thumb|right|Åmot kirke i Nord-Torpa Torpa (tidligere også skrevet Torpen) er et bygdelag og en tidligere selvstendig kommune (fra 1. januar 1914 til 1. januar 1962) i Oppland fylke. Området er i dag en del av Nordre Land kommune.
Geografi Området utgjør den nordlige delen av Nordre Land kommune. Torpa grenser mot kommunene Etnedal og Nord-Aurdal i vest, Gausdal i nord, Lillehammer og Gjøvik i øst, samt mot resten av Nordre Land kommune, etter den gamle kommunegrensen, i sør. Torpas totale areal er på vel 561 km², og omtrent halvparten av dette er produktiv skogsmark.«Torpa herred» av Arve Frøisland i Norske gardsbruk : Oppland fylke. 4-5 2 : Hadeland, Land og Toten, Forlaget Norske gardsbruk, Oslo 1957. Side 900. Ca. 80 % av arealet i Torpa ligger over 600 moh.
Torpa deles normalt inn i tre hovedbygder: Vest-Torpa, Aust-Torpa og Nord-Torpa.
Veinett Fra kommunesenteret Dokka går det to parallelle veier mot Torpa. Fylkesveg 193, over Vest-Torpa (oljegrus uten gul midstripe), og den noe mer påkostede fylkesveg 250.
Fylkesvei 250 er hovedveien fra Dokka til Lillehammer og ender til slutt opp ved E6, i Vingrom, 6 km sør for Lillehammer. Veien leder forbi, og gjennom deler av Aust-Torpa. Omtrent 17 km fra Dokka, begynner Nord-Torpvegen (Fylkesvei 186 (Oppland). Denne leder opp forbi avstikkeren til Vest-Torpa, mot Fagerlund handel hvor veien igjen deler seg opp mot Synnfjell/Spåtind (Synfjellvegen) (Fylkesvei 196 (Oppland) før den fortsetter til Hugulia.
Vest-Torpvegen (Fylkesvei 193 (Oppland), som går fra Dokka, er 19,3 km lang. Den passerer over nedre del av Vest-Torpa, og over Dokkaelva ved Grønvold sag og mølle før den ender ved Veisten. Vest-Torprunden (Fylkesvei 194 (Oppland) er en 13,9 km lang slynge rundt Vest-Torpa, til/fra Vest-Torpvegen. Fra Harstad over Ulsakerbygda, før den ender i Sjåheimskrysset. Vest-Torprunden har også avstikkere for kjøring til jakt- og fiskeområdene vest i Vest-Torpa.
Bruer
Av mange bruer i Torpa er Flattum bru en brutype som det ikke finnes mange igjen av nå til dags. Brua er ei fagverksbro bygd i treverk med takoverbygg. På mindre trebruer var det helt vanlig med takoverbygg, da dette jo forlenget levetiden på brua betraktlig.
Her er noen av de andre bruene i Torpa: Grønvold bru (nye), Grønvold bru (gamle), Kjøljua bru (nye), Kjøljua bru (gamle), Valhovd bru.
Kirkelig inndeling Torpa er en del av Nordre Land prestegjeld, i Hamar bispedømme.
Torpa har to sogn: Torpa (Aust- og Nord-Torpa), med Åmot kirke og Kinn kirke, og Lunde (Vest-Torpa), med Lunde kirke.
Historie
Romersk jernalder (1-400 e.Kr.) Dette er dateringen på gravhaugen på Nordre Lunde på Vest-Torpa. Dette er en kvinnegrav hvor det bl.a ble funnet ravperler fra Østersjøen. 1337 - Bispevisitas. Torpa har hele to kirker, Ulensaker kirke på Vest-Torpa og Kinn stavkirke på Aust-Torpa«Lunde Kirke 225 år» av Tormod Grønland, 1994 1350 - Svartedauden har herjet, og av de vel 80 gardene i Torpa er det bare bosetning på Kinn og to Finni bruk på Aust-Torpa, samt Ommelstad og Garder på Vest-Torpa. Resten ligger øde etter pesten. 1480 - Bispevisitas. Torpa har fortsatt to kirker; men den ene av dem, Ulensaker kirke, begynner å bli litt medtatt grunnet dårlig vedlikehold under svartedauen. 1528 - Hele Torpa hadde fortsatt 5 gardsbruk dette året. 1554 – Bispevisitas. Kinn stavkirke står fortsatt, som eneste kirke i Torpa. 1588 - Hele Torpa hadde 12 gardsbruk. Hele Nord-Torpa og Øverbygda ligger øde ut 1500-tallet. 1630 - Ny-Gaal gavekirke blir oppført på Vest-Torpa. Vest-torpingene er nemlig lei av å gå den opp til to mil lange kirkeveien til Kinn stavkirke i dyp snø vinterstid, og har samlet inn penger til ny kirke. Kirken er en firkantet tømmerbygning. Det har vært trodd at denne kirken ble bygget i 1669, men Ødegaard påviser at det rette året skal være ca 1630.Ødegaard, 2002, side 38 1723 - Tilsammen i Torpa har det nå blitt 82 garder og husmannsplasser. 1751 – Kinn stavkirke blir ombygd til korskirke. 