Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) var den norske regjeringens spesialorgan for forebygging av kriminalitet. Rådet ble etablert i 1980 etter initiativ av daværende justisminister Inger Louise Valle.
Rådet var administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, men var faglig uavhengig, det vil si at rådet selv bestemte hvilke saker det skulle behandle, og som vedtok hvilke felt i mandatet som skulle prioriteres.
Rådsmedlemmer ble oppnevnt i statsråd for tre år av gangen.
Rådet ble avviklet 30. juni 2015.
Tilsvarende myndigheter i resten av Norden Tilsvarende organ i Sverige heter Brottsförebyggande rådet, i Danmark Det Kriminalpræventive Råd og i Finland Rådet för brottsförebyggande.
Bakgrunn Det kriminalitetsforebyggende råd ble opprettet ved Kongelig resolusjon 24. oktober 1980. Dette var en oppfølging av stortingsmeldingen om kriminalpolitikkenStortingsmelding nr. 103 (1977-1978) Om kriminalpolitikken, lagt frem av regjeringen under ledelse av statsminister Oddvar Nordli (Ap)https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=ODNO i mai 1978.
Daværende justisminister Inger Louise Valle (Ap) var ansvarlig for stortingsmeldingen, som innebar et linjeskift i synet på straff.Dagbladet
I meldingen ble det foreslått å nedsette minstestraffen, oppheve dødsstraffen (som fortsatt kunne idømmes under krig), skape mer humane fengsler, heve den kriminelle lavalder, øke støtten til ofrene, opprette konfliktråd, innføre samfunnstjeneste, nedsette en straffelovkommisjon, endre sikringsreglene, styrke friomsorgen og få mer politi ut i folks nærmiljø. Alt dette er gjennomført i dag. Det ble også foreslått å etablere et kriminalitetsforebyggende råd som skulle arbeide for at kampen mot kriminalitet ble en del av den alminnelige politikken. Slike råd fantes allerede i Danmark[https://dkr.dk/ DKR.dk} og Sverige.BRA.se Norge fikk sitt råd i 1980.
KRÅD har bestått av et politisk oppnevnt råd og et sekretariat. Rådet ble utnevnt i statsråd for perioder på tre år. Medlemmene ble valgt på grunn av faglig bakgrunn og innsikt i kriminalitetsforebygging. Antallet har variert mellom ti og 21 medlemmer. Sekretariatets medarbeidere var først ansatt i Justisdepartementet, deretter i Politidirektoratet, før de i 2005 ble administrativt ført tilbake til Justisdepartementet. Antallet ansatte i sekretariatet har variert. Høyeste antall medarbeidere har vært syv. I 2015 var det fem. Rådet har vært uavhengig av den til enhver tid sittende regjering.
Justisminister Anders Anundsen (Frp) bestemte i 2015 at rådet skulle nedlegges. Den 31. oktober 2015 ble ansettelsesforholdet for sekretariatets medarbeidere avsluttet.
Til erstatning opprettet justisminister Anundsen fra 1. november 2015 Nasjonalt kompetansesenter for kriminalitetsforebygging, administrativt innordnet i Sekretariatet for konfliktrådene- Konfliktrådet og underlagt et tverrdepartementalt utvalg for kriminalitetsforebygging. Justisdepartementet presenterte dette som en styrking av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Kompetansesenteret fikk redusert antallet stillinger sammenliknet med Det kriminalitetsforebyggende råd, og budsjettet ble redusert med rundt 15 prosent.
Oversikt over rådsperiodene
Rådsperioden 1980–1984 Stortingsrepresentant Anne-Lise Bakken (Ap) ble rådets første leder. Rådet fikk oppnevnt 21 medlemmer. De kriminalitetsforebyggende rådene i Danmark og Sverige bisto med erfaringer og kunnskap i den første tiden.
Med økonomisk støtte fra Statens informasjonstjeneste ble rådets utadrettede arbeid i de første årene viet sikring av boliger mot innbrudd og tyveri- og helerivirksomhet. KRÅD brukte blant annet filmen Olsenbandens aller siste kupp for å få oppmerksomhet rundt heleri-kampanjen «Operasjon Merking». Den fikk i 1982 Norsk Ukepresses pris for beste samfunnsreklame. Aksjon Nabohjelp ble lansert i samarbeid med politiet som kjøpte en buss for å kjøre rundt i landet med stands og reklamemateriell. Ikke bare enkeltpersoner var i fokus for sikringsarbeidet. Det ble også gitt informasjon om så ulike felt som sikring av kirker og museer, våpen, ammunisjon og av verditransport.
