Den norske Frimurerorden i Stavanger har en historie som går tilbake til 1882. Ordenen i Stavanger omfatter en Stewardsloge av 1. orden, en St. Andreasloge, to St. Johannesloger og en Kapitel broderforening. Losjene følger det svenske frimurersystem og er tilsluttet Den Norske Frimurerorden.
Logebygningen befinner seg i Løkkeveien 8 og huser også lokalene til Maria-loge Nr. 3 a. K. «Konvallen».
Gradene Den Norske Frimurerorden følger et høygradsystem (det svenske system) hvor brødrene arbeider i tre skift. St. Johanneslosjen arbeider med de tre første gradene, som er felles i St. Johanneslosjer over det aller meste av verden. Ritualene kan likevel avvike noe fra andre frimurersystemer. St. Johannesgradene I grad Arbeidsom St. Johannes Lærling Visdommen II grad Nidkjær St. Johannes Medbroder Kraften III grad Verdig St. Johannes Mester Skjønnheten
St. Andreaslosjen utgjør det andre skiftet. I dette skiftet arbeides det fra IV grad til VI grad. Gradene IV og V er slått sammen til én grad i det svenske system. St. Andreasgradene IV/V grad Utvalgt og høyverdig St. Andreas lærlinge-medbroder VI grad Lysende skotsk St. Andreas-mester
Det tredje skiftet er Kapittelet. I det svenske system arbeides det i VII grad i Stewardloger av 2. orden og i VII/VIII grad i Stewardsloger av 1. orden. Stavanger Stewardloge er en loge av 1. orden. Stewardslogens grader VII grad Utvalgt og høyverdig St. Andreas lærlinge-medbroder VIII grad Lysende skotsk St. Andreas-mester
I Kapitel Broderforeningen arbeides det i IX og X grad, men medlemmene av en broderforening har ikke mulighet til å foreta innvielser. Kapittel Broderforeningen IX grad Opplyst St. Johanneslogens betroede broder X grad Høyt opplyst St. Andreaslogens betroede broder, Ridder av Purpurbånder
Historie St. Johanneslogen St. Svithun
St. Johanneslogen St. Svithun er St. Johannesloge nr. 5. Den ble opprettet i Stavanger den 9. september 1895.
Stavangers skytshelgen Svithun av Winchester var en engelsk og katolsk helgen. Han var biskop av Winchester og døde i året 863. Relikvier av ham ble sendt til Stavanger. Stavanger domkirke ble bygd og viet til St. Svithun ca år 1100.
Broderforeningen Mølleeier Christian Ruus (1841–1898), som eide en mølle i Oltesvik i Gjesdal, var den første som luftet idèen om en frimurerforening i Stavanger. Det skjedde etter at han i 1879 ble opptatt i I° i «Oscar» i Bergen. I 1881 luftet han idèen på nytt etter å ha blitt innviet i III°.
I juni 1881 trommet han sammen til et møte blant brødre i Stavanger. De satte ned en komitè bestående av Christian Ruus, skipsbyggermester H.C. Knudsen og grosserer Claus Meyer. Brødrene i Bergen var positive innstilt til dette, og 15. oktober ble det kalt sammen til et nytt møte for å drøfte broderforeningens statutter.
15 av brødrene ville gi broderforeningen et losjepreg, mens doktor og stadsfysikus Hans Kirkegaard Zimmer (1839–1923) og overrettsaksfører Finne stemte mot. Provinciallogen i Oslo krevde at begge disse måtte være enige; i tillegg krevde den at byfogd Halvor Olaus Christensen (1800–1891) måtte gi sin tilslutning før broderforeningen ble opprettet.
Broderforeningen ble opprettet den 27. mars 1882. Christian Ruus var Ordførende Broder.
Politimester Salicath skriver:
Foreningens første kollegium bestod av Christian Ruus, formann K. Vedst, viceformann H. Svendsen, første forstander K. Vedst, anden forstander H. Lund, taler Claus Meyer, ceremonimester, skatmester og sekretær.
Foreningen hadde møter en gang månedlig i tiden oktober-mai. Møtene ble besøkt av 10–20 medlemmer. H. Lund og Johs. Johnsen holdt en rekke utmerkede foredrag.
