thumb|Brente kaffebønner av typen Coffea arabica Kaffe er en drikk laget av frukten fra kaffeplanten. Både skall og fruktmasse fjernes, og bare kjernen, det vi kaller bønnene (frøet), blir tørket, brent og malt. Finheten på kaffepulveret varierer etter hvordan kaffen skal tilberedes. Kaffen blandes på forskjellige måter med vann, og drikkes i de fleste tilfeller varm. Kaffebønnen inneholder koffein, som er et sentralstimulerende rusmiddel.
Historie Etymologi Selve ordet «kaffe» er dokumentert fra 1598 på italiensk, caffe, avledet av tyrkisk kahve, som igjen er avledet fra det arabiske ordet qahwah (kaffe). Det siste skal etter sigende bety «vin», men ordet kan også ha sin opprinnelse i den etiopiske regionen Kaffa, et tradisjonelt område for kaffeproduksjon. Kaffe kalles for øvrig buno i Etiopia.Online Etymology Dictionary: Coffee thumb|Kaffearbeider med en kurv kaffebønner i Etiopia.
Etiopia En gammel historie fra Etiopia beretter om gjeteren Kaldi som skal ha lagt merke til at geitene oppførte seg merkelig etter at de spiste en plante med røde bær. Geitene fikk ikke sove om kvelden. Han fortalte det til en munk, som straks fattet interesse for fenomenet og helte varmt vann over bærene. Munkene hadde tidligere hatt problemer med å holde seg våkne under bønnestundene, men ikke nå lenger. Forklaringen er i beste fall en vandrehistorie.
I 2025 ble den etiopiske kaffeseremonien,<ref>[https://khajazafarullah.substack.com/p/the-art-of-the-ethiopian-coffee-ceremony The art of the Ethiopian coffee ceremony]</ref> symbol på gjestfrihet og gavmildhet, og en sosial og åndelig praksis med dyp kulturell betydning, innlemmet i UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.
De første kaffehusene Det vi vet helt sikkert er at det begynte å dukke opp kaffehus i Jemen, ikke langt unna Etiopia, og andre steder på Den arabiske halvøy for minst 700 år siden. Dette området var på denne tiden dominert av islam, og folk kunne derfor ikke åpent nyte vin eller annen type alkohol lenger. Disse kaffehusene utviklet seg etterhvert til å bli samlingsplasser der folk kunne komme for å spille sjakk, diskutere, og høre på musikk. Etter hvert spredte kaffehusene seg videre i det ottomanske riket. Damaskus og Kairo fikk sine fra ca. 1530, og ca. 1555 ble det første etablert i Konstantinopel. Gjennom handelsvirksomheten mellom Det ottomanske riket og Republikken Venezia spredte kaffehus-skikken seg til Europa, og i 1629 fikk byen Venezia sitt første kaffehus. Men det var først hos britene at utbredelsen av kaffehus virkelig begynte å ta av i Europa (Oxford, 1645). I 1715 hadde London over 3000 kaffehus. Der var det den britiske adelen og de intellektuelle møttes for å slå av en prat om viktige emner.Schivelbusch, Wolfgang (1980): Paradiset, smaken og fornuften (overs. & bearb. av Yngve Finlo). Side 58. ISBN 82-530-1143-1
Medisinsk bruk På 1700-tallet ble kaffe gitt til munker og prester i den katolske kirke som antipotensmiddel. Kaffen hadde et rykte på seg for å motvirke erotiske følelser og gjøre menn impotente. Dette er ikke vitenskapelig forankret. I tillegg var det vanlig å selge kaffe på apoteker som avføringsmiddel. Kaffe var å betrakte som et universalmiddel. De fysiologiske egenskaper og virkninger man mente å finne i kaffen, kan virke forbausende i dag: «kaffe hjelper mot luft i tarmene, den styrker leveren og gallen, lindrer vatersott, renser blodet, beroliger maven, skjerper appetitten, men kan også dempe den; holder en våken, men kan også virke søvndyssende; den roer ned hissige temperamenter, og motsatt heter opp kjølig natur».Schivelbusch, Wolfgang (1980): Paradiset, smaken og fornuften (overs. & bearb. av Yngve Finlo). Side 26-29. ISBN 82-530-1143-1
Senere er denne oppfatningen moderert. I 1928 ved undersøkelse av skolebarna i Trøgstad, ble skolelege Ødegaard bekymret over det høye forbruket av kaffe blant lokale barn, fordi han mente at antall undervektige var «direkte proposjonal med antall kaffedrikkere». Skolene med de sunneste barna hadde færrest kaffedrikkere, og skolelegen mente at kaffe til personer yngre enn 15 år var skadelig.Antonia Reime-Aabø: «Kaffedrikking blant barn i Trøgstad», 20. februar 2024, arkivo.no]</ref>
