Den norske frimurerorden i Bergen har en historie som går tilbake til 1787. Ordenen i Bergen omfatter en Provincialloge, en St. Andreasloge, to St. Johannesloger, og en Forskningsgruppe. Losjebygningen omfatter også et bibliotek og et museum. Losjene følger det svenske frimurersystem og er tilsluttet Den Norske Frimurerorden.

Logebygningen befinner seg i Jonas Reins gate 14 i Bergen sentrum. Bygningen huser også lokalene til Maria-loge Nr. 2 a. L. «Liljen».

Gradene Den Norske Frimurerorden følger et høygradsystem (det svenske system) hvor brødrene arbeider i tre skift. St. Johanneslosjene arbeider med de tre første gradene, som er felles i St. Johanneslosjer over det aller meste av verden. Ritualene kan likevel avvike noe fra andre frimurersystemer.

St. Johannesgradene I grad Arbeidsom St. Johannes Lærling Visdommen II grad Nidkjær St. Johannes Medbroder Kraften III grad Verdig St. Johannes Mester Skjønnheten

St. Andreaslosjen utgjør det andre skiftet. I dette skiftet arbeides det fra IV grad til VI grad. Gradene IV og V er slått sammen til én grad i det svenske system.

St. Andreasgradene IV/V grad Utvalgt og høyverdig St. Andreas lærlinge-medbroder VI grad Lysende skotsk St. Andreas-mester

Det tredje skiftet er Kapittelet. I det svenske system arbeides det i VII grad i Stewardloger av 2. orden og i VII/VIII grad i Stewardsloger av 1. orden. I provinciallogen arbeides det også i IX og X grad.

Kapittelgradene VII grad Utvalgt og høyverdig St. Andreas lærlinge-medbroder VIII grad Lysende skotsk St. Andreas-mester IX grad Opplyst St. Johanneslogens betroede broder X grad Høyt opplyst St. Andreaslogens betroede broder, Ridder av Purpurbånder

Historie Carl til den nordiske Løve Den første frimurerlosjen i Bergen var «Carl til den nordiske Løve». Den ble stiftet av syv frimurere i 1787, og var en filial-loge under St. Johanneslogen «Christian til Palmetræet» i København.Terje Lie Pedersen et al: Fra hemmelighet til innsikt : St. Johanneslogen St. Svithun 100 år i St. Svithuns stad 1895-1995, St. Johanneslogen St. Svithun, 27. august 1996, side 13-14

Den 13. august 1785 ble det sendt en søknad til logestyrelsen i København om å opprette losjen «De syv Fjelde». Navnet ble etterhvert endret, og logen ble innviet den 10. desember 1787 i logelokalet på Engen.

To av stifterne, Herman Didrik Janson og Wollert Krohn (1731–1789), bror til Danckert Danckertsen Krohn, var opptatt i en fransk losje. Herman Janson ble senere eier av Damsgård hovedgård mens Krohn-brødrene var store jordeiere i Bergen, og eide Haukeland, Solheim, Landås, Fjøsanger, Nordås og Sørås, samt Stend hovedgård i Fana.Per Hannevold: Oscar til de syv Bjerge 145 år, frimurer.no, 29. juli 2020 kl 13:43.

I 1788 holdt den Dansk-Norske Provinsial-Storloge opptelling over frimurervirksomheten i Danmark-Norge. I opptellingen er losjen nevnt som loge nr. VI, «Carl til den NORDISKE Løve i Bergen». Nr. VII var St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania, og nr. VIII i frimurerprovinsen var «Christian til den sorte Hjelm» i Trondheim. Den sistnevnte losjen ble opprettet, men kom aldri i virksomhet.

Losjen i Bergen praktiserte høygradssystemet den strikte observans. Den dansk-norske Stormesteren Karl av Hessen (1744–1836) innførte det rektifiserte system.

Losjen ble nedlagt i 1816. Alt som fantes av gamle arkiver og ritualer ble lagt i en gammel kommode som ble fylt med stein, og senket utenfor Stend hovedgård ved Fanafjorden.

En nederlandsk feltlosje Den neste frimurerlosjen var en nederlandsk feltlosje.

Under Napoleonskrigene i 1808 ble et hollandsk orlogsskip liggende i Bergen over lengre tid. Brødre ombord skrev til Den store Nasjonallosjen «Groot Oosten van Holland» og ba om tillatelse til å åpne en feltlosje, -da de, som det het i søknaden; «-nogen mindeværdige Dage, tvungne av Skjæbnen, maatte tilbringe i Bergen i Norge».

De skrev videre «at det frimureriske lyset hadde vært slukket i lang tid, -ingen hammerslag var hørt og ingen Steen var båret til Tempelet». De ønsket å låne bygningen «Den Gode Hensigt». Bygningen fikk de ikke låne, men Altonagården sto ledig.

