Skatval er en bygd, et kirkesogn og et delområde i Stjørdal kommune i Trøndelag fylke. Skatvalshalvøya ligger omsluttet av Trondheimsfjorden. Østover mot Langstein og Vassbygda er det mer skog- og berglendt. Forbordsfjellet ruver i terrenget, og fra toppen er det milevis utsikt over Trøndelags fjordlandskap.
Renessanseslottet på Steinvikholmen, oppført av erkebiskop Olav Engelbrektsson før reformasjonen, er Skatvals mest kjente kulturminne.
Skatval er en av de trønderske flatbygdene, som er et av landets fremste jordbruksområder, blant annet for korndyrking. Det er også en del potetdyrking og kjøttproduksjon fra storfe og svin, mens melkebrukene er blitt færre. Historisk sett har fiske og sjøbruk også vært viktig for skatvalsbyggene.
Skatval har forbindelser nord–sør med Europavei 6 og Skatval stasjon på Nordlandsbanen. Skatval regnes til bolig- og arbeidsmarkedet i Trondheimsregionen. Det er barneskole, helsestasjon og dagligvarehandel i bygda.
Etymologi Navnet Skatval uttales på lokal dialekt som Skattval med lang a og tykk l i siste stavelse. Det er vanlig å bruke preposisjonen «på Skatval». Innbyggerne kalles «skatvalsbygger», der det trønderske «-bygg» har sammenheng med «å bo».
Skatval har vært brukt som sognenavn siden 1500-tallet, da det ble bygd en ny kirke for hele bygda ved gården Skatval. Navnet kommer fra norrønt Skat(a)válir. Det siste leddet, váll, betyr «bråte» eller «rydning». Bygdenavnet Brandval i Solør har en lignende betydning. Det første leddet viser trolig til en topp eller spiss, jamfør skate på moderne svensk, som kan passe med landskapsforholdene.
Et eldre navn på bygda er det norrøne Aglo eller Ǫglo, som var navn på skipreidet som omfattet det meste av bygda nord for Vollsdalen. Aglo-navnet er kjent fra både Heimskringla og Fagrskinna, som er nedskrevet på 1200-tallet. Det siste leddet, lo, viser trolig til en slette, som i navnet Oslo, mens det første leddet er mer uklart. Det har blitt foreslått at Aglo er identisk med gårdsnavnet Auran.
Da Skatval ble utskilt som egen kommune i 1902, stemte et mindretall i kommunestyret for Oglo som kommunenavn.
Naturgeografi
Topografi mini|Nordsiden av Skatval sett fra Strukhauvet.
Skatvalshalvøya ligger omsluttet av Trondheimsfjorden. Bortsett fra noen skjær og småholmer like utenfor land, er det få øyer i fjorden. Fjordarmen Åsenfjorden, som skiller Skatval fra Åsen og Frosta i nord, er grunnere. De trange bergpartiene ved Langstein danner ellers en naturlig grense mot Åsen. Sør for Skatvalshalvøya skjærer Stjørdalsfjorden inn. Fjordstykket vest for Skatval kalles Strindfjorden. Kystlinjen rundt Skatval, inkludert Saltøya, måler rundt 18 km.
Halvøya er karakteristisk for de flate jordbruksbygdene rundt Trondheimsfjorden: et lett kupert landskap med sletter, myrer og lave åskammer. Den østre delen av bygda fra Forbordsfjellet og inn mot Langstein og Vassbygda er mer berglendt med berghamre, åser, små innsjøer, myrer og skog. De høyeste toppene er Forbordsfjellet (590 moh.), Bjørklihaugen, Hammerbergkammen (452 moh.), Lundkneppfjellet (485 moh.), Trongsteinklimpen, Holberga, Bukammen (510 moh.) og Skordalsvola (510 moh.).
Skatval og Borås statsallmenning omfatter 8 000 dekar barskog og 7 500 dekar høyfjell fra Forbordsfjellet og sør- og østover.
De største innsjøene på Skatval tilhører alle nedslagsfeltet til Mælaselva: Liavatnet i Vassbygda (0,48 km²), Buvatnet–Almovatnet (oppdemmet til 1,3 km²) og deler av Ausetvatnet (totalt 1,43 km²), som er delt mellom Skatval og Skjelstadmark.
mini|center|500px|Flyfoto av Skatval fra sørvest, Sørbygda i forgrunnen.
Geologi Skatval ligger i Trondheimsfeltet. De åpne fjelloverflatene på Skatval består av relativt gamle og sterkt omdannede bergarter. Den vanligste bergarten på Skatval er grønnstein, som finnes sammen med saussurittgabbro i de høyere fjellpartiene. Det er også en del kalkstein, sandstein og skifer, og to hovedtyper stedegne konglomerater.
