Augustus Francis Andrew Nicol «Bulgy» Thorne (1885–1970) var en britisk general som deltok både under første og andre verdenskrig. Thorne var i frigjøringsdagene våren 1945 sjef for alle de allierte og norske styrker i Norge og underlagt øverstkommanderende Dwight D. Eisenhower. Frem til kong Haakon kom tilbake 7. juni var han fungerende regjeringssjef i Norge.

Bakgrunn Augustus Francis Andrew Nicol «Bulgy» Thorne ble født 20. september 1885 i Sevenoaks i Kent. Thorne døde 25. september 1970 i Elgin i Moray.

Thorne ble utdannet ved Mulgrave i nærheten av Whitby før han gikk videre til Eton College og Royal Military Academy Sandhurst. Han gikk inn i Grenadier Guards i 1904 hvor han steg i gradene til kapteins grad.

Virke Ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 ble kaptein Thorne sendt til Frankrike hvor han skaffet seg krigserfaring blant annet ved det første slaget ved Ypres i oktober og november. For sin innsats fikk han tildelt Distinguished Service Order i 1916, med ett bånd i 1916 og to bånd mot slutten av krigen. I en toårsperiode mellom september 1916 til september 1918 hadde Thorne kommandoen over 3rd Battalion, og ved slutten av første verdenskrig var han forfremmet til midlertidig brigadegeneral.

Etter første verdenskrig fikk Thorne nedgradert sin grad til major, og i 1919 ble han utnevnt til assisterende militærattaché ved Washington for to år. Etter dette var han student på et generalstabskurs ved Staff College i Camberley før han selv ble instruktør der, samt militær rådgiver til Chief of the Imperial General Staff. I samme periode hadde han også kommandoen av 3. bataljon, Grenadier Guards, og var student ved Imperial Defence College.

I 1932 ble Thorne utnevnt til militærattaché ved den britiske ambassaden i Berlin, hvor han også var sideakkreditert til Skandinavia, som gjorde at han blant annet kom i kontakt med nordmenn. I løpet av sin treårsperiode som militærattaché i Berlin kom Thorne også i kontakt med Adolf Hitler og flere av hans etterhvert høytstående offiserer på et personlig plan. Blant andre Werner von Blomberg, Werner von Fritsch, Ludwig Beck og Walther von Reichenau. Thorne var en av få britiske generaler Hitler kjente personlig. Både Hitler og Thorne hadde vært tilstede og kjempet under slaget ved Ypres, og det er videre kjent at disse to hadde lengre samtaler om deres felles krigsopplevelser. Blant annet skal det etter krigen ha blitt funnet en artikkel om slaget ved Ypres i Førerbunkeren til Hitler i Berlin.Firstworldwar.com – University of Birmingham, Centre for First World War Studies > Andrew Thorne (Besøkt 3. januar 2009) Etter å ha avsluttet sin tjeneste i Berlin i 1935 fikk Thorne kommandoen over 1st Infantry Brigade og samtidig kommandoen over London District.

Andre verdenskrig Med sin erfaring og militære rulleblad hadde Thorne en gunstig plassering ved utbruddet av andre verdenskrig som satte han i samme klasse med blant andre Alan Brooke, Bernard Montgomery, John Dill og William Slim. Thorne hadde blitt utnevnt til generalmajor i 1938 og fikk kommandoen over 48th (South Midland) Infantry Division underlagt British Expeditionary Force i Frankrike i 1940, og ble direkte involvert i evakueringen fra Dunkerque. Etter dette fikk han kommandoen ved XII Corps med hovedansvar for å organisere forsvaret av Kent og Sussex, områdene der tyske styrker ventelig ville gå i land ved en eventuell invasjon. Han hadde små og dårlig utrustede styrker, og han forsterket de regulære styrkene med lokale frivillige (utgangspunkt for det senere home guard) med improvisert utrustning av sånt som fantes på gårdene blant annet molotovcocktail, hagler og flammekastere. Thorne motsatte seg Churchills forslag om å bruke brent jord i Kent og de to var ikke på bølgelengde. Bernard Montgomery overtok XII Corps da Thorne ble sendt til Skottland.BBC.co.uk – WW2 People's War, Britain's Secret Army – Chapter 1 (Besøkt 3. januar 2009)

Thorne ble i 1940 utnevnt til kommandørridder av Order of the Bath. han ble derved adlet og kunne føre tiltaleformen sir. I 1941 ble Thorne utnevnt til generalløytnant og samtidig noe overraskende utnevnt til guvernør av Edinburgh Castle og sjef for Scottish Command, som var en alliert avdeling som skulle lede gjenerobringen av Norge. Scottish Command hadde stort ansvarsområde med sårbar kystlinje, men området var strategisk relativt uviktig. Hitler var kjent med at Thornes ansvar i Skottland da han forsvaret av Norge mot alliert invasjon ble planlagt. Denne avdelingen fungerte i praksis som en skyggeavdeling med mindre amerikanske styrker både i Nord-Irland og Skottland for å narre tyskerne til å tro at disse skulle settes inn i en eventuell landgang i Norge.