Flere nye brødre ble opptatt i Ordenen i dette huset fram til bybrannen i 1909.

Søknad om å opprette en landslosje I 1815 søkte Bergen om tillatelse til å åpne en «Hoved og Grand Logie for Kongeriget Norrige, der kan åpnes i alle grader, og som vi ivrigen ønske maatte bære Deres Kongelige Høyheds værdige Navn....»

Søknaden fikk negativt utfall. I 1818 fikk losjen «St. Olaus til den Hvide Leopard» gjennomslag for sin søknad om å danne en norsk moderlosje. Og dette på tross av at «Leoparden» hadde ligget i dvale i snaue 20 år.

I 1818 frigjorde den norske losjen seg fra Danmark og fant sin plass sammen med Sverige som «den IX provins» under det svenske frimurersystem.

St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge

Den 23. september 1872 ble det stiftet en broderforening under St. Johanneslosjen «St. Olaus til den Hvide Leopard». Når brødrenes antall var nådd tredve, kunne det fremmes et andragende om dannelsen av en St. Johannesloge i Bergen.150 år, men i upåklagelig form!, frimurer.no, 14. juli 2025 kl 20:16

To år senere var medlemstallet tredve, og brødrene i Bergen kunne 30. juli 1874 fremme nevnte andragende.

Kong Karl IV døde imidlertid under forberedelsene. For å hedre den nye majesteten, kong Oscar II, var navnet det ble søkt patent for «St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge». Navnet «Carl til den Norske Løve» ble forkastet.

Losjen er oppkalt etter Kong Oscar II og de syv byfjellene som omgir Bergen.

Torsdag den 29. juli 1875 var en fin sommerdag i Bergen. Med sine 35000 innbyggere viste byen seg fra sin beste side da Provincialmester, Høyst Opplyste Broder, Ridder og Kommandør med det Røde Kors, generalmajor Hans Kirkegaard Fleischer (1803–1884) foresto innvielsen av logen. Som første Ordførende Mester ble innsatt Opplyste Broder, Hans Henrik Ramm.

Losjen var en av seks losjer som ble tilsluttet Den Norske Frimurerorden den 24. juni 1891.

Provincialmesteren foreslo i en inspirert tale at logen skulle avholde sin Høytidsdag på Kong Oscars II’s fødselsdag den 21. januar. Pengene som kom inn til «Almissekassen» denne dagen skulle gå til «Det stigende Fond» som han foreslo opprettet. Her er årsaken til at losjen feirer sin Høytidsdag 22. januar og ikke den 29. juli.

Høytidsdagen er til ære for Kong Oscar II og skal avholdes på mandagen som faller nærmest hans fødselsdag den 21. januar. Hvert femte år gjennomfører Oscar også Olsok-loge.Jubileumsåret 2025, frimurer.no, 11. desember 2024 kl 21:14Stig Wernø Holter, X: "Han skal vokse, jeg skal avta" - Olsok før og nå, frimurer.no, 29. juli 2024 kl 12:17

Losjens valgspråk er Ex Altis ad Excelsa (Fra det Høye til det Opphøyede).Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 2009, Type-IT AS, Trondheim, Nr. 2 St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge, side 126-127

Ordførende Mestere Losjen har hatt følgende Ordførende Mestere: Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for arbeidsåret 1996/97, Aktietrykkeriet i TrondhjemMatrikkel over Den Norske Frimurerorden for arbeidsåret 2007, Aktietrykkeriet i Trondhjem

# Navn Innsatt Avgikk 1 FogedHans Henrik Ramm(1823–1895) 29. juli 1875 1879 2 LegeFredrik Wilhelm Stabel(1836–1900) 21. januar 1881 8. juli 1900 3 AssuransedirektørJohan Joachim Zarentz Geelmuyden(1828–1903) 1. oktober 1900 16. desember 1901 4 OberstLars Jørgen Tysland(1848–1911) 16. desember 1901 12. juni 1911 5 Skipsmegler og translatørJohan Martens(1861–1932) 11. desember 1911 6. mai 1918 6 Kommandør i MarinenThoralf Rosenqvist(1857–1921) 6. mai 1918 13. april 1921 7 DirektørMartinius Eriksen Løken(1859–1947) 15. september 1921 18. februar 1924 8 ArkitektSchak August Steenberg Bull(1858–1956) 75px 18. februar 1924 11. november 1929 9 KjøpmannHans Kristian Harbitz(1872–1946) 11. november 1929 8. januar 1940 10 OverrettsaksførerSøren Johan Marius Martens(1870–1954) 8. januar 1940 18. desember 1950 11 KjøpmannBjarne Minde(1897–1961) 18. desember 1950 14. oktober 1957 12 KjøpmannJohan Woll Harbitz(1900–1972) 14. oktober 1957 9. november 1970 13 DirektørMagdalon Birger Andersen(1914–2008) 9. november 1970 5. januar 1981 14 DistriktssjefFrank Meidell Falch(1920–2013) 5. januar 1981 29. januar 1988 15 MarkedsdirektørOlav Lars Vikøren(1929–2012) 29. januar 1988 3. februar 1997 16 Rådgivende ingeniørJon Randulf Vestrheim(1943–) 3. februar 1997 8. april 2002 17 Daglig lederKåre Offerdal(1947–) 8. april 2002 27. september 2009 18 RegnskapslederPål Fie Mathiesen(1962–) 27. september 2009 6. februar 201719 JuristHjalmar Olseth(1962–) 6. februar 2017 2. mai 202220 SalgssjefØyvind Magnus Hauge(1957–) 2. mai 2022