Under siste istid ble det langs iskanten avsatt en stor endemorene, Skatval-Midtsandryggen ved terskelen til Stjørdalsfjorden. Dette er en av de største endemorenene i landet. Ved istidens slutt lå det meste av Skatvalshalvøya under vannoverflaten (marin grense er ca. 180 moh), men som følge av postglasial landhevning var halvøya tørrlagt for ca. 8 000 år siden.
Løsmassene på Skatvalshalvøya er for en stor del et sammenhengende dekke med fjordavsetninger eller marine strandavsetninger, som blandet med humus har skapt et rikt jordsmonn. På Nordbygda er det også en del moreneleire. I de høyereliggende strøkene er det mest morenemateriale.
Fauna Bygda har et variert dyre- og planteliv, og spenner seg alt fra virvelløse dyr i saltvann til fuglelivet.
Entomologi. Insektene trives på de sydvendte skråningene og tørre bergknausene på Skatval, og huser flere sjeldenheter. Mange sommerfuglarter har sin nordgrense i Nord-Trøndelag, og mange av dem kommer ikke lengre nord enn til Stjørdal og Skatval.
Fisker. I fjordene rundt Skatval har alltid fisken vært en ressurs som man har utnyttet godt, da særlig i Stjørdalsfjorden der både skatvalsbygger, stjørdalinger og malvikinger fisket. Svømming var i tidligere tider en ikke så altfor utbredt ferdighet blant de lokale fiskerne, og mange endte sitt liv ute på fjorden. De vanligste torskefiskene i Stjørdalsfjorden er torsk, hvitting, hyse og sei. Ellers finnes sjøørret, sild og makrell. Ferskvannsfisk av nevneverdig størrelse finne i form av ørret i Buvatnet og Ausetvatnet.
Ornitologi. Fuglelivet er svært variert, og kan blant annet by på ærfugl og flere typer ender, deriblant stokkand og siland. De fleste endene som hekker på Skatval, drar når vinteren kommer. Den overvintrende bestanden ligger vanligvis på noen få hundre individer. Den eneste vadefuglen som regelmessig overvintrer i Stjørdal er fjæreplytt, og overvintringen skjer på Skatval.
Øvrig zoologi. Elgen og rådyret lever tallrikt rundt om i bygda, og ved hver jaktsesong felles det en del dyr. De siste tiårene har også hjort blitt en naturlig part av faunaen. Av rovdyr finnes først og fremst rødrev i lavlandet og jerv i fjellet. Gaupe påtreffes både i bygda og på fjellet.
Flora thumb|Broddbergknapp er svært utbredt på Skatval, og den er også Stjørdals kommuneblomst
Kystplanter. Noen av disse artene tåler, globalt sett, lite kulde, mens andre overlever ekstremt kalde temperaturer og en masse vind. Noen slike kystplanter har også funnet veien inn Trondheimsfjorden, og et fåtall er å observere på Skatval. Junkerbregnen har funnet et passende levemiljø ved Hollan, mens myske vokser på flere lokaliteter på Skatval og i Hegra.
Delvis sjeldne arter. Knollerteknapp vokser på begrensede steder på Skatval. Skatval er da sammen med Leka de eneste stedene nord for Dovre der denne planten vokser. Den er lettest å finne i og ved berghauger i området Forbord–Tiller. En mulig forklaring på hvorfor knollerteknapp vokser langs gamle ferdselsveier, som dette området er et eksempel på, er at omreisende handelsfolk hadde den spiselige knollen som niste, og også plantet noen langs veien. Sopparten vårfagerhatt vokser på Skatval, som én av fem lokaliteter nord for Dovre, de andre fire sør på Innherred.
Strandplanter. Strandplantene hører nært sammen med kystplantene og miljøet rundt sjøvann. Bukkebeinurt, en meget spesiell urt som det lukter bukk av, vokser i et isolert område i strandområdet Auran–Fiskvik–Bremset.
Varmekjær flora. På Saltøya, Vikan, Velvang, Holbergene og Hjellbergene, hvor det er godt med sollys om sommeren, vokser det store mengder varmekjære planter. Alm og hassel vokser over hele bygda, og trollhegg trives godt ved Bremset. Rognasal og sølvasal er to sjeldne arter som helst vokser på Hegge, Bremset, Fiskvik og Saltøya. På Saltøya vokser bare sølvasal av de to.
Broddbergknapp er vedtatt som Stjørdals kommuneblomst, og er svært vanlig på Skatval. Broddbergknapp trives godt, og forekommer vanlig, på åpen grus eller hellemark.
Samfunn mini|Daværende Skatval kommune (1960) med grunnkretser: Langstein (1), Vassbygda (2), Vold (3), Mæhre (4), Forbord (5), Alstad (6), Drægset (7), Auran (8), Vinge (9).