Opprettelsen av Filialforeningen Den 23. mars 1888 ble det nedsatt en komitè bestående av Hans Kirkegaard Zimmer, Christian Ruus, Oluf Normann, Johan Georg Mejlænder og G. O. Abrahamsen for å undersøke muligheten for opprettelse av en St. Johannesloge. I møte den 21. februar 1890 ble Johan Georg Bernhard Mejlænder (1836–1920) valgt til ny Ordførende Broder. I 1892 ble det atter nedsatt en komitè, for å undersøke mulighetene for å opprette en St. Johannesloge. Den var bestående av Oluf Normann, G. O. Abrahamsen, Bergesen, Johnsen og Abraham Norman Ultstrup.
Komitèen avga sin beretning den 30. oktober 1892. Konklusjonen var at den ikke hadde økonomi til å opprette en fullstendig St. Johannesloge. Derimot anbefalte den å opprette en Filialforening. Den 29. april skrev foreningen til logen i Bergen om dette, og i brev av 15. mai anbefalte «Oscar» dette.
Den 9. november 1892 skrev komitèen til Den Norske Store Landsloge og den 15. november 1892 til losjen i Bergen. Den 19. januar 1893 ble det sendt et andragende til «Viseste Salomos Vicarius» i «den X frimurerprovins», Hans majestet kong Oscar II, om å få opprette en Filialforening.
Stavanger broderforening hadde på denne tiden 26 medlemmer, hvorav 7 tilhørte fremmede losjer. Av foreningens 15 grunnleggere, var det bare 3 igjen.
Den 9. september 1893 ble «filialforening av St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge» stiftet. Den hadde rett til å foreta innvielser i I°.
Filialforeningen blir loge Den 30. november 1894 ble det sendt et nytt andragende til «Viseste Salomos Vicarius» i «den X frimurerprovins», Hans majestet kong Oscar II. Denne gangen om å opphøye Filialforeningen til losje.
Den Norske Store Landsloge ga sitt samtykke den 20. juni 1895 til at «det i Kjøbstaden Stavanger må bygges en St. Johannes Lærlinge, Medbroder og Mesterloge ved navn St. Svithun».
St. Svithun ble dermed den første norske losje som var direkte underlagt Den Norske Store Landsloge, og ikke Sverige.
Den 9. september 1895 ble Filialforeningen opphøyd til egen loge. Innvielsesprotokollen er ført i pennen av Abraham Norman Ulstrup:
De øvrige deltagere var 1. Stor-Forstander, maskiningeniør Peter C. Engh 2. Stor-Forstander, foged Emil Jørgensen Stor-Ceremonimester, kongeligt fullmektig Hans Peter Faye (1859–1928) Stor-Sekretær, Casper Donato Brambani (1834–1906) Første Fadder, Fr. W. Stabel Annen Fadder, borgermester Henrik Reuss Bang (1826–1896)
Deretter trådte embedsmennene frem foran alteret Ordførende Mester, politimester Fredrik Theokar Salicath Deputert Mester, stadsfysikus Hans Kirkegaard Zimmer 1. Forstander, disponent Johan Georg Mejlænder 2. Forstander, fabrikkeier Hans G. B. Sundt-Hansen Ceremonimester, disponent Hartvig Andreas Riis Taler, skibsreder Oluf Normann Sekretær, dampskibsekspeditør Abraham Norman Ultstrup Skattmester, skibsreder Haakon Madsen Innførende Broder, Johan S. Abrahamsen
Etter at embedsmennene hadde inntatt sine plasser takket Salicath for at Stavanger nå endelig hadde fått en fullverdig losje, hvis valgspråk - Vitam Impendere Lumini (Vie sitt liv til Lyset) skulle stå frem som et eksempel for brødrenes videre arbeid. Allerede i Filialforeningens dager var devisen antatt av brødrene i Stavanger.
Tiden fremover thumb|Kong Oscar II brsøkte St. Svithun den 13. juli 1896. Den 22. november 1895 ble sangforeningen til St. Svithun etablert.
Protokollen fra møtet 16. desember 1895 forteller om noe viktig. Et rundskriv fra Den Norske Store Landsloge kunne meddele at «forbudet mot besøg av Bayreutherbrødre er opphevet». Det bygde på den avtale som ble inngått med tyske landsloger om gjensidig besøk. Dette måtte også omfatte norske frimurerloger som var organisert under den tyske storlosjen Zur Sonne i Bayreuth i Bayern. De vennskapsbånd som ble knyttet, var så vellykkede at disse «polarstjernelogene» gikk inn i den Norske Frimurerorden den 17. september 1960.
