Kautokeino er et tettsted og en kommune i Finnmark i Nord-Norge. Kommunen ligger på Finnmarksvidda og grenser til Finland (Enontekis i sør og sørvest og Enare i sørøst), og i Norge til Nordreisa i vest, Kvænangen i nordvest, Alta i nord og Karasjok i øst. Kautokeino er landets største kommune i areal, nesten like stor som de to neste til sammen, og omtrent en fjerdedel av Danmarks areal. Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet Kautokeino.
Opprinnelsen til den norske navneformen Kautokeino og den kvenske/finske formen Koutokeino er det nordsamiske navnet Guovdageaidnu; disse er forskjellige skrivemåter for det samme navnetHelander, Kaisa Rautio: «Muhtin fuomášumit báikenamaid njálmmálaš ja čálalaš anus Norgga beale davimus Sámis». – Lars Magne Andreassen (red.), Samiske landskapsstudier. Dieđut 5/2004: 72–86.. Den nordsamiske og den norske navneformen er likestilt. Kautokeino regnes som det kulturelle hovedsetet for det nordsamiske området, og rundt 90 % av innbyggerne snakker nordsamisk.Fakta om samiske språk regjeringen.no, besøkt 29. mai 2018 Kautokeino var den første og lenge den eneste kommunen i Norge som likestilte samisk med norsk i offentlig forvaltning. Kommunevåpenet er en gullavvu med blå bakgrunn.
Kommunen er sete for en rekke samiske kultur- og utdanningsinstitusjoner. Den er den kommunen i Norge med størst andel registrerte i Samemanntallet i forhold til innbyggertallet og største reindriftskommune. Kautokeino har vært senter blant annet for Kautokeino-opprøret i 1852 og Alta–Kautokeino-utbyggingen.
Kautokeino kommune ble i 1987 en del av Tornedalsrådet.
I 2005 kom Kautokeino på UNESCOs verdensarvliste med Luvddiidčohkka og Muvravárri, to målepunkter i Struves meridianbue.
Geografi Kautokeino grenser i nord mot Kvænangen og Alta, i øst mot Karasjok og i vest mot Nordreisa. Mot sør grenser kommuner mot Enontekis og Enare kommuner i Finland. Tettsteder og bygder i kommunen er Kautokeino (Guovdageaidnu), Masi (Máze), Hemmogieddi/Stornes, Šuoššjávri, Økseidet (Ákšomuotki), Láhpoluoppal, Siebe, Áidejávri, Soahtefielbma og Ávži. Det finnes ca. 10 000 fiskevann innenfor kommunegrensene. Kommunen er Norges største i utstrekning, og er nesten dobbelt så stor som Norges nest største kommune, Karasjok. Med sine nærmere 10 000 kvadratkilometer er Kautokeino større enn to av landets fylker. Det høyeste punktet i kommunen er fjellet Mollejus, med en topp som rager 974,5 meter over havet, på grensa mot Nordreisa kommune i vest.
Demografi mini|Kautokeino sentrum høyre|mini|Kautokeino Innbyggerantallet i Kautokeino kommune var 2848 i 2024. Det bodde mennesker i Kautokeino tettsted per 1. januar . I Masi, som ligger mellom Kautokeino og Alta. bor det nærmere 400 mennesker. 90 % av kommunens innbyggere er samiskspråklige. 763 av innbyggerne er mellom 0 og 19 år.
Tabellen under viser befolkningen i Kautokeino kommune 1. januar hvert år fra 1951 til 2022. +ÅrInnbyggere per 1.1ÅrInnbyggere per 1.1ÅrInnbyggere per 1.11951155919752791199931211952158619762802200030681953160119772817200130761954163119782810200230521955167019792845200330221956171019802855200430021957176519812859200529971958179819822922200629981959182919832909200729651960186319842960200829471961194619852925200929711962197019862925201029491963203519872893201129351964209319882907201229271965215519892930201329231966220919902953201429311967226919912963201529141968231719923011201629561969239919933080201729381970250719943110201829461971257819953141201929241972258319963162202029101973267219973176202129201974271719983140202228772023284720242848
Stedsnavnet Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk, og heter offisielt Kautokeino kommune på norsk og Guovdageainnu suohkan på nordsamisk. Det samiske navnet Guovdageaidnu betyr «midtveis» eller «den midtre vegen», og kan komme av at det er like langt fra Kautokeino til Alta (gammel markedsplass), til Karesuando i Sverige, til Nordreisa i Troms og til Karasjok.