Underutvalg
Sikringsteknisk utvalg Forskningsutvalg
Kampanjer og arbeidsoppgaver
”Operasjon merking” Helerikampanjen Informasjon om årsaker til kriminalitet Den kulørte ukepressens fremstilling og behandling av kriminalstoff Rehabilitering til arbeidslivet av rusmiddelmisbrukere og straffedømte Skolens undervisningsopplegg mht. forebygging Samordning av lokale tiltak (SLT-utvalg)
Rådsperioden 1984–1987 I 1984 ble nytt råd oppnevnt og medlemstallet ble redusert til 15. Anne Lise Bakken var fortsatt leder, men Torild Lien Utvik (A) overtok som rådets leder i 1986. Tematisk begynte rådet nå å rette innsatsen mot hvordan forhindre at barn og ungdom ble kriminelle. Tanken var at noe må gjøres tidlig, men spørsmålet ble hvordan.
Prosjektet ”Samordning av tiltak på lokalplanet for utsatte barne- og ungdomsgrupper” ble startet i kommunene Lillehammer og Øyer. Prosjektet tok sikte på å vurdere de problemer som eventuelt hindret samordning. I tillegg forsøkte man å skape et undervisningsopplegg for grunnskolen, innrettet på kriminalitetsforebygging.
Etter å ha eksistert under økonomiske og personellmessige mangler i lengre tid, gjorde rådet i 1987 opp status om sin egen berettigelse. Resultatet ble at rådets tilknytning i Justisdepartementet ble endret. KRÅD ble overført fra Kriminalomsorgsavdelingen til Plan- og administrasjonsavdelingen for å markere den faglige frie stillingen.
Underutvalg
Utvalg vedr. nye kriminalitetsformer Sikringsteknisk utvalg Utvalget for kriminalitetsforebyggelse i arbeidslivet Utvalget for kriminalitetsforebyggelse i skolen Samordningsutvalget for Aksjon nabohjelp
Prosjekt og arbeidsoppgaver
”Nabohjelp” Kriminalitetsforebyggende undervisning Rusmidler og kriminalitet Samordning av tiltak på lokalplanet for utsatte barne- og ungdomsgrupper Sikring av helse- og sosialsentre
Rådsperioden 1988–1992 I 1988 ble rådet oppnevnt for tredje gang. Rådet fikk igjen 11 medlemmer, og Torild Lien Utvik fortsatte som rådsleder.
Rådet konsentrerte nå tyngden av sin virksomhet mer og mer mot å forebygge kriminalitet blant barn og ungdom. Arbeidet med å samordne lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) fikk fornyet kraft og i 1990 ble det igangsatt et treårig SLT-prosjekt i syv kommuner. Samtidig ble et nytt initiativ tatt i Aksjon Nabohjelp. Prosjektet Nabohjelpsområder ble lansert i en rekke utvalgte kommuner.
I denne perioden ble rådets organisering og rolle igjen et sentralt tema. Budsjettildelingen i 1991 førte til at rådet anbefalte seg selv nedlagt, bunnen var nådd. Rådet stilte konkrete betingelser for fortsatt eksistens. Som en følge av dette økte Justisdepartementet KRÅDs budsjett samtidig som rådet fikk disponere en del av departementets forskningspott.
Underutvalg
SLT-utvalg Utvalg for forskning om kriminalitet og kriminalitetsutvikling Aksjon Nabohjelp Økonomisk kriminalitet Utvalg for integrering av straffedømte i arbeidslivet
Prosjekt og arbeidsoppgaver
SLT-prosjekt i samarbeid med i sju kommuner Prosjekt Nabohjelpsområder starter Integrering av straffedømte i arbeidslivet
Rådsperioden 1993–1995 I begynnelsen av 1993 ble nytt råd oppnevnt med 15 medlemmer. Assisterende skolesjef Mary Kvidal ble oppnevnt som ny leder; hun hadde tidligere vært både stortingsrepresentant og statsråd for Arbeiderpartiet. Flere departementer hadde også representanter i rådet.
Det nye rådet fortsatte stort sett med prioriteringene fra den foregående perioden. I arbeidet med kriminalitetsforebygging blant barn og unge rettet man oppmerksomheten mot skolene. Våren 1994 ble det opprettet et tverrsektorielt underutvalg for å utvikle et kriminalitetsforebyggende undervisningsopplegg til bruk i grunnskolen og gjennom dette skape gode samarbeidsløsninger som kunne involvere skole og nærmiljø.