I 1944 medvirket Thorne til landgangen i Normandie ved avledningsmanøveren Fortitude-North (Fortitude-South forledet tyskerne til å tro at landgangen ville komme i Calais). Fortitude-North bidro til å opprettholde Hitlers fokus på Norge for å binde opp tyske styrker. Planen var å gi inntrykk av landgangen på kontinentet ville komme etter en landgang i Norge. Tysk etterretning ble forledet til å tro at Thorne hadde kommandoen over 4. britiske arme med 8 kampklare divisjoner. Dette medvirket til at majoriteten av de tyske styrker utplassert i Norge ikke ble sendt sørover og deployert ved vestfronten mot invasjonen av Normandie. Hoveddelen av styrken Thorne hadde kommandoen over i Skottland bestod for øvrig av 52nd Infantry Brigade, som senere ble satt inn på kontinentet på høsten 1944.

Thornes rolle i Norge under andre verdenskrig

I 1943 fikk Thorne ansvaret med å planlegge frigjøringen av Norge, Operation Apostle. Han hadde Force 134 til rådighet og høsten 1944 var nesten alt tilgjengelig personell sendt til kontinentet og en del av styrkene tiltenkt Thorne led stor tap ved Arnhem i 1944. Thorne var avhengig av Milorg for å gjennomføre frigjøringen. Den strategiske planen fikk kodenavn Rankin C (Norway) som forutsatte at tyske i Norge ville overgi seg når nazi-regimet kollapset. Samtidig la han plan for Rankin B, som forutsatte en del tyske styrker ville forlate Norge for å medvirke i motstanden mot alliert frigjøring av nordvest-Europa og Thorne ville møte tysk motstand. Tidlig i 1945 så den britiske militære ledelsen Rankin B som det mest aktuelle scenariet (med landgang i Stavanger) og en revidert plan i mars 1945 la opp til angrep også gjennom Sverige. Sverige var klar til å oppgi sin nøytrale status og skulle ifølge planen delta i frigjøringen med fire divisjoner sammen med norske polititropper og deler av britiske 21. arme.

Før tysk kapitulasjon i mai 1945 fryktet britisk etterretning at tyske styrker i Norge ville gjøre motstand tross en generell tysk kapitulasjon. Thorne innså den tyske tallmessige overmakten i Norge og la opp til forhandling heller en makbruk. Med tillatelse fra SHAEF ville han la Wehrmacht være intakt i Norge under britisk kommando. Thorne stolte på den tyske disiplinen og overlot i praksis til de tyske kommandantene i Norge å iverksette de alliertes planer. Det var ikke før frigjøringsdagen den 8. mai 1945 at hans styrke på rundt 30 000 mann, som var en tiendedel av de tyske styrkene, dro til Norge for å avvæpne 350 000 tyske soldater ved hjelp av motstandsbevegelsen. Thorne ankom Norge sammen med Kronprins Olav den 13. mai 1945, og som sjef for alle allierte og norske styrker under Dwight D. Eisenhower fikk han ansvaret for å avvikle den hele den tyske okkupasjonsstyrken sør for TromsøDagbladet.no – Russerfangene i Norge (Av Lektor Einar K. Steffenak, publisert 28. juli 2002, besøkt 3. januar 2009), noe som gjorde at han ble avhengig av et samarbeid med både hjemmestyrkene og polititroppene og spesielt med Jens Christian Hauge.