St. Johanneslogen Carl til den norske Løve St. Johanneslogen Carl til den norske Løve (loge nr. 34) ble opprettet den 10. desember 1980. Losjen er oppkalt etter prins Carl av Hessen og har Høytidsdag den 15. oktober.

Opprettelsen ble foretatt etter en beslutning under et møte den 13. mars 1980 i det Høye Råd.

Losjens valgspråk er Fortis et Magnanimus (Tapper og Høysinnet).Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 2009, Type-IT AS, Trondheim, Nr. 34 St. Johanneslogen Carl til den norske Løve, side 200-201

Ordførende Mestere Losjen har hatt følgende Ordførende Mestere:

# Navn Innsatt Avgikk 1 SivilingeniørJakob Blytt(1927–) 10. desember 1980 26. mars 1992 2 AdjunktViggo Thomas Tande(1945–) 26. mars 1992 20. mars 2003 3 Daglig lederTrond Ingebrigtsen(1962–) 20. mars 2003 12. mai 2011 4 SalgssjefRoald Arne Øien(1955–) 12. mai 2011 19.april 20185AdvokatRune Stavenes(1962–) 19.april 2018

St. Andreaslogen Bjørgvin

St. Andreaslogen Bjørgvin er St. Andreasloge nr. 2 i Den Norske Frimurerorden. Losjen ble innviet den 28. august 1897; 28. august er losjens høytidsdag. Grunnleggelsen fant sted etter søknad av 19. november 1896. Kapitulasjonsakten til broderforeningen er datert 3. august 1897.Historien om St. Andreaslogen Bjørgvin, frimurer.no, 29. februar 2024 kl 16:46Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 2009, Type-IT AS, Trondheim, Nr. 2 St. Andreaslogen Bjørgvin, side 85-86

Bjørgvin (norrønt: Biorgvin) er en eldre navneform for Bergen. Navnet er benyttet om Bjørgvin bispedømme, som omfattet de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane.

Blant stifterne finner vi navn som Blytt, Kielland og Gundersen.

Logen var ved grunnleggelsen underlagt Den Norske Store Landsloge. Den 18. september 1925 ble den underlagt Bergens Provincialloge.

Logens valgspråk er: Ret og Sandhet.

Ordførende Mestere Losjen har hatt følgende Ordførende Mestere:

# Navn Innsatt Avgikk 1 DispasjørPeter Michael Blytt(1836–1928) 28. februar 1897 19. mars 19062 ArsenalforvalterOle Grinstad(1837–1915) 19. mars 1906 8. januar 19123 OverrettssakførerKaspar Kruse Kielland(1857–1945) 8. januar 1912 12. januar 19224 OberstløytnantSvend Elias Vaage(1871–1928) 12. januar 1922 8. august 19285 Cand.philos. og bokhandlerSigurd Marius Giertsen(1864–1956) 8. august 1928 26. april 19486 DirektørBjarne Viggo Holbæk-Hansen(1894–1957) 26. april 1948 30. november 19547 OverlegeTrygve Ragnvaldssøn Gjessing(1875–1961) 1. desember 1954 7. oktober 19618 TannlegeOtto Neverlien(–1999) 10. januar 1962 18. november 19649 DisponentOlav Emil Paulsen(1900–1966) 18. november 1964 24. juni 196610 AvdelingsingeniørAnders Rør(1898–1976) 7. november 1966 4. februar 197411 LektorJan Jørgen Orlin(1913–1989) 4. februar 1974 6. januar 198212 DisponentEivind Evensen(–2002) 6. januar 1982 21. april 199313 AvdelingslederEgon Lilleskare(1938–) 21. april 1993 17. oktober 200114 AdjunktHans Petter Tillier(1941–2017) 17.oktober 200130.september 200915Rørleggermester Ernst Andreas Hellsten(1942–)30. september 200924. april.201316Daglig lederTorbjørn Svein Wickman(1957–)24. april.201330. mai.201817SalgsdirektørRolf Nøstdahl(1960–)30. mai.2018

Bergens Provincialloge