Det norske navnet Kautokeino og det finske/kvenske ‘’Koutokeino’’er lånt fra samisk.Heikkilä 2014: 260‒261. Betydningen «midtveis» kan også komme av avstanden mellom Tornedalselva eller Ounasjoki via Palojoki til Finnmarkskysten, eller at det fra gammelt av var den midtre vegen mellom Finland og Ishavet. Forleddet Guovda- er brukt i namn som Guovdavárri «fjellet i midten» og guovdajohtolat «flytteleia i midten», og navnet finnes også i sørsamisk goevte-geajnoe «midtveis».https://www.ruijan-kaiku.no/alattion-alkupera-opprinnelsen-til-navnet-alta/Norsk stadnamnleksikon, Guovdageaidnu Det finnes også andre teorier om opprinnelsen til navnet, blant annet at det viser til et sted der det vokser sennegras.
Politikk
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Kautokeino.
Kommunestyrevalget 2023
Historie
Istiden Området der Kautokeino tettsted ligger ble isfritt for omtrent 10500 år siden. Den nordlige delen av dagens Kautokeino kommune ble isfritt først, omtrent 500-800 år før Kautokeino tettsted. Innlandsiden trakk seg sørover før den forsvant helt fra Nordkallotten for 9600 år siden, sist i Sarek i Sverige
Steinalderen I Kautokeino finnes det spor etter menneskelig aktivitet som strekker seg 7000-9000 år tilbake i tid. Ved Kautokeino kirke er det funnet pilspisser hvor dateringen strekker seg over et stort tidsrom. De eldste pilspissene dateres til 5000-7000 år f.kr, mens de yngste dateres til 1000-2000 år f.kr. I 2020 gjorde Universitetet i Tromsø arkeologiske utgravninger ved Gáidnomanjávri I Kautokeino, omtrent 300 meter nordøst av kirken. Der ble det gjort funn av blant annet brente beinrester, hvor de eldste ble datert til 4846-5009 f.kr.
I Juntevađđa, ca 10 kilometer nord for Kautokeino, ble det i 2018 gjort arkeologiske utgravninger. Resulatatene fra prøvene viser at det har vært menneskelig aktivitet i området som er blitt datert tilbake til 5560-5520 år f.kr. Blant annet ble det identifisert beinrester av reinsdyr.
Jernalderen Junttevađđa har spor etter menneskelig aktivitet som strekker seg over en lang tidsperiode. Arkeologen Povl Simonsen gjorde i 1967 utgravninger ved Junttevađđa, der han avdekket totalt 10 steinrøyser som lå i rekke med mellom 5 og 13 meters mellomrom. Han fant trekulllag i steinrøysene, og mente dette var branngraver. Disse steinrøysene er datert til omtrent 1050 e.kr. Senere forskning har imidlertid konkludert med at det ikke er branngraver, men solide ildsteder tilknyttet teltboplasser som er blitt benyttet av den samiske befolkningen.
Perioden 1550–1751 Frem til 1751 var Kautokeino en del av Sverige.
Det finnes lite skriftlig kildemateriale om Kautokeino fra før omkring 1550. Fra 1553 begynte Gustav Vasas fogder systematisk beskatning av samene i Kautokeino området. Det eksisterer skattelister fra 1553 til 1608, bortsett fra for året 1565. I tillegg finnes det en oversikt over manntall og regnskapsliste for 1553. Peter Lorenz Smith skriver i boken Kautokeino og Kautokeino lappene: en historisk og ergologisk regionalstudie fra 1938 at «lappbyen» i Kautokeino hadde 8 personer i skattemanntallet i 1553. I dag brukes uttrykket siida for det det Smith kalte «lappby». Han anslår videre at det totalte innbyggertallet i Kautokeino siidaen til 48 mennesker basert på en antakelse på 6 personer per hushold. I det svenske skatteregnskapet fra 1553 kalles Kautokeino for Kwothekyla byen. Smith mener det kan være en sammensettng av ordene goahti (samisk for en større lavvo) og kylä (kvensk og finsk for grend). Siidaen lå på Goahtedievva, som ligger i nærheten av dagens Kautokeino kirke. Funn helt fra steinalderen til vår tid viser at området har vært påvirket av menneskelig aktivitet i 9000 år. +Skatteytere i Kautokeino-siidaen i 1553NavnSkatt betaltPedher Arensson3 reinskinnOluff Persson3 reinskinnGerall Jonsson3 reinskinnNils Olsson3 reinskinnOluff Nilsson3 reinskinnÆuart Arensson3 reinskinnAndhers Jonsson3 reinskinnSombe Olsson3 reinskinn I tillegg til siidaen i Kautokeino lå det innenfor dagens Kautokeino kommune også en siida ved Lahpojávri. I 1553 var det der 6 personer i skattemantallet og med Smiths antakelse om 6 personer per hustand et innbyggertall på 36 personer.