Hele bygda har rundt 2 500 innbyggere. Skatval sentrum regnes av Statistisk sentralbyrå som et tettsted med innbyggere per 1. januar .
Skatval kan inndeles i flere bygdelag, slik som Midtbygda, Sørbygda, Nordbygda, Langstein og Vassbygda.
Administrativ historikk og politikk
Med formannskapslovene av 1837 ble Skatval en del av Stjørdalen formannskapsdistrikt (kommune), som i 1850 ble delt i Nedre og Øvre Stjørdalen, som svarte til prestegjeldene. I 1902 ble Nedre Stjørdalen delt i Skatval, Lånke og Stjørdal kommuner. Skatval hadde en utstrekning på 97,9 km², som sammenfalt med sognet. I 1962 ble Skatval, Lånke, Stjørdal og Hegra kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune.
Høyre og Venstre var jevnstore partier på Skatval før den første verdenskrig. Deretter var Bondepartiet (senere Senterpartiet), Arbeiderpartiet og Venstre de eneste partiene som stilte lister ved kommunevalgene. Partiene organiserte seg med egne partilag: Skatval arbeiderlag, stiftet i 1903, Skatval bondeparti, stiftet i 1921, og Skatval venstrelag.
Skatval er en egen stemmekrets ved kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg i Stjørdal kommune.
Oppslutning i prosent ved stortings- og kommunestyrevalg i Skatval krets
ValgApHFrPSVSpKrFVMDGRAndre 2025–S 30,7 10,2 18,3 7,2 18,5 1,3 2,0 4,0 3,4 4,2 2023–K 16,7 5,5 4,6 8,9 51,6 1,4 1,8 2,9 2,9 3,5 2021–S 22,8 10,9 8,9 8,8 35,4 1,0 1,2 2,6 5,1 3,3 2019–K 22,3 5,5 3,8 6,1 48,0 1,1 3,0 4,1 6,2 — 2017–S 30,4 14,9 11,2 5,8 29,1 1,2 1,6 1,8 3,0 1,0 2015–K 34,8 7,5 4,2 4,4 39,7 1,9 3,4 1,3 2,7 0,1 2013–S 37,1 14,9 9,1 4,4 25,2 2,5 4,5 2,3 2011–K 41,6 11,2 6,7 6,2 26,7 2,8 3,7 1,1 2009–S 39,7 11,0 13,8 8,0 20,7 2,4 2,7 1,7 2007–K 31,8 7,4 10,2 8,2 35,2 3,2 3,5 0,5
Skole og helse Det meste av bygda tilhører Skatval skolekrets, mens Vassbygda, Mæla og Nordlandsfeltet tilhører Kvislabakken skolekrets i Stjørdal. Skatval skole ble tatt i bruk for 200–300 elever på 1.–7. klassetrinn i 1994. Elever fra Skatval på 8.–10. klassetrinn sogner til Halsen ungdomsskole. På videregående nivå har elevene Ole Vig videregående skole som sin nærskole.
Etter innføringen av niårig grunnskole rundt 1970 og frem til 1994 ble elever på småskoletrinnet (1.–4. trinn) undervist ved grendeskoler på Ragnheim, Vinge og Alstad, og mellomtrinnet (5.–7. trinn) på Moen skole.
Aglo opplæringssenter på Skatval, der den største delen utgjøres av Aglo videregående skole, drives av Blå Kors. Opplæringssenteret har også barnehage, familiesenter og alternativt grunnskoletilbud.
Fra 1955 drev fylkeskommunen husmorskole og senere et bredere yrkesfaglig opplæringstilbud på Fagerhaug på Skatval. Skatval videregående skole ble slått sammen med Ole Vig videregående skole i 1997. Fra 2002 til 2018 ble skolebygningene på Fagerhaug brukt av Fagerhaug kristne skole, som senere har flyttet til Stjørdal.
Skatval helsestasjon ligger i Skatval sentrum, like ved Skatval skole, og i samme bygning som Skatval legekontor med fastlegetjeneste. Helsestasjonen er tilknyttet kommunehelsetjenesten.
Skatval bosenter i sentrum har heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Bosenteret er også base for hjemmesykepleien i bygda. Bosenteret åpnet i 2000 og avløste det gamle Skatval aldershjem (Soltun) på Voll, som hadde vært i drift siden 1957.
Samferdsel thumb|Skatval stasjon
Europavei 6 krysser bygda (fra sør) over Bolkan, gjennom Vollsdalen, forbi Skatvalsgrenda og Skatval kirke, videre over Tiller (Tildra), nedover langs Svebakkene og ned til Langsteinpasset, og inn til kommunegrensen til Levanger ved Fætten i nordøst. De fleste kommune- og fylkesveier på Skatval har fast dekke med asfalt.