thumb|upright| Avlyd er en type vokalskifte som forekommer i større eller mindre grad i alle indoeuropeiske språk. Vokalskiftet kan skje mellom bøyningsformer av samme ord og mellom etymologisk beslektede ord.
Et eksempel på avlyd i norske bøyningsformer er det sterke verbet synge, sang, har sunget. Et eksempel på avlyd i beslektede ord er binde og bånd.
Opprinnelsen er i urindoeuropeisk der vokalen skiftet mellom kort og lang e, kort og lang o og ingen vokal. Påvirkning fra nabolyder har gjort skiftene mer kompliserte i datterspråkene, for eksempel i de ulike bøyningsklassene av sterke verb i de germanske språkene.
Begrepet, som stammer fra det tyske ablaut, blei for første gang brukt på begynnelsen av 1800-tallet av lingvisten Jacob Grimm.
Et klassisk eksempel på avlyd i gammelgresk er vist i tabellen nedenfor. Akutt aksent (´) markerer den trykksterke stavelsen, makron (¯) markerer lange vokaler og stavelsen i fet skrift er den som viser vokalskiftene.
Avlydgrad Urindoeuropeisk(rekonstruksjon) Gresk Greek(transliterasjon) Norskoversettelse kort e *ph2-tér-m̥ pa-tér-a «far»(substantiv, akkusativ) lang e *ph2-tḗr pa-tḗr «far»(substantiv, nominativ) ingen vokal *ph2-tr-és pa-tr-ós «fars»(substantiv, genitiv) kort o *n̥-péh2-tor-m̥ a-pá-tor-a «farløs»(adjektiv, akkusativ) lang o *n̥-péh2-tōr a-pá-tōr «farløs»(adjektiv, nominativ)
Litteratur
Kategori:Morfologi Kategori:Historisk lingvistikk