Thorne sendte i begynnelsen av mai en forhandlingsdelegasjon under ledelse av brigader Richard Hilton (1894–1978) sammen med 17 offiserer som fikk ordre om å ta over makten. Denne delegasjonen kom fra England med fly og ble møtt av tyske jagerfly over Oslofjorden som eskorterte de frem til Fornebu hvor de fikk skyss til tyskernes hovedkvarter på Lillehammer. Der ble de møtt av general Franz Böhme, som hadde forberedt seg på en ærefull kapitulasjon, men som måtte bøye hode for de betingelsene fra Andrew Thorne som hadde blitt lagt frem for han.Astrup Krigshistorie.net – Kapitulasjonen, Norge fikk ikke være med på kapitulasjonsforhandlingene mot Tyskland i mai 1945 (Besøkt 3. januar 2009) Tyske styrker skulle trekke seg ut av byer, bort fra grensen og militære anlegg, og styrkene skulle samles i leirer der de ville bli avvæpnet. De tyske styrkene i Norge var ubeseiret og Böhme ønsket å få returnere til Tyskland med sine våpen og utstyr, de allierte avslo dette. Britiske fallskjermsoldater (1. airborne divison) og norske fallskjermsoldater ankom flyplassene ved Oslo og Stavanger fra 9. mai. Straks etter Böhme hadde overgitt seg kom hjemmestyrkene med 40.000 soldater frem fra skjulestedene for å bidra til vakthold. Polititroppene på 12.000 kom fra Sverige 10. mai. De tyske offiserene fikk beholde sin pistoler. Thorne lykkes med å få Wehrmacht til å gjennomføre kapitulasjonsbetingelsene.

Den 22. mai flyttet Thorne og hans stab inn i Villa Grande etter at Maria Quisling var blitt kastet ut.Arve Juritzen, Quisling Privat – Kapittel 13 Selvmordstanker, side 234 Fra denne perioden frem til juni regjerte han offisielt Norge, noe som var i strid med Nygaardsvold–regjeringens ønsker. Etter en drøy måned gav Thorne den 7. juni tilbake makten til den hjemvendte kong Haakon VII.Noregur.is – Norges historie, Norge og frigjøringen (Besøkt 3. januar 2009) Utover sommeren hadde han hovedansvaret med å sende tyske krigsfanger hjem til Tyskland, før han den 31. oktober forlot Villa Grande og dro tilbake til England. I oktober var general Thorne også i kontakt med Maria Quisling i forbindelse med hennes brev hvor hun tryglet han om hjelp til hennes sak angående rettssaken mot Vidkun Quisling, noe han høflig avslo.Arve Juritzen, Quisling Privat – Kapittel 13 Vidkun Quislings siste dager, side 250

Etter andre verdenskrig Thorne spilte en rolle i kulissene i gjenreisningen av det norske forsvaret. Den såkalte Treårsplanen for forsvaret bygget i stor utstrekning på en rapport Thorne høsten 1945 utarbeidet på oppfordring fra statsminister Einar Gerhardsen og forsvarsminister Oscar Torp. Særlig nært var kontakten med Jens Christian Hauge, som ble forsvarsminister i november 1945.Olav Njølstad (2008), Jens Christian Hauge: Fullt og helt, side 300-303 Siden dro Thorne tilbake til England hvor han trakk seg tilbake fra militær tjeneste hos British Army i april 1946. Han skulle likevel ikke forlate den militære karrieren helt da han på begynnelsen av 1950-årene ble valgt som leder av et utredningsarbeid på vegne av det norske forsvarsdepartementet. I mange år var han også formann i The Anglo Norse Society og var aktivt med i en rekke frivillige organisasjoner i nærheten av hans bosted i Reading. Som følge av sin militære karriere fikk han flere dekorasjoner, fra både Polen, USA, Storbritannia og Norge.Unithistories.com – British Army Officers 1939-1945, Thorne Andrew (Besøkt 3. januar 2009)

Dekorasjoner 1916 – Distinguished Service Order, med tilsammen to bånd 1919 – Companion of the Order of St Michael and St George 1939 – Companion of the Order of the Bath 1940 – Knight Commander of the Order of the Bath 1943 – Order Odrodzenia Polski, kommandør 2. klasse 1945 – Commander of the Legion of Merit 1946 – St. Olavs Orden, storkors

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker NorgesLexi.com – Norsk Krigsleksikon – Leksikonoppslag over Thorne, Andrew Scotsatwar.com – Biografien til Andrew Thorne

Kategori:Britiske generaler Kategori:Briter fra første verdenskrig Kategori:Briter fra andre verdenskrig Kategori:Order of the Bath Kategori:Distinguished Service Order Kategori:Storkors av St. Olavs Orden Kategori:Ordenen Polonia Restituta Kategori:Personer fra Sevenoaks Kategori:Offiserer i British Army