thumb|Ludvig Dahl (1864–1934). Købersaken var en norsk kriminalsak med utgangspunkt i at Fredrikstads byfogd, den 69 år gamle Ludvig Dahl (født 3. november 1864), druknet under bading onsdag den 8. august 1934 ved Rørvasstangen på Hankø. Saken fikk stor mediedekning og vakte interesse også utenfor Norge, for sitt innslag av spiritisme.
Saken har navn etter byfogdens datter, fru Ingeborg Køber (født 1895), som var eneste vitne til ulykken. Hun satt senere varetektsfengslet i over seks måneder, mistenkt for medvirkning til farens død, men saken ble henlagt i 1937 pga utilstrekkelig bevis. Arkivverket oppbevarer bevismaterialet fra saken: Fru Købers sommerkjole, 21 seanseprotokoller og ouijabrettet hun hadde brukt for å komme i kontakt med de døde.Køber-sakens bevismateriale, Arkivverket
Familien Dahl Ludvig Dahl var jurist, gift med Dagny Rynning. Det kom fire barn i ekteskapet: Ludvig (f. 1894, sin fars yndling og navnebror), tvillingene Ingeborg og Frithjof (f. 1895) og attpåklatten Ragnar (f. 1901). Sønnen Ludvig forsøkte seg som aksjemegler i partnerskap med en kamerat. De mislyktes og satt igjen med en gjeld på kr 20.000, en formue den gang. Byfogden hadde også spekulert under første verdenskrig og tapt, men det er uvisst hvor stort tapet hans var. 29. mai 1919 kantret en seilbåt utenfor Hankø, og fem mennesker omkom. Den ene var byfogdens eldste sønn.
Omtrent på denne tiden kom byfogden over en bok om spiritisme, Oliver Lodges Raymond, or Life and DeathOliver Lodge: Raymond, or Life and Death som sammen med Arthur Conan Doyles The New Revelation overbeviste Dahl om at det fantes et liv etter døden. Og på julaften 1919 tolket familien det som et tegn fra den eldste sønnen at en av blomstene foran avdødes portrett hadde bøyd seg over billedrammen. Det ble da gjort et «bordforsøk», der bordet ved Ingeborgs berøring ifølge byfogden «begyndte at banke spontant og distinkt. Ved Bogstavering gjennom Tælling efter Alfabetet, fik vi nu vide, at det var Ludvig, og han røbede den mest umiddelbare Glæde, hvirvlede Bordet udaf hendes Fingre og hen i Skjødet paa mig, der sad som Tilskuer.» Fra da av var seanser og bordbanking en del av familielivet.Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 32-35), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1975, ISBN 8205084580
I 1924 døde også yngstesønnen Ragnar av sykdom, og dermed ble familiens spiritistiske virksomhet trappet opp. De holdt jevnlig seanser der opplysningene fra «den andre siden» ble ført inn i protokoller som dannet grunnlag for Ludvig Dahls foredrag og forfattervirksomhet. Han anså datteren Ingeborg Køber for å være et godt medium. Selv stilte hun seg tvilende frem til Ragnars død, men da hans ånd angivelig viste seg, sa hun til sin far at nå trodde også hun. Ragnar hadde vært morens yndling, kalt «skatt», og nå var begge foreldrenes yndlingsbarn borte. Tilbake var tvillingene som hittil hadde stått i skyggen. Ingeborg var lubben og litt lat, ikke glad i skolegang eller lekser, men flink til å spille piano. Frithjof ønsket å bli journalist, men lyktes ikke videre.Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 37) Etter de to brødrenes død fikk Ingeborg i rollen som «medium» og antatt bindeledd til dem, plutselig en uvant sentral rolle i familien. Iblant ba hun om å slippe seanser, men ble halvveis tvunget av sin far. Da en del vitenskapsmenn begynte å teste henne, ble hun voldsomt syk under flere seanser og kastet opp blod.Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s.49) Byfogden tålte imidlertid ikke motsigelser. Bertha Stousland som hadde kjent familien Dahl fra 1910 og selv ikke var spiritist, beskrev under rettssaken fru Køber «som et åpent kar som ble fylt av byfogden», en replikk folk bet seg merke i.Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 255-57)