Samtidig arbeidet rådet med sin formidlingsform og med å utvikle gode informasjonsstrategier overfor samarbeidspartnere i departementer, kommuner, skoler, politi, organisasjoner og pressen. Rådet fikk ny logo og nye profilelementer.
Det var vanskelig å finne en hensiktsmessig administrativt plassering av KRÅD som et uavhengig ekspertorgan. Sekretariatet ønsket et bredere fagmiljø og det formelles ansvaret ble overført til Sivilavdelingen i Justisdepartementet. Dette fungerte ikke som håpet og KRÅD ble etter eget ønske igjen lagt til departementets Plan- og administrasjonsavdeling.
Underutvalg og arbeidsgrupper
Underutvalget for forebygging av økonomisk kriminalitet Underutvalget for tverrsektorielt kriminalitetsforebyggende arbeid overfor barn og unge Underutvalg for forskning og utredning Arbeidsgruppe for kriminalitetsforebygging og kommuneplanlegging
Prosjekt og arbeidsoppgaver
Samarbeidsløsninger for kriminalitetsforebyggende arbeid i grunnskolen Kartlegging og utvikling av kriminalitetsforebyggende undervisningsopplegg Forskningsprosjekt om heleri Prosjekt nabohjelpsområder avsluttes ved at oppgavene legges til en selvstendig stiftelse
Rådsperioden 1996 – 1998 Rådets femte periode startet i 1996 med 15 medlemmer, ledet av direktør i Norges forskningsråd, tidligere statsråd for Arbeiderpartiet, Tove Strand Gerhardsen. Rådet fikk nå et medlem som også var advokat. Arbeidet med barn og unge fortsatte, og det nordiske samarbeidet ble trappet opp. Tanken på å få til et fellesnordisk sekretariat ble vurdert. Planen var å samordne innsatsen i Norden og være et kontaktledd for andre internasjonale kriminalitetsforebyggende organer i Europa og verden for øvrig. Dette arbeidet fortsatte gjennom perioden.
I 1997 var undervisningsopplegget for alle trinn i grunnskolen ferdigstilt; skolepakken LEV VEL. Den ble presentert og sendt gratis til alle landets skoler i forbindelse med innføring av den nye læreplanen samme høst. Denne satsingen var et stort økonomisk løft som forutsatte en samfinansiering mellom KRÅD og de departementene som er representert i rådet. Et godt eksempel på sentral samordning.
Den kriminalitetsforebyggende pris ble opprettet samme år – som en påskjønnelse for en eksemplarisk kriminalitetsforebyggende innsats over en viss tid.
KRÅD fikk i 1998 sin egen hjemmeside på internett, og dette økte mengden henvendelser betraktelig. Men det ble fortsatt produsert mye papirbasert informasjon til kommuner, politi, skoler og andre interesserte.
Underutvalg
Underutvalget for barn og unge Underutvalget for forebygging av økonomisk kriminalitet Underutvalget for forskning
Arbeidsgrupper
Kriminalitetsforebygging og kommuneplanlegging Informasjon SLT-arbeidet Spredning og videreutvikling av nabohjelpsområder
Prosjekt og arbeidsoppgaver
Skolepakken LEV VEL sendes alle landets grunnskoler Utvikling og markedsføring av SLT-modellen Utvikling av en nasjonal Nabohjelporganisasjon Samarbeid med Handelsstandens hovedorganisasjon for å redusere butikktyverier Kriminalitet og fysisk planlegging
Rådsperioden 1999 – 2002 I den sjette rådsperioden, som startet februar 1999, fikk rådet 16 medlemmer. Leder ble fylkesvaraordfører i Troms, Elisabeth Aspaker. Aspaker hadde vært stortingsrepresentant og nestleder i Høyre. Advokaten fra den foregående rådsperioden ble erstattet med en prest.
Det nye rådet ønsket fortsatt å ha hovedoppmerksomhet rettet mot barn og ungdom, i tillegg til økonomisk kriminalitet. Ut over primærforebyggende satsing mot skole og fritidssektoren, ville rådet bistå i arbeidet med å etablere gode nettverk rundt barn og unge i risikosonen. SLT-modellen og skolepakken LEV VEL var fortsatt viktige temaer i rådets arbeid.