1769 - Lunde kirke blir oppført som korskirke på Vest-Torpa og erstatter tidligere Ny-Gaal kirke, som har blitt temmelig forfallen. 1817 – Kinn kirke er i så dårlig forfatning at den blir revet og solgt på auksjon. 1823 - Den nye hovedkirken Aamot kirke i Nord-Torpa står ferdig. 1837 – Fra nå av lå Torpa i Land formannskapsdistrikt. 1847 – Land ble delt i Søndre- og Nordre Land formannskapsdistrikt. Torpa ble da del av Nordre Land. 1866 – 25. januar; Land prestegjeld deles tilsvarende de nye Landkommunene – Torpa blir en del av Nordre Land prestegjeld. 1881 - Avisa Torpingen utgis for første gang. 1895 - Meteorologisk institutt opprettet målestasjon på Røste (615 moh.) i Nord-Torpa. 1901 - 26. april ble Sør Lunde på Vest-Torpa innkjøpt til pleiehjem (gamlehjem) av Nordre Land kommune. Her var det pleiehjem til 1962. 1914 – 1. januar ble Nordre Land delt ved at Torpa ble skilt ut som egen kommune med 2 219 innbyggere. 1917 - Nordre Land kommunes andel av Lunde pleiehjem blir overført til Torpa kommune 3. juli 1917. 1918 – Spanskesyken herjer i Torpa og krever mange dødsfall. 1926 - 27. januar startet Torpa Dampysteri (meieri) opp. Der var det drift til 1961, da det ble slått sammen med Dokka Meieri. 1926 - Grønvold bru åpner dette året 1928 - 26. oktober ble Torpa kommune satt under administrasjon på grunn av alt for høy kommunegjeld. 1934 – Ved kommunevalget blir Arve Frøisland første og eneste demokratisk valgte ordfører fra Nasjonal Samling. 1956 - 14. september ble vegstrekningen fylkesvei 250 fra Torpa til Vingrom over Vingromsåsen åpnet. Dette skjedde etter tilsammen 22 års planlegging..
1956 - 16. september ble Kinn kirke (Nordre Land) på Aust-Torpa innviet. 1962 – 1. januar ble Torpa og Nordre Land kommuner, samt Tranlia krets og eiendommen Store Røen i gamle Fluberg kommune slått sammen til den nye Nordre Land kommune. Torpa hadde ved sammenslåingen 2 620 innbyggere. 1968 – Torpa barne- og ungdomsskole åpner som en sentralskole for Torpa og erstatter grendeskolene i de forskjellige kretsene i bygden. 1989 - Torpa kraftverk ble satt i drift. 1990 - Kjøljua kraftverk ble satt i drift. 1996 - I januar blir Siri Sunde, som den første åpent lesbiske prest, ordinert i Åmot kirke og tilsatt som kapellan i Torpa. 2006 - Grytfossen kraftverk ble satt i drift. 2012 - Lauvlielva kraftverk ble satt i drift.
Kultur Torpa Skytterlag hadde en stor og aktiv skiskyttergruppe fra ca.1970 til 1990. De hevdet seg godt i Samlagsmesterskap(Kretsmesterskap) samt Norgesmesterskap i mange år. Tor Svendsberget som ble Verdensmester for junior i 1967 og 1968 er født i Aust-Torpa i 1947. Svein Engeli, Kjell Magne Tangen, Erik Finstuen og Tom Lium har alle NM-medaljer og mange kretsmesterskap. Ottar Tangen ble junior norgesmester på ski i 1953.
Skole Torpa barne- og ungdomsskole som ligger på Aust-Torpa dekker Torpa og tar elever fra 1. til 10. klassetrinn. Skolen ble tatt i bruk i 1968. Den erstattet de åtte gamle grendeskolene i Torpa. Disse var todelte, og elevene hadde skole annenhver dag. Første, andre og tredjeklasse sammen en dag. Neste dag var fjerde, femte, sjette og sjuendeklasse sammen.
Barnehage Torpa barnehage er lokalisert på tre steder. Til sammen er det seks avdelinger med til sammen 100 plasser. Størst er Mariringen,, som ligger på byggefeltet ved siden av skolen på Aust-Torpa. I tillegg er Solheim i Nord-Torpa, og Lundhaug på Vest-Torpa. (Lundhaug ble nedlagt 2019.) Begge de to siste holder hus i de gamle grendeskolehusene.
Folketallsutviklingen i Torpa Folketallet i Torpa har fra midten av 1800-tallet helt til de siste 50 år holdt seg forbausende stabilt. Dette til tross for spesielt stor utvandring på slutten av 1800-tallet. Her ser vi litt av utviklingenØdegaard, Svein-Erik: Boka om Land IX - Torpa A. Side 60. Nordre Land Kommune (2002). ISBN 82-91525-02-1:
1666: 440 Innbyggere er det antatt bodde i Torpa. Tellingen viser 190 menn, kvinner ble ikke telt. Kvinnene pluss vanlig feilmargin gir oss dette tallet. Det var til sammen 58 gårder i Torpa som disse bodde på dette året.