Ingeborg ble gift med Alf Køber i 1918, og bosatte seg i Ålesund der Alf fikk arbeid som lektor. Høsten 1935 fikk han en stilling i Halden, og Ingeborg var nå bare en times togreise unna foreldrene som ønsket henne som formidler av kontakt med Ludvig. I de første seansene skal hun ha vært munter og glad, selv om hun tvilte på at det virkelig var sin avdøde bror hun fikk kontakt med. Også Alf Køber tvilte, til 1923 da datteren Kirsten ble født. Året etter da Ragnar døde, fikk Ingeborg sønnen Alf junior. De to barna vokste opp med «åndene» som snakket om hvor pene og snille barn de var. Seanser ble arrangert både i Halden og Fredrikstad, og Køber bemerket at «hensynet til meg og mitt hjem ble tilsidesatt». I 1931 flyttet Ingeborg hjem til sine foreldre for godt, og fra 1932 regnet hun overrettssakfører Wilhelm Schwartz som sin forlovede. Kort tid etter skilsmissen i 1935 giftet også Alf Køber seg igjen, men tok sin tidligere kones parti i «denne saken som bærer mitt navn».Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 190-93)
Ingeborg Køber formidlet at hennes døde brødre angivelig fartet overalt i verden og kjente forholdene overalt. I de høyeste regioner fantes Kristus, i de lavere «mørke skikkelser» som det stod en «ulidelig stank av». Ludvig Dahl lyttet betatt når sønnene fortalte om teknikkens fremskritt i det hinsidige: «Vi avla besøk i praktfulle maskinhaller, de prektigste fabrikker, verksteder, laboratorier - alle industrigrener representert.» Ludvig Dahl konkluderte med at «gravnattsgruen» ikke lenger skulle tynge menneskene, for «døden skal erkjennes som det den virkelig er: et trinn oppad en strålende jakobsstige».Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 52-53) «Byfogd Dahl drømmer om å drikke ettermiddagste i et nytt og bedre Fredrikstad,» sa Sigrid Undset til Aksel Sandemose.Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 270)
Byfogden - med tilnavnet «Norges Blomster-Dahl» - var kjent som noe av en posør.Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 36) Han hadde tidlig brutt med kristendommen og blitt agnostiker, men tapet av to sønner og spiritismen førte ham tilbake til gudstroen.Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 49) Den førte også til at han mistet interessen for sitt arbeid på byfogdkontoret. Han var bare opptatt av sin «misjon», å utbre spiritismens budskap med foredrag og sitt forfatterskap. Både private brev og post til byfogdkontoret åpnet han på sengen. Brevene om spiritistiske spørsmål var det som interesserte ham. Resten la han bare til side.Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 151)
Johan Scharffenberg påpekte at hvis «åndene» virkelig fulgte med på byfogd Dahls liv, var det merkelig at de ikke advarte ham om det store tyveriet i Norges banks avdeling i Fredrikstad, der Dahl satt i styret. Da han reiste bort i tre uker høsten 1924, la han sin nøkkel til bankens hovedskap i en ulåst skuff, helt i strid med instruks og sikkerhetsrutiner, og ga dermed kassereren anledning til å lage en kopi av nøkkelen.