Den 13. juli 1896 fikk St. Svithun besøk av den svensk-norske kongen Oscar II. Dette var et privat besøk, og kong Oscar II ble titulert «Viseste Salomos Vicarius» i egenskap av å lede både «den IX» (Sverige) og «den X provins» (Norge).
Den 1. november 1897 ble det nedsatt en komitè bestående av brødrene Hans G. B Sundt-Hansen, Cornelius Middelthon og Abraham Norman Ulstrup for å utarbeide statutter for en hjelpeforening. I kollegiemøte 16. desember 1897 ble «St. Svithuns hjelpeforening ved dødsfall» opprettet.
Den 6. mars 1925 ble St. Andreaslogen «Utstein» grunnlagt; da det nå var to loger i Stavanger, ble det aktuelt å etablere en fellesordning for de økonomiske forhold. Ordenens Stormester fastsatte i et møte i Det Høye Råd den 18. juni 1925 vedtektene for et Økonomistyre.
Den 19. september 1925 ble også Bergens Provincialloge grunnlagt; og brødrene i Stavanger ble formelt hørende inn under denne.
I et møte i Det Store Råd den 18. mars 1937 ble det besluttet å endre benevnelsen «Den X Frimurerprovins» til «Den Norske Frimurerorden». Begrunnelsen var følgende:
Den 8. april 1940 ble det avholdt et vanlig møte i III°. Neste dag kom tyske fallskjermtropper til Stavanger Lufthavn, Sola. Stavanger og alle viktige kommunikasjoner ble besatt. Okkupasjonsamakten okkuperte frimurerbygningen, og den ble overlatt til Nasjonal Samling frem til krigens slutt i 1945. Da var det meste av det rituelle utstyret ødelagt. Men allerede 15. august 1945 begynte gjenreisingen av «det ødelagte tempel».
Broder Øiestad og Wilhelm Holdt-Aanensen tok initiativet til dameforeningen «Caritas». Stiftelsesmøtet ble avholdt 18. januar 1949, og Borghild Pram Øiestad var foreningens første leder frem til 1959. Formålet var opprinnelig å støtte frimurerne med et aldershjem for frimurere og deres enker. Denne tanken ble raskt mindre aktuell, men formålsparagrafen ble endret til å støtte frimurerne i deres generelle arbeid.
I 1953 ble Stavanger Stewardloge av 2. orden innviet. Og i 1967 ble den opphøyd til Stavanger Stewardloge av 1. orden.
Våren 1984 utkom første nummer av frimurerbladet Kjeden. Bladets bærende idè er å bringe historisk stoff fra begynnelsen til idag. Bladet utkommer to til tre ganger i året.
Den 20. november 1985 ble Dalane St. Johannes Frimurergruppe grunnlagt i Egersund, som en undergruppe av St. Svithun. Den 10. september 1991 ble St. Johanneslogen Hafrsfjord til de tre Sverd innviet i Stavanger. Stavanger Kapittel Broderforening ble grunnlagt den 19. januar 1993 for brødre av IX º – Xº.
Den 20. februar 1995 samtykket ordenens Stormester i opprettelsen av en St. Johannes Frimurergruppe med sete i Strand kommune i Ryfylke. Ryfylke St. Johannes Frimurergruppe ble opprettet 4. april 1995 i Lions Club på Jørpeland under tilstedeværelsen av ca 50 brødre.
I tiden frem mot 100-års jubileumet den 9. september 1995, hadde St. Svithun følgende medlemstall: År Antall 1895 35 1945 339 1970 561 1995 643
St. Johanneslogen Hafrsfjord til de tre Sverd hadde 155 medlemmer, så det samlede antallet i Stavanger var i 1995 var omkring 800.
Tilgangen på fremmede søkende fra andre loger, har fordelt seg slik: År Antall Filialforeningen 1893–189527 St. Svithun 1895–1920 376 St. Svithun 1920–1940 264 St. Svithun 1945–1970 531 St. Svithun 1970–1995 625
Ordførende Mestere Losjen har hatt følgende Ordførende Mestere: