Adhemar (også kjent som Adémar, Aimar eller Aelarz) de Monteil (født ca 1055, død 1. august 1098 i Antiokia ved Orontes) var en av de fremste personene i det første korstog og biskop i Puy-en-Velay fra før 1087.
Liv og virke Bakgrunn Adhemar var bror til Viljam Hugo av Monteil, som også var med som korsfarer under det første korstog.
Adhemar, som var blitt katolsk biskop av Le Puy i 1077, viste intens begeistring for korstoget ved konsilet i Clermont i 1095. Der er sannsynlig at pave Urban II konfererte med Adhemar før konsilet.
Han ble utnevnt til nuntius og utpekt til å lede korstoget av pave Urban. Han fulgte Raimond IV, greve av Toulouse, på hans ferd østover. Mens Raimond og de andre lederne ofte kranglet seg i mellom om lederskapet for korstoget, ble biskop Adhemar alltid anerkjent som den åndelige lederen for korstoget.
thumb|left|Det første korstogs vei mot Det hellige land i 1097
Til Det hellige land Han forhandlet med den bysantinske keiser Alexios I Komnenos ved Konstantinopel, reetablerte noe disiplin ved Nikea blant korsfarerne, utkjempet en avgjørende rolle i slaget ved Dorylaion, og var stort sett den som var ansvarlig for å opprettholde moralen under beleiringen av Antiokia gjennom forskjellige religiøse riter som omfattet faste og markeringer av de store helligdager.
Etter at Antiokia ble erobret i juni 1098, under den påfølgende beleiringen ledet av atabeg Kerboga av Mosul, organiserte biskop Adhemar en prosesjon gjennom gatene. Han fikk portene låst slik at korsfarerne, hvorav mange hadde begynt å få panikk, ikke skulle være i stand til å forlate byen.
Han var ekstremt skeptisk til Peter Bartolomeus' funn i Antiokia av den hellige lanse, særlig siden han visste at en slik relikvie allerede eksisterte i Konstantinopel. Han var likevel villig til å la korsfarerhæren tro at den var ekte dersom det hevet moralen.
Død Da Kerbogha ble beseiret, organiserte Adhemar et rådsmøte i et forsøk på å gjøre slutt på kranglene om lederskapet. Men han døde den 1. august 1098 i Antiokia, antagelig av tyfus.
Biskop Adhemar ble begravet i Antiokia i St. Peter-basilikaen der.
Krangelen blant den høyere adelen var uløst, og marsjen mot Jerusalem ble utsatt i månedsvis. Den lavere klassen av fotsoldater fortsatte å tenke på biskop Adhemar som leder. En prest ved navn Pietro Desiderio hevdet å ha blitt besøkt av hans ånd under beleiringen av Jerusalem. Ademars ånd hadde gitt instruksjoner om å faste i tre dager og deretter marsjere barbeint, i prosesjon rundt bymurene, noe som ble gjort, og bar, slik Ademars ånd hadde sagt, på hellige relikvier. Dette ble gjort, og Jerusalem ble inntatt av korsfarerne i 1099.
Ademar hadde aldri forsøkt å påtvinge de kristne i Levanten den latinske kirkes overherredømme. Hans fravær, hans død, økte bruddet mellom Roma og Konstantinopel.
Resepsjon Adhémar de Monteil er en av hovedskikkelsene i Giuseppe Verdis opera Jérusalem, som ble uroppført i 1847 i Paris.
Referanser
Kilder
Encyclopædia Britannica Eleventh Edition
Murray, Alan V., "The Army of Godfrey of Bouillon, 1096–1099: Structure and Dynamics of a Contingent on the First Crusade" (PDF), Revue belge de philologie et d'histoire, 1992 Runciman, Steven, A History of the Crusades, Volume I: The First Crusade and the Foundation of the Kingdom of Jerusalem, Cambridge University Press, Cambridge, 1951 Riley-Smith, The First Crusaders, 1095–1131, Cambridge University Press, Cambridge, 1997 Edgington, Susan, Albert of Aachen: Historia Ierosolimitana, History of the Journey to Jerusalem, Clarendon Press, 2007 (available on Google Books)
Eksterne lenker Medieval Sourcebook: Tale av Urban II ved konsilet i Clermont, 1095 (Fem versjoner av talen)
Kategori:Franske katolske biskoper Kategori:Pavelige diplomater