pedersgjerdet, Blåsenborg, Verket og Rosenkildehagen ble overført fra Hetland til byen. Dette utgjorde ikke mye areal for Hetland, langt viktigere var reduksjonen i innbyggertallet.
Stavanger byutvidelse i 1867
Den andre grensejusteringen mot byen ble vedtatt i 1866 og gjennomført fra nyttår 1867. Igjen var det Stortinget som måtte avgjøre grensestriden. Området rundt krysset mellom Muségaten og Storgaten og flere små øyer i havnebassenget (Grasholmen, Sølyst, Natvigs Minde, Plentingen og Majoren) ble nå overført til byen.O. Kallelid: Stavanger bys historie II, s.230
Stavanger byutvidelse i 1878
Den voksende byen hadde behov for areal mot sjøen, og dette ledet til ytterligere en grensejustering i 1878. Stavanger var interessert i strand-areal både i mot øst, nord og sør. I tillegg ville byen gjerne overta areal langs Lagårdsveien, et område som var blitt mer attraktivt for både håndverkere og handlende etter at Jærbanen var påbegynt i 1874. Hetland motsatte seg alle disse utvidingene, men ønsket på sin side å overta vestlige deler av Eiganes til jordbruksformål.
Etter ny stortingsbehandling ble strandområdet mellom Spilderhaugvigå og Lervig overført til byen. Hetland mistet også Hetland prestegård, Bispeladegård og Paradis, og byen fikk dermed den nordlige delen av Hillevågsvatnet og områdene langs Lagårdsveien. I nord fikk byen overført Kalhammervigå. Mot sin vilje måtte Stavanger også overta Buøy, Engøy og Øvre Tasta, for at Hetland ikke skulle bli værende igjen med for store utgifter til fattige.
Stavanger byutvidelse i 1906
Mot århundreskifte ga hermetikkindustrien sterk vekst i Stavanger, og byen hadde behov for mer areal. I 1898 ble det framsatt forslag om å flytte bygrensen til like sør for Hillevågsbekken. Da vil byen få overta to kiler som Hetland herred hadde inn i bybebyggelsen, en på Våland og en på Nylund på Storhaug. Igjen var en i Hetland sterkt i mot å avstå areal, og igjen tapte Hetland i kampen mot byen. Hele Hillevågsvatnet og stranden rundt ble nå en del av Stavanger, for at byen skulle ha bedre tilgang til sjøen. I tillegg fikk Stavanger et landbelte mot Mosvatnet, som var drikkevannsforsyning for byen. Denne byutvidelsen ble iverksatt ved årsskiftet 1906.A. Haaland: Stavanger bys historie III, s.75ff
Randaberg blir kommune i 1922
Randaberg ble skilt ut som en egen kommune i 1922. Med dette mistet Hetland et areal på 24,5 km² og ca. innbyggere.
Etter kommunedelingen fortsatte Hetland å ha lensmann felles med Randaberg. Denne fellesordningen varte fram til avviklingen av Hetland kommune.
Stavanger byutvidelsen i 1923
Byutvidelsen i 1906 viste seg raskt ikke å være tilstrekkelig, og bybebyggelsen bredte seg raskt sørover inn i Hetland. En ytterligere grensejustering sørover ble derfor foreslått av stadsingeniøren i 1912, for å samordne gatenett, vannforsyning og kloakk. Motstanden fra Hetland gjorde at utvidingen først ble gjennomført i 1923. Nå ble hele halvøya med Hetlandsmarka liggende i Stavanger, som også fikk området sør til Hillevågsbekken samt en trekant sør for Mosvatnet.
Stavanger byutvidelse i 1953
I Stavanger betraktet en byutvidelsen i 1923 som ufullstendig og mislykket, ikke minst fordi industriområdet i Hillevåg ikke var blitt inkludert. I 1939 ble en ny byutvidelseskomité nedsatt, men verdenskrigen gjorde at arbeidet ble utsatt. Bolignøden i byen etter krigens slutt gjorde at kommunen innredet tyskerbrakker i Hillevåg til boligformål. I 1953 fikk Stavanger overført 1420 mål fra Hetland: Saxemyrå, Schancheholen og areal ved Stavanger arbeidsgård i Hillevåg. Dette var langt mindre enn det Stavanger kommune hadde ønsket seg.A. Haaland: Stavanger bys historie III, s.367ff
Mindre reguleringer
I 1911 ble gårdene Forus og Søndre Hogstad overført fra Høyland til Hetland. Et bruk på Finnestad ble flyttet fra Hetland til Randaberg i 1932. En del av gården Sunde på Madla samt gården Rosnes på Mosterøy ble overført til Hetland i 1936.
