thumb|Joseph Smith jr. (1805-1844), amerikansk profet og grunnlegger av kirken Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige («mormonene»). Den kristne Mormonkirken bygger sin lære på blant annet Bibelen og Mormons bok, Smiths «oversettelse» av angivelig guddommelige tekster om jøder i oldtidas Amerika. Joseph Smith jr. (1805–1844) var en amerikansk religiøs leder. Han grunnla den kristne bevegelsen Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, en tidlig dominerende gren innenfor mormonisme. I en alder av 24 år utga Smith Mormons bok, som han hevdet er en oversettelse av guddommelige tekster om jøder i oldtidens Amerika. I løpet av de neste 14 årene tiltrakk han seg tusenvis av tilhengere, grunnla byer, bygde templer og etablerte en trosretning som fortsatt består.
Biografi
Joseph Smith ble født i Sharon i Vermont i USA. Han flyttet i 1817 sammen med familien til det vestlige New York, i et område som gjentatte ganger hadde blitt gjenstand for religiøs påvirkning under den andre store vekkelsesbølgen. Smiths familie trodde på åpenbaringer og profetier. Ifølge Smith fikk han selv flere åpenbaringer tidlig på 1820-tallet. Den første skal ha vært en teofani. I en senere åpenbaring førte engelen Moroni ham til en nedgravd bok bestående av gullplater der det var inngravert en jødisk-kristen fortelling fra oldtidens Amerika. I 1830 utgav han det han påsto var en engelsk oversettelse av disse platene, under tittelen Mormons bok. Samme år etablerte han Kristi kirke, som han hevdet var en gjenopprettelse av de første kristnes kirke. Kirkens medlemmer ble senere omtalt som De siste dagers hellige, eller mormonere.
I 1831 flyttet Smith og hans tilhengere vestover til Kirtland i Ohio, og de etablerte også en utpost i Independence i Missouri, hvor Smith planla å bygge en by med navnet Sion. I 1833 ble mormonerne forvist av de opprinnelige nybyggerne i Missouri, som var urolige med tanke på mormonsamfunnets raske vekst. Menigheten i Kirtland gikk i oppløsning i 1837 etter at noen av medlemmene holdt Smith ansvarlig for en bankkollaps. Smith reorganiserte de gjenværende medlemmene i det nordlige Missouri, men hans nærvær og politikk skapte spenning med nybyggere som ikke var tilsluttet bevegelsen. Etter en militær konflikt i 1838 ble De siste dagers hellige forvist fra delstaten, og Smith ble satt i fengsel. Han ble løslatt og gjenforent med sine tilhengere i Nauvoo i Illinois, hvor han fungerte som både religiøs og politisk leder. I 1844 vakte Smith og bystyret i Nauvoo sinne hos ikke-mormonere ved å ødelegge en trykkpresse som hadde vært brukt til å trykke Nauvoo Expositor, et exposé som var kritisk til Smiths makt, samt hans praktisering av polygami. Under de påfølgende urolighetene ble han fengslet i Carthage i Illinois for forræderi, hvor han ble drept da en pøbelflokk stormet fengselsbygningen.
I løpet av sin levetid utgav Smith mange åpenbaringer og andre tekster som, av hans etterfølgere, blir betraktet som inspirerte. Hans lære inkluderer unike oppfatninger av Guds natur, kosmologi, familiestrukturer, politisk organisering og religiøst fellesskap. Hans etterfølgere betrakter Smith som en profet på lik linje med Moses og Elia, om ikke større. Det Smith hadde etterlatt seg, la grunnlaget for en rekke religiøse grupper innenfor De siste dagers hellige-bevegelsen, hvorav de største er Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige og Kristi Samfunn.
Bakgrunn og historie Oppvekst Joseph Smith ble født 23. desember 1805 i Sharon, Vermont. Hans foreldre var handelsmannen og gårdbrukeren Joseph Smith, og moren Lucy Mack Smith.Bushman (2005), ss. 9, 30Smith (1832), s. 1 Etter å ha lidd av en lammende beninfeksjon som sjuåring, gikk Smith på krykker i tre år.Bushman (2005), s. 21 Etter et mislykket forretningsframstøt i 1816–17,Bushman (2005), ss. 18–19. Bushman skriver at faren var involvert i frakt av ingefærrot til Kina. Hans partner fortalte Smith sr. at forretningen hadde mislyktes, men beholdt gevinsten for seg selv, slik at Smith ble sittende i dyp gjeld. samt tre år med feilslåtte avlinger,Bushman (2005), s. 27. Bushman viser til de feilslåtte avlingene i 1814, 1815 og 1816, hvor sistnevnte var «året uten sommer». flyttet Smiths familie til landsbyen PalmyraBushman (2005), s. 30 i den vestlige delen av delstaten New York, hvor Smith sr. kjøpte en 400 mål stor tomt i nærheten av Manchester.Bushman (2005), ss. 32–33. Ifølge Bushman bodde Smith-familien fra om lag 1818 til etter kjøpet i juli 1820, i et trehus beliggende inntil eiendommen.
