Renato Raffaele Martino (1932–2024) var italiensk kardinal, med mange års virke som pavelig diplomat blant annet ved FN i New York, og tilknyttet kurien i Vatikanet.
Liv og virke Prest Martino ble presteviet i 1957 av Salernos erkebiskop Demetrio Moscaro.
Han tok doktorgrad i kirkerett og ble tilknyttet det pavelige diplomati i 1962 og tjenestegjorde i Nicaragua, Filippinene, Libanon og Brasil.
Erkebiskop, pavelig sendemann til Thailand, Laos, Malaysia og Singapore (og senere Brunei) Den 14. september 1980 ble han utnevnt til titularerkebiskop og til stasjonssjef ved en pavelig utenriksstasjon som dekket Thailand, Laos, Malaysia og Singapore. Han ble bispeviet den 14. desember 1980 av kardinal Agostino Casaroli; medkonsekrerende var kurieerkebiskop Duraisamy Simon Lourdusamy, og erkebiskop Gaetano Pollio P.I.M.E. av Salerno.
Ansvarsfeltet var i største laget, og ble større i 1983 da også Brunei ble medtatt.
Pavestolens permanente observatør ved FN I 1986 ble han pavens permanente observatør ved FN i New York, en stilling han hadde i 16 år.
Han var i stillingen under USAs invasjon av Panama, da president Manuel Noriega søkte tilflukt ved Den hellige stols nuntiatur (Vatikanets ambassade) i landet.
I 1991 motsatte han seg den amerikanskledede invasjonen av Irak og ble senere kritisk til statlige sanksjoner mot Irak. I 1992 deltok han på FNs miljøkonferanse i Rio de Janeiro, og talte om «den menneskelige persons sentralitet».
I juni 1994 krevde erkebiskop Martino i FN at det ble opprettet «en trygg havn» for tutsiflyktninger i Rwanda for å redde over liv i Kabgayi.
Erkebiskop Martino var pave Johannes Paul IIs offisielle representant ved Den internasjonale konferanse om befolkning og utvikling i 1994, og han hadde som oppgave å forsvare Kirkens anti-abortlære foran en europeisk-amerikansk blokk som sterkt støttet tilgang til abort. Erkebiskop Martino var i stand til å finne støtte fra latinamerikanske og arabiske land som var motstandere av provosert abort, og Kairo-konferansen var til syvende og sist ikke entydig.
Senere i 1995 deltok han på Verdenskonferansen om kvinner i Beijing, og gjentok pave Johannes Pauls posisjoner i hans brev til kvinner. Han var på et diplomatisk oppdrag til Côte d'Ivoire for å avgjøre tvister der.
Kurien I 2002 ble han kalt til Vatikanet der han ble president for Det pavelige råd for rettferdighet og fred (Iustitia et Pax).
I november 2003 anbefalte han bruk av genetisk modifiserte organismer (GMO) for å bekjempe sult i verden på en konferanse som han hadde organisert for å vurdere de moralske sider ved GMO, som uroet kritikere som var bekymret for risikoer de kunne representere for miljø og helse.
Kardinal I 2003 ble han kreert til kardinal av pave Johannes Paul II, og i 2014 etterfulgte Jean-Louis Tauran som kardinalprotodiakon, den fremste i den laveste av de tre kardinalgruppene, kardinaldiakonene.
I mars 2006 ble kardinal Martino prefekt for Det pavelige råd for den pastorale omsorg for migranter og reisende.
Kardinal Martino uttalte seg tidvis om verdenspolitiske hendelser. Etter at dødsdommen mot Saddam Hussein ble forkynt, bad Martino om nåde for ham. Han gjentok også sitt standpunkt at den amerikanskledede invasjonen av Irak i 2003 var et feilgrep.
I november 2006 kalte Martino Bush-administrasjonens planer om å bygge ytterligere 700 miles med gjerde langs grensen mellom USA og Mexico for «et umenneskelig program». Han sa også at muslimer i Europa bør respektere lokale lover som begrenser bruken av visse typer slør. Han sa: «Det virker elementært for meg, og det er helt riktig at myndighetene krever det». Han sa at de «må respektere tradisjonene, symbolene, kulturen og religionen til landene de flytter til».
Den 14. juli 2007 oppfordret kardinal Martino katolikker til å ikke støtte Amnesty International (AI) etter at organisasjonen i april mente at adgang til abort var en menneskerettighet. AI bestemte seg for å betrakte abort til en «menneskerettighet», og ville presse på for legalisering av abort i de land som forbyr abort. Amnesty-avgjørelsen ble beskrevet som et svik mot organisasjonens oppdrag av kardinal Renato Martino. I et intervju med National Catholic Register den 14. juni sa han at da Benenson grunnla Amnesty, var oppdraget klart: «å vitne om alle menneskers umistelige rettigheter», og det inkluderte de ufødte. «Å gjøre kulturen mindre følsom for abort er en del av abortmotstandernes lobbyvirksomhet. Det er vanskelig å tro at Amnesty har gitt etter for presset fra denne lobbyen.» Hvis Amnesty fortsetter, sa Martino at «individer og katolske organisasjoner må trekke tilbake sin støtte».Amnesty International defiant on pro-abortion stand, ridicules Catholic criticism, catholicnewsagency.com. 2007-07-29. lest 2025-05-17.
I en tale vedrørende Gazakrisen i 2008–2009 sa kardinalen «Defenseless populations are always the ones who pay. Look at the conditions in Gaza: more and more, it resembles a big concentration camp. … If they can't come to an agreement, then someone else should do it (for them). The world cannot sit back and watch without doing anything. We Christians are not the only ones to call this land 'holy', Jews and Muslims do so too. The fact that this land is the scene of bloodshed seems a great tragedy.»
Vatikanet distanserte seg for konsentrasjonsleir-analogien.
Han sa videre: «I say that the conditions people are living in there should be looked at: surrounded by a wall that is difficult to cross, in conditions contrary to human dignity. What is happening during these days is horrible. But when I speak, may people take into account the whole of what I say.»
Han sa at begge parter er «skyldige» og at det er «necessary to separate them, like two fighting siblings» og tvinge dem til å forhandle.
Martino oppviste stor interesse for biler, og utarbeidet De ti bud for bilførere, som Vatikanet fremla den 19. juni 2007. Han samarbeidet med Fédération Internationale de l'Automobile.
Død Kardinal Renato Martino døde i Roma i en alder av 91 år den 28. oktober 2024.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828 Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833–1903) *1871 Pave Pius X (1835–1914) *1884 Pave Benedikt XV (1854–1922) *1907 Pave Pius XII (1835–1958) *1917 Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884–1972) *1937 Pave Paul VI (1897–1978) *1954 Kardinal Agostino Casaroli (1914–1998) *1967 Kardinal Renato Raffaele Martino (1932–2024) *1980
Referanser
Eksterne lenker Fyldige kardinalsbiografier på norsk – katolsk.no Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
Kategori:Italienske katolske biskoper Kategori:Italienske katolske biskoper utenfor hjemlandet (sendemenn) Kategori:Italienske katolske biskoper i den romerske kurie Kategori:Italienske kardinaler Kategori:Personer fra Salerno Kategori:Pavelige nuntier Kategori:Ambassadører til Thailand Kategori:Ambassadører til Laos Kategori:Ambassadører til Malaysia Kategori:Ambassadører til Singapore Kategori:Ambassadører til Brunei Kategori:FN-ambassadører Kategori:Linjen Rebiba