Kirkelig forvaltning thumb|Vår Frue kirke eller Hetlandskirken. Formannskapsdistriktet Hetland var blitt dannet av de to kirkesoknene Frue og Randaberg, som sammen med Stavanger sokn utgjorde prestegjeldet Stavanger. Det var dermed i den første perioden ikke samsvar mellom kirkelige og verdslige forvaltningsdistrikt. Først i 1848 ble de to soknene Frue og Randaberg skilt fra Stavanger, som Hetland prestegjeld. Hetland gård ble da gjort til prestegård.O. Kallelid: Stavanger bys historie II, s.110f
Frue sokn hadde først ikke egen kirke, men benyttet seg av Stavanger domkirke. Egne gudstjenester ble holdt mellom høymesse og aftensang for bymenigheten. Stavanger by dekket det meste av utgiftene til domkirken, men i Hetland mente en likevel at fellesordningen ble for dyr. I 1854 fikk Frue sin egen kirke, vigslet som Vår Frue kirke.
Randaberg kirke sto ferdig i 1845.
Området på østsiden av Gandsfjorden inngikk i Frue sokn, men deler av dette området ble i 1876 skilt ut som Riskekverven sokn. Det nye soknet fikk egen kirke i 1877, Riska kirke.Hetland kommune: Hetland herad 1837-1937, s.22f
Da Randaberg ble skilt ut som egen kommune i juli 1922, ble Randaberg sokn også flyttet ut av Hetland prestegjeld.
I 1936 sto Frue sokn igjen som det eneste soknet i Hetland prestegjeld, og da skiftet også soknet navn til Hetland. I samme prosess ble navnet endret fra Riskekverven sokn til Riska sokn.
Hetland prestegjeld ble oppløst i 1974.A.T. Austbø m.fl.: Stavanger byleksikon, s.216
Skolevesen
Den første faste skolen ble opprettet i Frue sokn på Blåsenborg på Hetland gård i 1834. Etter byutvidelsen i 1848 ble skolen liggende i Stavanger, og skolen i Hetland ble da holdt i en stue på Hetland prestegård.
I 1850 hadde soknet seks distrikt for omgangsskole:O. Indrehus, T. Revheim, O. Rossavik: Træk fra Hetlands historie..., s.191
Hundvaag, med 119 barn Tastad, 130 barn Jaatten, 70 barn Riskekverven, 87 barn Ranneberg øst, 80 barn Ranneberg vest, 63 barn
Den andre faste skole som ble startet i Hetland, var på Tasta i 1853. Elevene kom antagelig fra hele Tasta, Stokka og Tjensvoll. Skolehuset ble revet i 1917 og erstattet med et nybygg.
Buøy fikk skolehus med ett klasserom i 1861.
I 1865 ble det bygd nytt skolehus på grunn utskilt fra Hetland prestegård. Her fikk læreren også bolig og noe jord til dyrking. Læreren var også klokker, så huset er omtalt både som Skolehuset på Hetland, som Hetland klokkergård og som Klokkergården.
Randaberg fikk sin første faste skole i 1859, på gården Harestad. Skolen var for barn over ti år, de yngre gikk på omgangsskole.
Videre byggeår for en del skoler:
Hundvåg skole 1872 Åmøy skole 1881 Holen skole (Schancheholen) 1897 Jåtten skole 1898 Kvaleberg skole 1907 Hetlandsmarken skole 1910 Dale skole 1920 Ullandhaug skole 1955 Vaulen skole 1960 Tastaveden skole 1962 Auglend skole 1963
Hetland realskole (stiftet 1957) flyttet inn i ny skolebygning på Kristianlyst i august 1958. Lokalisering av skolen, i en kommune med hull i midten, hadde lenge skapt debatt: Uansett plassering innenfor kommunen ble det vanskelig for mange elever å nå skolen. I januar 1964 ble skolenavnet omgjort til Hetland gymnas, i dag Hetland videregående skole.
Indremisjonens ungdomsskole Solborg flyttet i 1919 fra Madla til en nybygd villa på Tjensvoll. Skolen ble i de følgende årene bygd ut med internat og lærerboliger.
Sosialomsorg Etter kongelig forordning fra 1741 gikk fattige på legd fra gård til gård. En ny lov om fattigomsorg kom i 1845, men først i 1855 finner en det første skrevne opptegnelsen fra fattigkommisjonen i Hetland.Hetland kommune: Hetland herad 1837-1937, s.66ff Hjelp til små barn og andre kritisk trengende ble omtalt særskilt, og ellers ble fattighjelpen delt i tre klasser:
Hurtighjelp og hjelp til personer som mangler klær Hjelp til barn mellom fem og 14 år Fast hjelp til eldre trengende.
I 1866 er det registrert 110 personer med fast fattigstønad. I tillegg kom 130 personer med midlertidig støtte. Kommisjonen nevner plager med fantefølger.
Fattigkommisjonen i Riskekverven hadde sitt første møte 13. november 1878 i Frøiland Skolehus.
Kommunen kjøpte i 1888 et bruk på Hinna og tok dette i bruk som kommunegård eller fattiggård, omtalt som Frue sokn fattiggård, Hetland kommunegård eller bare Kommunegården. Bruket var på vel 700 mål, men lite av dette ble dyrket.A.T. Austbø m.fl.: Stavanger byleksikon, s.181