Den første presten som holdt gudstjeneste i Kautokeino var Johannes Jonæ Tornæus fra Övertorneå. Dette skjedde i 1641. Gudstjenesten ble avholdt i en liten tømmerkoie som nettopp var satt opp. Det skal ha vært Kautokeinos første trebygning. I dag er resten av denne tømmerkoien bevart i Kautokeino museum. I 1674 ble Kautokeino prestegjeld opprettet.
Den første fastboende presten var svenske Amund Isaksen Curtelius. Han overvintret i Masi fra 1674 til 1675. Han ble etterfulgt av Johan Tornberg. I 1682 ble han igjen etterfulgt av sin bror, Anders Nicolai Tornensis. Tornensis fikk bygget prestegård i Kautokeino og startet bygging av Kautokeino gamle kirke i 1701. Kirken ble innviet 11. februar 1703 og fikk navnet «Hellig Karls kirke». Frem til slutten av 1600-tallet, før prestene slo seg ned, besto befolkningen i Kautokeino området av flyttsamer. Gamle Kautokeino kirke var innviet som kirke i 241 år og 296 dager før den ble brent ned av den tyske okkupasjonsmakten 3. desember 1944, og var da Finnmarks eldste protestantiske kirke.
Adolf Steen skriver i boken Kautokeinostudier at reindriftssamene begynte å få faste vinterboplasser først på 1740-tallet. Dette ble nødvendig pga. økning i både folk og reinsdyr.
Perioden 1751–1899 I 1752 var kyrokherde Johan Björkman registrert som den eneste fastboende i Kautokeino. I 1756 ble det oppgitt at det fantes tre fastboende familier på kirkestedet: Matz Hinderson Hetta og hans familie, klokker Michel Andersson Kemi og hans familie og Olaff Andresson Torenensis og hans familie. Reindriftsamene rundt Kautokeino levde en nomadisk tilværelse og fulgte reinens vandringer.
Innbyggertall 1745 P.L Smith vurderer i boken Kautokeino og Kautokeino lappene folketallet i det området som dekker dagens Kautokeino kommune til å være 481 personer i 1754, dette basert på kirkebøkene, som han vurderer til å være en ganske nøyaktig folketelling rett etter at Kautokeino ble en del av Norge i etter grensedragningen i 1751.
Innbyggertall 1801 Nellejet Zorgdrager skriver i boken De rettferdiges strid. Kautokeino 1852 at befolkning i Kautokeino i 1801 bestod av 402 flyttsamer og 54 bofaste samer, totalt 456 personer.
Innbyggertall 1845 I 1845 besto befolkningen av 647 flyttsamer og 85 bofaste, totalt 732 personer.
Fra 1837 til 1851 var Kautokeino del av daværende Kistrand kommune.
Russland forbyr reinflytting over grensen til Finland - stor utflytting fra Kautokeino 1852 stenges grensen til Finland for reinflytting. Dette medfører at mange reindriftssamer flytter fra Kautokeino, særlig stor er utflyttingen til Karesuando, men mange flytter også til Skjervøy. P.L Smith skriver i boken Kautokeino og Kautokeino lappene at 310 personer flyttet fra Kautokeino til Karesuando og Skjervøy mellom 1852 og 1889, med seg hadde de omtrent 25 til 30 tusen reinsdyr. Lars Jonsen Sikko var den første Kautokeino-samen som flyttet over til Karesuando i vinteren 1852/53 med flokken sin på 600 reinsdyr.Omtrent 60 personer anslås å senere å ha flyttet tilbake til Kautokeino.
Kautokeino-opprøret i 1852 I 1852 gikk en gruppe samer til angrep på representanter for den norske staten. Opprørerne ble overmannet av andre samer. To av opprørerne ble drept i denne kampen. Siden ble to av lederne henrettet ved halshugning. Opprøret er historisk enestående; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har ellers ikke ført til voldelige konflikter med tap av menneskeliv. Etter opprøret fulgte en periode med sterkere assimilering av det samiske folket i Norge.
Hendelsen har siden fått betegnelsen Kautokeino-opprøret.
Første samiske ordfører Ole Isaksen Hetta ble i 1859 den første samiske ordføreren i Kautokeino.
Den første utvandringen til Alaska i 1894