Skoleskyting er et bevæpnet angrep på en skole eller utdanningsinstitusjon, der en eller flere personer skyter og skader eller dreper elever, lærere eller ansatte. Ifølge Encyclopædia Britannica skjer slike hendelser ofte ved at en elev angriper andre på skolens område, og de involverer typisk flere ofre. Gjerningspersonen er typisk nåværende eller tidligere elev/student. Til forskjell fra terrorangrep har ikke skoleskyting ideologisk eller politisk motiv, men motivene kan være hevn rettet mot bestemte personer for virkelig eller forestilt urettferdighet (som Tilden High i Chicago 1992 eller Red Lion i Pennsylvania 2003) eller som symbolsk angrep på lokalsamfunnet (som Columbine-massakren) og for å utøve makt. Fenomenet ble særlig kjent ved Columbine-massakren i 1999. De fleste tilfellene av skoleskyting har bare ett offer.
Fenomenet har særlig stor utbredelse i USA og mye mer utbredt enn i sammenlignbare rike land, hvor antall skoleskytinger økte kraftig fra 2017 til 2022. Totalt antall drepte i USA var 248 i årene 1997-2022. Antallet masseskytinger på skoler har vært relativt stabilt på 0 til 2 årlig med tilsammen 122 drepte. Fra 1997 til 2022 var det 1453 tilfeller av skoleskyting i USA. Mindre enn 2 % av drap som involverer mindreårige skjer på skolene.
Gjerningspersoner Den amerikanske professoren James Alan Fox lister i avisa Los Angeles Times opp fem elementer som går igjen i de fleste skoledrapssakene I USA som han har studert:Dagbladet 23.09.2008: Dette kjennetegner skolemassakrene
Drapsmennene har ofte vært frustrert og på en eller annen måte følt seg mislykket De skylder på andre som de mener ikke har gitt dem en sjanse De har mindre støtte fra familie og venner enn det som er vanlig De har blitt grundig skuffet, for eksempel ved at en kjæreste har brutt et forhold, at de har fått dårlige karakterer på skolen eller mistet en jobb De har hatt et tungt skytevåpen
I en analyse av skoledrapsmenn fortalte tre av fire gutter andre personer om planene sine før de ble begått. De færreste av drapsmennene hadde psykiske lidelser, brukte narkotika eller andre rusmidler. Imidlertid ble over femti prosent i undersøkelsen karakterisert som «nedtrykte og desperate».
Skoleskytinger i USA er vanligst i hvite middelklassestrøk og oppstår sjelden på skoler med mye vold og andre problemer. Gjerningspersonene er ofte psykopatiske, psykotiske (schizofreni eller schizotypisk) eller hatt en vanskelig oppvekst (som vold og krenkelser og foreldre med rusmiddelmisbruk eller kriminalitetshistorikk). Ved to samarbeidende gjerningspersoner er ofte en psykopatisk eller psykotisk som dominerer og får med seg en som har hatt vanskelig oppvekst. En del gjerningspersoner har selvmordstanker og skoleskyting kan være "utvidet selvdrap" eller suicide by police. Gjerningspersonene er som regel uten klare politiske og ideologiske motiver, og blir dermed ikke regnet som terrorisme. Voldelige ungdommer innser ofte heller ikke alvoret i ugjerningene sine, men har et romantisk og urealistisk forhold til vold og et uvanlig selvbilde. For å hindre nye voldsehendelser har blant annet Bjørnebekk foreslått at samfunnet må jobbe med etikk og moral og ta aggressive og hatefulle depresjoner hos barn alvorlig.NTB 23.09.2008: – Skoleskyting kan skje i Norge
Etter Columbine-massakren undersøkte FBI mulige fellestrekk blant gjerningspersoner i 18 kjente skoleskytinger og fant så stor variasjon slik at FBI mente det var vanskelig å peke på en bestemt profil, mange av de identifserte forholdene handler imidlertid om psykiatriske avvik (inkludert narsissme), lite sinnemestring, fascinasjon for vold, lite selvtillit og mangel på empati. En studie av 37 skoleskytinger 1974-2000 identifiserte depresjon, personlig tap, mobbing og selvmordstanker som fellestrekk samt erfaring med og tilgang til våpen; men ikke narkotikamisbruk eller voldshistorikk. Andre studier har kommet til lignende konklusjoner.
