thumb|Willmannsveita i Trondheim vinterstid, sett i retning nord med Dronningens gate for enden. Veit (norrønt veit, av veita, «lede vann i grøft»)Oppslagsordet «veit» i side 973 i Hjalmar Falks Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprogOppslagsordet «veit» i side 855 i Alf Torps Nynorsk etymologisk ordbok betyr egentlig «grøft» eller «renne»,Gunnarsjaa, Arne; Arkitekturleksikon: «veit» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2023 fra men brukes ofte som navn eller del av navn på bakgater og smug (smau).
En veit var sammen med stræti (= strede, jfr engelsk street<ref>[https://www.etymonline.com/word/street «street», etymonline.com]</ref>) og «allmenning» en type gate i norske middelalderbyer. Stræti var langgater som gikk parallelt med sjølinjen, med tverrgående forbindelser fra gaten til sjøen. De tverrgående forbindelsene var enten brede allmenninger eller smale veiter eller smug. Ifølge Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 skulle stræti'' minst ha en bredde på 12 alen (5,69 m), allmenningene 8 alen (3,79 m) liksom landeveiene, og veitene 3 alen (1,42 m).«Branngangene i Drammen» «Dråpefall» var takdryppet fra eiendommene som viste hvor grensen gikk mellom eiendommene.«dråpefall», ''NAOB
Veiter i TrondheimHistorisk litteratur om Trondheim: Trondheim i 1000 år: Erling Paasche: Historisk Guide, Veitene - Middelalderens gatenett i Trondheim (Trondheim kommune, 1983)
I Trondheim finnes det flere veiter, hvor flesteparten av disse befinner seg i Midtbyen, men delvis også ved Bakklandet og Ila henholdsvis øst og vest for sentrum. Flere av disse har sin opprinnelse fra middelalderen, men enkelte er også et resultat av for eksempel reguleringsplaner etter bybranner.Terje Bratberg, Trondheim byleksikon (2008) s. 609.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker Kart, veiter i Trondhjem
Kategori:Veier Kategori:Byplanlegging i Norge Kategori:Grunneiendom Kategori:Tingsrett Kategori:Bergens historie Kategori:Oslos historie Kategori:Trondheims historie Kategori:Tønsbergs historie Kategori:Norges veihistorie