Under den andre store vekkelsesbølgen var området et arnested for religiøs entusiasme.Shipps (1985), s. 7Remini (2002), s. 1 I perioden 1817 til 1825 ble det avholdt flere større stevner i teltleirer i Palmyra-distriktet.Bushman (2005), ss. 36–37. Bushman omtaler den store vekkelsen som fant sted i 1816 og 1817.Vogel (2004), ss. 27 og 30. Vogle omtaler vekkelser i Palmyra i 1817 og i 1824-5.Quinn (1998), s. 136. Quinn omtaler det han kaller bevis for religiøse vekkelser i 1819-20 i Palmyra og omkringliggende lokalsamfunn.
Han vokste opp i en stor familie. Selv om de var religiøse, bibellesende jordbrukere, var de i lang tid ikke tilknyttet noe bestemt trossamfunn. Faren skal ikke ha vært særlig aktiv i noe kirkesamfunn, men moren var tidvis med hos presbyterianerne. Joseph Smith den yngre sa at han var tiltrukket av metodistene, men ble aldri medlem.
Tidlig religiøs aktivitet Joseph Smith hevdet å ha fått religiøse åpenbaringer allerede fra fjortenårsalderen av. Etter religiøse grublerier i familien, det antas blant annet at Smith kan ha lest Emmanuel Swedenborg i biblioteket i Palmyra, og vekkelsesbevegelser i området, skal Smith våren 1820 blitt inspirert av Jakobs brev (1, 5) til å spørre Gud direkte. Han bega seg dermed ut i skogen i nærheten av familiegården, der han henfalt i alvorlig bønn. Han fortalte siden at han da ble befridd fra et mørkt angrep og at to vesener av ubeskrivelig herlighet og utseende kom ned til ham i en lyssøyle. Den første hadde pekt på den andre og sagt: «Denne er min elskede Sønn. Hør Ham!». Smith fikk vite at alle kirker var på avveier, og at han ikke skulle slutte seg til noen av dem.
Smith og brødrene hjalp faren bra med å drive gården, og Joseph tok småjobber rundt omkring (for eksempel, et kortvarig skattegraveri han lyktes å overbevise ansetteren var forgjeves, men det ble en varig forfølgelsessak for ham etterpå). Han giftet seg også med Emma Hale. Smith hadde lært nok i skolen til å kunne lese og skrive, og litt regning, men sørget selv for all senere lærdom.
Opprinnelsen til Mormons bok
Joseph Smith påstod at engelen Moroni, opprinnelig sønn av den jødiske generalen Mormon som angivelig levde i dagens USA på 400-tallet, hadde vist ham noen gullplater i en nedgravd kiste. På platene hadde Mormon og Moroni blant annet skrevet ned et sammendrag av sitt folks historie fra omkring 600 f. Kr (samt noe om en annen, meget tidligere utvandrergruppe). Smith hevdet at han kunne tyde nedtegnelsene ved hjelp av de gudommelige «seersteinene» Urim og Tummim og at skriften var «reformert egyptisk»; de mystiske gullplatene forsvant siden, da det sies at Moroni kom og hentet dem (men ikke før han viste dem til tre vitner, og åtte til fikk se dem uten en engel til stede). Mormonene har i ettertid forsøkt å forklare den fantasifulle skriftbetegnelsen som en «endret hieratisk eller demotisk skrift brukt til å skrive en hebraisk dialekt». Smith kalte sin påståtte «oversettelse» for Mormons bok og sa at den var et annet vitne på at Bibelens Jesus er «Kristus, Guds enbårne sønn». Trosbevegelsen fikk derfor binavnet sitt etter dette hellige skriftet.