Den danske kliniske barnepsykologen Christian A. Stewart-Ferrer påpeker tillsvarende, at om man graver i skoledrapsmennenes historie, oppdager man normalt mistrivsel, fascinasjon af våpen samt tanker om hevn og vold, som skoledrapsmannen ofte har talt om til flere i noen tid innen massakrenSe artikkelen om skoledrapsmennenes psykologi av Christian Stewart-Ferrer. Man ser også, at skoledrapsmennene har haft selvmordstanker i noen tid. De er ofte utstøtte, mobbede unge med et ødelagt selvværd, som opbygger et narcissistisk fantasi-selvværd i Rambo-klassen. Først leker de med fantasien, men til sist utlever de den ved å drepe så mange som muligt av dem, de opfatter som motstanderne, før de utfører deres selvmord. Skoledrapsmannen Luke Woodham har forklaret: "Jeg drepte, fordi folk som meg blir krenket hver dag. Jeg gjorde det for å vise samfunnet: press os – og vi presser igjen!"
Årsaker Flere er redd for smitteeffekten når skoleskytinger får bred medieomtale, det vil si at skoleskytinger skal inspirere andre ungdommer til å gjøre eller kopiere noe liknende.
Forskningen har pekt på flere kjenntegn og mulige årsaker til skoleskytinger:
Psykogolisk forhold: Depresjon, selvmordstanker og besettelse for fantasi, vold og våpen. Kjønn: Gjerningspersonene er som regel hvite menn Tilgang til og aksept for skytevåpen Mislykkede kjærlighetsforhold Gjerningsperson er mobbeoffer Vanskelig situasjon i familien Konflikter og ekskludering i lokalt ungdomsmiljø Vanskelig relasjon mellom lærere og elever Små, tettvevde lokalsamfunn har mer vansker med å reagere på bekymringer Maskulinitetsroller og jenter har i noen skoleskytinger vært fokuserte offer Politiske og religiøst konservative områder har flere skoleskytinger Gorifisering av vold i media
Skolemassakrer Lista viser et utvalg skolemassakrer som har hatt særlig betydning i forskning og offentlig debatt om skolemassakrer: 1927: Bath School, der 38 skoleelever, to lærere og fire andre voksne ble drept. Hendelsen regnes som den verste skolemassakren i USAs historie målt i antall drepte. 1966: Texas Tower, der 16 mennesker ble drept ved Universitetet i Texas. 1989: Polytechnique Montréal der 14 studenter ble drept av en gjerningsmann som hadde et uttalt antifeministisk motiv. 1996: Dunblane, der 16 elever og en lærer ble drept på en barneskole i Dunblane i Skottland. 1999: Columbine-massakren, der tolv elever og en lærer ble drept ved Columbine High School i Colorado. Hendelsen har fått en sentral plass i forskningen på skolemassakrer. 2002: Erfurt, der 16 personer ble drept ved en videregående skole i Tyskland. 2007: Virginia Tech-massakren, der 32 personer ble drept ved Virginia Tech i USA. 2007: Åtte elever og ansatte ble drept ved Jokela i Finland. 2012: Skolemassakren på Sandy Hook Elementary School, der 20 barn og seks voksne ble drept. 2018: Skolemassakren på Stoneman Douglas High School, der 17 personer ble drept ved Marjory Stoneman Douglas High School i Parkland i Florida. 2022: Skoleskyting i Uvalde, der 19 barn og to voksne ble drept ved en grunnskole i Texas.
Se også Massemord
Referanser
Eksterne lenker Dagbladet 17.04.2007: Derfor ble de drapsmenn
Kategori:Våpenpolitikk