Darre

Darre var en eller flere norske adelsslekter i middelalderen. Etternavnet Darre brukes nå av en rekke familier med ukjent forbindelse, om noen, til dem som brukte navnet i middelalderen. Navnet Darre er avledet av det gammelnorske ordet darr, som betyr spyd.Olaus Schmidt: Den yngre Darre-slekt, Trondheim 1956, side 7.Gulbrand Alhaug: Darre i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. november 2020 fra https://snl.no/Darre

Det hevdes at familien Darre er en av de eldste nålevende norske slekter, og det hevdes at de stammer fra uradelen.http://www.nb.no/nbsok/nb/852390aa5025aa4fed59f47a31f675b4?lang=no#3] fra O. Schmidt: Den yngre Darre-slekt, Trondheim 1956

Den mest kjente brukeren av etternavnet Darre er riksråden Jon Darre, som er omtalt i skriftlige kilder fra perioden 1387 til 1407.Nielsen, 1880, side x - www.nb.no/nbsok/nb/700487028813942d9a7b2176fe6f517f?index=1] Senere er slektsnavnet Darre brukt av blant annet eidsvollsmannen og sognepresten Jacob Hersleb Darre (1757–1841) og hans sønn biskop Hans Jørgen Darre.

De første som brukte navnet Darre Tore Darre var kong Sverres sysselmann i Nordfjord. Han ble drept i kamp mot baglerne i Rugsund i Bremanger.Sverres saga, kapittel 133 - https://heimskringla.no/wiki/Kong_Sverres_Saga_(C.C.Rafn). "Foraaret efter droge Biskop Nikolai og Sigurd Jarlsøn op paa Hedemarken, og sendte noget Krigsfolk fra sig nord over Fjeldet; de kom ned i Fjorden Alde indenfor Rugsund, og dræbte der Kong Sverres Sysselmænd, Thorer Dare og Einar Lygra, samt deres Trop; men Thorer Kral og Thorgils, som ogsaa vare Kong Sverres Sysselmænd, undflyede til ham; Baglerne Vendte tilbage til Oplandene". Det var i 1197.

Jon Darre er oppført som tidligere eier av en fole 13. april 1331. Dokumentet kan være fra Konghelle.Regesta Norvegica, bind 4, nummer 815 - https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=4211&s=n&str=

5. juni 1347 undertegnet Olaf Darre et vitnebrev om en grensegang i Rakkestad.Dokument av 5. juni 1347 (DN II nr. 282) i "Rafneberg" - https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1406&s=n&str=. Seglene mangler. Jamfør også Regesta Norvegica, bind 4, nummer 933 - https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=5559&s=n&str=

Reidar Jonsson Darre var skattmester i Nidaros i 1358 og er omtalt som fut på Båhus i 1359.31. august 1359 (DN XI nr 48) i Bagaholm. Reidar Jonssön (Darre?), fut på Bagahus, kunngjør, at han oppnevnte 6 menn til at bestemme den erstatning, Tholf Helgessön skulde ha av kongens jordegods for ett markebol i Skyrbagar, hvor det ble regnet med fem øresbol i Upsale, hvor kongen var medeier; derimod utla da mennene ett markebol i kongens gård Tholotorp og bestemte i tillegg at Tholf skulle have de tre øresbolene, som kongen eide i, for full landskyld. I 1363 hadde han gjeld.29 Novbr. 1363 (XVIII nr 23). Reidar Darre erkjente å være Styrbjørn Jonssøn skyldig 24 mark i den nye gangbare mynt for to hester, pengene lovte han til førstkommende St. Hansdag til Styrbjørn eller hans søster Christina. Han var død i 1369. Reidar Jonsson Darre er rimeligvis far til Jon Reidarsson Darre.Kvitrud, 1998.