1769: 989 Innbyggere
1801: 1212
1846: 2121
1875: 2341
1900: 2256
1914: 2219
1930: 2456
1960: 2704
1962: 2620
2000: 2038
Ordførere i Torpa 1914–1961 Listen gjelder folkevalgte ordførere. Torpa hadde faktisk den første og eneste demokratisk valgte ordfører for Nasjonal Samling, Arve Frøisland som satt i perioden fra 1935 - 1937.Ødegaard, 2002, side 36-37 Da krigen brøt ut i 1940 var det derimot Bondepartiets Birger Snilsberg som var ordfører. Men 21. desember 1940 ble det bestemt at alle folkevalgte ordførere over hele landet skulle bli avsatt og erstattet med lokale NS-medlemmer utpekt av tyske styresmakter.Ødegaard, 2002, side 38 I Torpa ble Kristian Erstad utpekt, og tok over som ordfører fra 3. januar 1941. I 1945 da vi igjen var herrer i eget land, tok de avsatte ordførere opp igjen sine verv.
1914-1922 - Nils Eng (Småbrukernes og Arbeidernes liste)
1923-1925 - Chr. C. Jøranli (Bondelaget, fra 1925 kalt Bondepartiet)
1926-1928 - Amund Stadsvoll (Småbrukernes og Arbeidernes liste)
1929-1931 - Kristian Stadsvoll (Bondepartiet)
1932-1934 - Birger Snilsberg (Bondepartiet)
1935-1937 - Arve Frøisland (Nasjonal Samling)
1938-1940 - Birger Snilsberg (Bondepartiet)
1941-1945 - Kristian Erstad (Innsatt av Nasjonal Samling)
1945-1946 - Birger Snilsberg (Bondepartiet)
1946-1951 - Amund Ødegård (Arbeiderpartiet)
1952-1959 - Arne Sandbakken (Arbeiderpartiet)
1960-1961 - Nils Herm. Sundby (Arbeiderpartiet)
Se også Liste over ordførere i Nordre Land
Bureising thumb|right|Stubbebryteren var et av bureisernes viktigste hjelpemidler Bureising vil si at man rydder og dyrker opp jorda, samt bygger opp husa som trengs. Med andre ord så kan man jo si at all dyrket mark er et resultat av bureising. I tida før andre verdenskrig var det så godt som ingen tekniske hjelpemidler, bortsett fra stubbebryter. Ellers ble jorda oppdyrket med hest og håndmakt.Men det var i tida etter første verdenskrig at myndighetene fikk en påminnelse om at det var viktig å være mest mulig selvforsynt med mat. Staten begynte i 1918 å gi direkte støtte til nydyrking av jord. Selskapet Ny Jord ble dannet i 1915 for å administrere ordningen. I 1920 kom tilskuddsordningen som i hovedtrekk besto fram til slutten av århundret.
I Torpa«Bureising som utveg» av Olav Moen, 1988 ble det i perioden 1921 til 1955 bygd opp 85 nye bureisingsbruk. I Oppland var det bare i Snertingdal at det var flere bureisingsbruk (92 stk). Totalt i Oppland ble det i perioden innvilget 1353 bureisingsbruk. Da den økonomiske situasjonen strammet seg til utover i 1920åra fikk bureising en stor betydning for å holde en sterkt økende arbeidsløyse fra livet. I 1935 fikk en bureiser maksimalt tilskudd til uthus på 1800 kr. Til våningshus var tilskuddet 500 kr. For oppdyrking av jorda var tilskuddet i 1935 på 40% av en øvre kostnadsgrense på kr 360.- pr dekar. I Torpa ble det innvilget tilskudd til 15 bureisningsbruk i 1921-25. Bare 4 bruk i 1926-30. I tiåret 1930-40 (de harde trettiåra) hele 48 bruk. Etter 1940 var det tilsammen 18 bruk.
I trettiåra var det stor arbeisledighet og vanskelige forhold i Torpa. Derfor var pågangen etter bureising stor, da dette for mange ble sett på som eneste mulighet for å greie seg. I Torpa var samtlige bureisingsbruk enkeltstående bruk og ikke på egne bureisingsfelt, som i mange av de andre kommunene i Oppland.
Randsfjordkonflikten i Torpa Randsfjordkonflikten«Dokka, brøttning og brøttningsfolk gjennom tidene» av Gudmund Moren, 1990 var den lengste og hardeste av arbeidskonfliktene i mellomkrigsåra. Den var mellom skogeiere og skogsarbeidere. Bakgrunnen var at tømmerprisene gikk kraftig ned utover 1920-tallet. I 1920 ble en kubikkmeter sliptømmer av gran betalt med kr 51.03.- I 1921 var prisen kr 21.20.- og i 1931 var prisen bare kr 11.-