Den 27. november 1925 ble tyveriet oppdaget og politiet varslet. Trolig var tyveriet årsak til at Dahl mistet sitt verv i Norges bank og dermed sin inntekt derfra.Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 127-28) Byfogdens gjeld var i 1928 på kr 53.000, formuen på kr 7.700. Frem til 1934 minket gjelden, trolig pga bidrag fra venner. Hans ulykkesforsikring var tegnet 1. oktober 1910 og lød da på kr 10.000 ved dødsfall eller uførhet. Den ble hevet to ganger i 1921, og 24. april 1933 endelig forhøyet til kr 60.000 - et helt svimlende beløp for en norsk embetsmann den gang. Personalet på byfogdkontoret visste om dette, men under rettssaken forsikret enken at datteren Ingeborg ikke kjente noe til sin fars livsforsikring.Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 165)
Ulykkesforsikring og obduksjon Ludvig Dahls ulykkesforsikring på kr 60.000 utløp på hans 70-årsdag. Av hensyn til denne ble obduksjon foretatt av Einar Hval fra Gades Institutt i Bergen og professor Francis Harbitz den 10. august. Dødsårsaken viste seg å være drukning, men obduksjonen viste også et uforklart, meget sjeldent brudd i bruskskiven mellom 4. og 5. halsvirvel. Professor Harbitz bevitnet at han etter å ha undersøkt femti druknede, ikke hadde sett noe lignende før. Blødningen var så kraftig at den måtte ha skjedd mens Dahl var i live.Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 277) Professor P.F. Holst skrev i sin erklæring til forsikringsselskapet Sigyn 19. oktober 1934 at dette «meget sjeldne brudd må være fremkalt av et traume», og at det krevde «adskillig kraft ved bakoverbøyning eller overstrekning av hodet for å frembringe en slik lesjon».Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 122)
Ulykkesforsikringen ble utbetalt til byfogdens hustru den 11. november samme år.
Rykter og spekulasjoner Etter Dahls død brøt enken helt sammen. Om kort tid ville revisjonen avsløre at hun som kassererske hadde et underskudd i bykassen på kr 60.000. Da viste datteren seg handlekraftig. 22. august 1934 reiste fru Køber inn til Oslo og ba om at revisjonen ble utsatt. Nå kjente hele familien til at fru Dahl hadde underslått kommunens penger. Frithjof reiste til København, der to forretningsmenn var byfogdens mangeårige venner. Senere reiste også Ingeborg - på et reisekort som var utløpt, men hun korrigerte et 1-tall til et 4-tall, og dermed så kortet gyldig ut. Hun mente ikke selv at dette var galt, og de fikk tak i kr 68.000. Da revisjonen kom, stemte kassen.Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 153)
Likevel gikk ryktene, både om familiens finanser og om at ulykken var forutsagt under spiritistiske seanser med datteren som medium. Som kassererske var fru Dahl ofte rastløs og irritabel. Hun kunne utbryte at nå manglet hun noen tusen, men neste dag hevde at det skyldtes «en feilpostering». Under revisjonen i 1927 tok hun kassakladden fra kasserersken Eva Christensen og sa hun fikk si at hun førte «på løse lapper». Christensen nektet, men slapp å bli spurt om saken. De dagene revisjonen varte, bar fru Dahl kasser frem og tilbake, og lånte flere beløp av Christensen som hun leverte tilbake straks den angjeldende kassen var talt opp. Da Christensen protesterte, sa fru Dahl: «Du har bare å lystre.» Dahl-familiens private regninger ble betalt fra bykassen.Tor Edvin Dahl: Død, hvor er din brodd? (s. 150-51)
Da familien ønsket at forutsigelsene skulle bli kjent, særlig i de spiritistiske miljøene, ble det utarbeidet en skriftlig beretning om forutsigelsene og måten de var fremkommet på. Beretningen inneholdt også en beskrivelse av selve drukningsulykken. Denne beretningen ble referert i et møte i «Selskapet for psykisk forskning» den 4. oktober, og slått stort opp i flere aviser dagen etter. Fra kretser som var skeptiske til spiritisme, ble det fremsatt anklager mot det spiritistiske miljøet som byfogden var en del av; og særlig mot mediet, fru Køber. Det ble fremsatt spekulasjoner om at dødsfallet var fremprovosert av hensyn til utbetalingen av forsikringssummen som familien ville gå glipp av, dersom byfogden hadde overlevd sin 70-årsdag.