thumb|Seglet til Jon Darre fra 1401. Tegningen er laget av Jacob Langebæk.Tegningen er laget av Jacob Langebæk (født 1710, død 1775). Den er i håndskriftssamlingen i det danske Rigsarkivet i København, pakke XV. Foto: Arne Kvitrud, 2007. Jon Reidarson Darre nevnes i 1373 og 1381. Han ble i 1388 med i det norske riksrådet og var med på å kåre dronning Margrete til Norges regentinne i Oslo 2. februar 1388. I 1389 var han sysselmann i Tønsberg, og i 1392-1397 var han høvedsmann på Bergenhus. På denne tid ble Bergen overfalt av vitaliebrødrene, og i 1393 var det 18 skip fra Wismar og Rostock som la inn i Vågen. De gikk i land med 900 skyttere, som plyndret byen og satte deler av den i brann. Borgerne ble ledet av Jon Darre, som viste stor tapperhet, men ble såret og tatt til fange. Han måtte fri seg fra fangenskapet med en stor pengesum, og han ble ikke satt fri før ved påsketider 2. april 1396. Fangenskapet opptok de fleste av årene han var høvedsmann på Bergenhus. I året 1397 deltok han i riksdagen (unionsmøtet) på Kalmar slott, hvor han den 13. juli var vitne til utnevnelsen av kong Erik av Pommern til felles konge i de tre nordiske riker. Han undertegnet vedtaket sammen med 66 andre riksråder. fra Kroningsbrevet av Erik og Dronning Margrete 1397 med Jon Darre i Roskilde. Han ble på samme tid slått til ridder av kong Erik, som på sin kroningsdag opphøyet 133 personer til denne verdighet. I 1401 var Jon Darre til stede ved dronning Margretes besøk i Oslo, og i 1403 var han høvedsmann i Tønsberg. Han nevnes tidlig i den instruksjon som dronning Margrethe ga kong Erik av Pommern til hans reise til Norge i 1404. I 1407 bodde Jon Darre på sin gård Bjelland i Tossene sogn i Båhuslen, og han døde omtrent da. Jon Darre var gift med Ingerid Karlsdotter. De hadde muligens følgende barn, som kan være født omkring år 1400: Kristine Jonsdotter, gift med Jakob Augustin i 1430.7 Juni 1430 (DN II nr 702) i Morland. Abbed Nils i Dragsmark, Knut Jonssön, Henrik Skakt, Kolbjörn Gest og Diderik Bære, som var væpnere, Jon Gautessön, som var lagmand i Viken, og to andre menn utstede et skriftebrev etter Hr. Jon Darre mellom Guttorm Eivindssön på hans hustru Margretas og hennes bror Karl Darres vegne, som hun var arving etter, og Jakob Augustin på hans hustru Kristina Jonsdatters vegne.Erik Opsahl: Kolbjørn Gerst i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. desember 2020 fra https://nbl.snl.no/Kolbj%C3%B8rn_Gerst Så gift med adelsmannen Kolbjørn Gerst.Erik Opsahl: Kolbjørn Gerst i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. desember 2020 fra https://nbl.snl.no/Kolbj%C3%B8rn_Gerst Hun var enke i 1471. De hadde trolig datteren Beke Kolbjørnsdatter.Erik Opsahl: Kolbjørn Gerst i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. desember 2020 fra https://nbl.snl.no/Kolbj%C3%B8rn_Gerst Karl Jonsson Darre, omtalt fra 1422. Han døde senest i 1430 uten livsarvinger.7 Juni 1430 (DN II nr 702) i Morland. Abbed Nils i Dragsmark, Knut Jonssön, Henrik Skakt, Kolbjörn Gest og Diderik Bære, som var væpnere, Jon Gautessön, som var lagmand i Viken, og to andre menn utstede et skriftebrev etter Hr. Jon Darre mellom Guttorm Eivindssön på hans hustru Margretas og hennes bror Karl Darres vegne, som hun var arving etter, og Jakob Augustin på hans hustru Kristina Jonsdatters vegne. Margreta (Jonsdotter), gift med Guttorm Eivindsson.7 Juni 1430 (DN II nr 702) i Morland. Abbed Nils i Dragsmark, Knut Jonssön, Henrik Skakt, Kolbjörn Gest og Diderik Bære, som var væpnere, Jon Gautessön, som var lagmand i Viken, og to andre menn utstede et skriftebrev etter Jon Darre mellom Guttorm Eivindssön på hans hustru Margretas og hennes bror Karl Darres vegne, som hun var arving etter, og Jakob Augustin på hans hustru Kristina Jonsdatters vegne. fru Elene Jonsdotter (Darre?) gift med Nils Hallkjellsson. I 1459 solgte de to gårder i Viken, som fru Elene hadde fått i morgengave. I 1459 i Skjulestad solgte Nils Halkelsson og hans hustru fru Elene Jonsdatter (Darre?) Hr. Kolbjörn Gerst til odelsløsning Rossøy og Gamlegård i Tjernøy sokn og Skediofs prestegjeld i Viken, som fru Elene hadde fått i morgengave. De hadde fått betaling. - DN IX nr 334 - https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8510&s=n&str=

I 1398 levde en Henrik Darre.

Det var også en Øyvind Darre i Båhuslen som synes å ha vært bror til en Reidar Darre.

I 1420 var en Halvard Darre vitne i Råde i Smålenene.25 oktbr. 1420 (DN I nr 672) på Maktilderud. "Haluarder Darre" tar opp vitnemål. Fire menn vitnet at Andres i Spitalen førte tre vitner om gården Spitalens grense mot Maktilderud i Råde Sokn på Onsøy.

Ragnhild Darre var gift med Peder Finde, som var høvedsmann på Bergenhus. Han skrives i anetavler til den adelige setegård Enuvims i Sunnhordland.

Karl Darre er omtalt i 1465 i Kopervik som Hartvig Krummedikes tjener.4. september 146(5) (DN III nr. 871) i Kobberviken. Fire lagrettemenn avhører to vitner, som Hr. Hartvig Krummedikes tjener Karl Darre framførte, om at skipper Martin (fra Bolsverd i Frisland) hadde mottatt en del av Hr. Hartvigs trelast i sitt skip, men siden nektet for det.