De angivelig historiske fortellingene i Mormons bok har ingen støtte i moderne vitenskap, verken når det gjelder genetikk eller arkeologi. Boka hevder blant annet at det fantes stål, hester og elefanter på det amerikanske kontinentet før europeerne kom. Genetiske undersøkelser av de fleste urbefolkningsgruppene i Amerika viser imidlertid at de stammer fra Øst-Asia, dog det er stammer som har genetiske spor fra Midtøsten. Mormonkirkens apologeter har likevel mange bortforklaringer og kreative teorier som skal støtte forestillingene deres. De hevder for eksempel at ordet «stål» i Mormons bok betyr ikke plent «jern med karbon», men like gjerne «bronse med hardt kobber» som er kjent hos inkaindianerne. Stål skal også ha vært kjent blant israelittene og andre folk i Midtøsten før jernalderen fra 600 f. Kr., men ble regnet som et sjeldent edelmetall. Mormonene foreslår at kunnskapen om stål ble etter hvert glemt i det nye landet. De hevder også at hestebein fra før Columbus' tid er blitt funnet i Amerika, og at mammuter og mastodonter, elefantdyr som døde ut lenge før historiene i Mormons bok skal ha foregått, likevel kan ha overlevd i små grupper fram til da. Mormonkirkens forsvarere hevder dessuten at gamle, indianske myter om en «stor, hvit gud» som kom ned fra himmelen og lovte å vende tilbake, for eksempel mayaenes fjærkledte slange, Quetzalcoatl og Kukulcán og inkaenes Viracocha, kan være spor av sagnet i 3. Nephis bok i Mormons Bok som forteller at Jesus besøkte Amerika etter korsfestelsen og oppstandelsen fra de døde. Tilhengerne påstår også at boka beskriver et voldsomt vulkanutbrudd på en vitenskapelig korrekt måte som Smith neppe kunne ha kjent til. Mormonene mener også at det er spor av semittisk i flere indianerspråk og lokale stedsnavn. Semittisk kultur skal også ha påvirket tempelarkitekturen hos enkelte indianske folk. Selv litterære strukturer som kiasme, en retorisk figur som er vanlig i Bibelen og som den ulærde bondegutten Smith ifølge mormonene neppe mestret, tas til inntekt for at boka har et inspirert opphav. Forfatterens eget, enkle forsvar mot kritikken som boka hans med rette møtte, var å be folk lese den, sammenligne teksten med Bibelen og andre kilder, og bestemme selv.
Prestedømmene, dåp og kirkens gjenopprettelse Mens Smith var i gang med oversettelsen, ble han og en medarbeider (Oliver Cowdery) bekymret da de leste om dåp for syndenes forlatelse. De forsto at de ikke hadde kirkelig embete til å døpe, så de bega seg i bønn til Gud om saken. Da fikk de visitt fra den gjenoppstandne døperen Johannes, som innviet dem til det gamle aroniske prestedømme han var den siste å holde, og hadde dette embete, og de døpte hverandre etter. Senere hevdes det at apostlene Petrus, Jakob og Johannes påførte dem det høyere (melkisedekske) prestedømmet de hadde.
Smith påsto også at han hadde blitt befalt å gjenopprette Kristi Kirke, som hadde forsvunnet fra jorden på grunn av frafall i de første århundrer etter apostlenes martyrium. Etter han fortalte andre om disse opplevelsene og befalet, ble han offer for mye forfølgelse og forakt.
Han stiftet Jesu Kristi Kirke i Nord-New York i 1830, med åtte medlemmer («av Siste-dagers Hellige» ble tilføyet navnet senere ved befal i en åpenbaring, for å skille det fra den tidligere evangelie-utdelings kirke, som hadde forsvunnet).
Forfølgelsen øker, flytting til Kirtland, flere åndelige hendelser i Kirtland-tempelet Da Smiths lære om Gud og frelse sto mestedelen i strid med de ortodokse kristne trosbekennelsene han sa Gud selv hadde avvist, og fortolkningene hans truet de eksisterende trossystemene, og syntes vanvittige til mange, økte forfølgelsen og forakt. Smith fikk befal fra Gud å flytte spedbarnskirken fra Nord-New York til Kirtland, Ohio.
Der, i sin fattigdom, bygde de et flott tempel hvori viste seg Jesus og åndelige og andre gjenoppstandne vesener — noen av som hadde vært profeter i forrige evangeliums-utedlinger, for å overføre åndelige "nøkler" til ham og kirken i forberedelse til Jesu Kristi annen tilkomst, som Smith hevdet ville komme umiddelbart, som så mange i mange daværende kirkesamfunn anventet (en ikke-mormon hadde spådd at det ville skje i 1844, for eksempel, etter grundig gransking av bibelske profetier — særlig Daniels bok, som ble en av grunnlagene for adventistbevegelsen).