Oluf Darre er omtalt i perioden 1603-1612 på Røneid i Gaupne i Luster. Han var en av de rikeste bøndene i bygda.1603 bodde Oluf Darre på Røneid. 16.9.1605 er Oluf Darre vitne i en sak om soknepresten i Luster (Zachariassen, 1962, Bergen Domkapitels forhandlingsprotokoll 1605-1624, side 10-13). 1611 er Oluf "Dari" omtalt i liste over leiledninger (Per Tang, Tidsskrift utgitt av historielaget for Sogn, 1910, side 91). I 1611 eier Oluf "Darilld" 1 løp 9 meller (Bergenhus lensrenskap pakke 10.3). I 1612 eier Oluf "Darilld" 1 løp 9 meller (Bergenhus lensrenskap pakke 12.5). I 1624 var Brite enka til Oluf Darre. Hun eide 0,5 løper 8 merker smør (Kvitrud, 1998).

De yngre Darrene Riksråd Jon Reidarson Darre hevdes å ha hatt en sønn ved navn Bjørn Jonson Darre, som den nåværende familie hevdes å nedstamme fra, men det er ingen som vet mer om ham. Trolig er dette en oppdiktet konstruksjon for å skaffe en lenke tilbake til Jon Darre. Bjørn Darres sønnesønn hevdes å være Rolf Olufsen. Trolig er også dette en oppdiktet konstruksjon for å skaffe en lenke tilbake til Jon Darre.

Olaus Schmidt hevdet at Rolf Olufsen i eldre slektsopptegnelser var slektens eldste kjente mann, men at det ikke lengre lar seg bekrefte.Olaus Schmidt: Den yngre Darre-slekt, Trondheim 1956, side 7. Rolf Olufsen var borgermester i Oslo og er omtalt fram til 1572.Olaus Schmidt: Den yngre Darre-slekt, Trondheim 1956, side 7.

Rolf Olufsen var far til Bjørn Rolfsen, som var rådmann i Oslo. Hans sønn Christopher Bjørnson ble borgermester i Trondheim i 1625. Han hadde to sønner som to forskjellige grener av familien stammer fra, den ene i Norge og den andre i Danmark.

Slektsvåpen thumb|Våpen for den den såkalte sønnenfjeldske greinen av slekten Darre. Fra samlingen med våpentegninger fra 1800-tallet hos Hans Cappelen , med ukjent bruker av seglet, samt ukjent samler og tegner. Darre-slekten som er etterkommere av Christoffer BjørnsønChristoffer Bjørnsøn (død 10. mai 1642), er "den nordenfjeldske gren". Han hadde et slektsvåpen i skjoldet med en hjort fremkommende fra et tre. Med "fremkommende" menes at en figur kommer fram fra et skjolds kant eller fra en delelinje. Som hjelmtegn brukes en oppvoksende hjort. Etterkommere etter Christoffer Bjørnsøn lever fortsatt i Norge.

Mentz Christophersen Darre var sogneprest i Trondheim. Etterkommerne hans utdøde på mannssiden (agnatisk) i Norge i 1809 eller 1810 ("den sønnenfjeldske gren"), men det er fortsatt en agnatisk gren i Danmark. De brukte et slektsvåpen med en avhogd stubbe med tre oppvoksende kvister med eikenøtter. I hjelmen brukes også eikenøttene. På hjelmen har noen bare eikenøttene, men noen har også med stubben.Kvitrud.no - http://www.kvitrud.no/P1080396%20Peder%20Maaneskjold%20anetavle.JPG (andre rad nummer tre fra venstre) og http://www.kvitrud.no/P1080266%20Ivar%20Dyre.JPG (nederste linje nummer to fra høyre) fra 1654.

Våpnene er forskjellige fra riksråden Jon Darres segl, som viste ”et i fire felt skrådelt skjold”.Jacob Langebæk (født 1710, død 1775) i håndskriftssamlingen i det danske Rigsarkivet i København, pakke XV. Slike uoverensstemmelser blir vanligvis brukt som et tegn på at noen ikke er i slekt i direkte mannslinje.

Referanser

Litteratur Yngvar Nielsen: Det Norske Rigsråd 1880. Kroningsbrev av Erik og Dronning Margrete 1397 med Jon Darre. Kalmar Slot Wikipedia. Kroningsbrevet av Erik og Dronning Margrete 1397 med Jon Darre. Roskilde Historie. Jacob Hersleb Darre: Eidsvollsmennenes etterkommere 2014. Jacob Hersleb Darre: Dagbog under Rigsforsamlingen på Eidsvold 1814. Olav Flotten:   Overhalla Bygdebok Gårds og slektshistorie, Bind IV   1971. Hans Jørgen Darre: Kong Sverre og Norge på hans tid 1869.