Import og bruk av kaffe – Norge 1694–1821 Vi regner med at kaffe ble introdusert i Norge på slutten av 1600-tallet, men den var dyr og dermed forbeholdt et sjikt av velstående borgere. Det første dokumenterte spor etter kaffe i Christiania finnes i skiftet etter overtollbetjent Nicolay Flygl fra 1694: «1 kofi potte og kiel av blich, verds 2 ort.»Tschudi-Madsen (1993) s. 182. En må anta at en god del av kaffen som ankom Norge de første årene ikke var import for videresalg, men medbrakt av handelsmenn som drakk kaffen selv og introduserte den til sine kontakter og bekjente. Reisejournalen til Eberhard Zetner, en handelsmann fra Strasbourg, fra år 1700 omtaler et besøk i Arendal der han bød en kjøpmann, og senere kjøpmannens datter, på kaffe. Den registrerte importen av kaffe på tidlig 1700-tallet var lav, men økte raskt. Ifølge prosjektet «Historiske toll- og skipsanløpslister»s database over tollistene på nettet mottok tollstedene Arendal, Bergen, Christiania, Molde og Trondheim i 1733 til sammen 640 kg kaffebønner. Dette var så små mengder at kun de velstående kan ha konsumert drikken. I 1756 hadde mengden importert kaffe økt til 17,5 tonn, og man ser at kaffedrikken var kjent blant velstående i innlandet, for en rik bondekvinne i Ringsaker serverte kaffe i 1740. De fem tollstedene har da distribuert kaffe også til omlandet. alt=Import av kaffe til tollstedene Arendal, Bergen, Christiania, Molde og Trondheim i perioden 1732-1794. Man ser en sterk økning i kaffeimport i de store tollstedene.|miniatyr|Graf over import av kaffe til fem tollsteder i perioden 1732–94. I 1794 var importen av kaffebønner til de fem havnene kommet opp i 200 tonn, tilsvarende nesten fire hundre ganger så mye som i 1733. Mye var importert via København, men handelsskip fra franske kolonier stod også for en stor andel, da Frankrike på slutten av 1700-tallet produserte opp mot halvparten av verdens kaffe. Den økende importen av kaffe til Norge viser at spiren til et forbrukersamfunn lå der, og utover på 1800-tallet var drikken såpass innarbeidet at læreboken Hverdaglivets Kemi fra 1863 advarte leseren mot forfalsket kaffe: «Kaffehandleren forfalsker sin kaffe med Cichorie (sikori<ref>[https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/cich_int.htm «Sikori», rolv.no) for at forøge sin Fordel. Cichoriefabrikanten forfalsker sin Cichorie med venetiansk Bolus (en type leire) for at behage Kaffehandlerens Øje, og Producenten af Bolus blander sit Produkt med Teglstensstøv for ved større Billighed og flere Farvenuancer at sikre sig Cichoriehandlerens Gunst.»Axel Hørbye Christiansen: «Kaffe - næh ellers tak», Kalundborg Folkeblad, 18. april 1998
Sommeren 1821 gikk professor Christopher Hansteen til fots fra Christiania til Bergen, og da han kom til Uvdal øverst i Numedal, forteller han: «Te og kaffe kjenner man i det høyeste av navn, og om enn de reisende medbringer samme, kan man ikke få dem tillavet av mangel på melk og fløte og mangel på koke- og drikkekar.» (Når Hansteen ikke kunne få melk, må dette skyldes at buskapen var til seters.) Utover på bygdene ble det neppe drukket noe særlig kaffe før omkring 1840–50, og mange steder tok det enda lenger tid før kaffen ble hverdagsdrikk.Østby (1982), s. 48 f.
I vår tid I dag regnes kaffe som en sosial drikk, men med svært forskjellige anvendelsesmåter fra land til land og i forskjellige kulturer. Mange starter dagen med en kopp eller to til frokost på grunn av dens oppkvikkende effekt. Vi går stadig oftere på kaféer og kaffebarer, og variasjoner av den italienske tilberedningsmåten espresso blir stadig vanligere. I Australia og New Zealand står espresso for nesten all kommersiell kaffe.
Små kaffebarer har gjort kaffe til del av en moderne livsstilNguyen, Khoa (2010-2011): «Kaffe» (PDF), Høgskolen i Østfold og introduserte espresso-baserte kaffedrikker i stadig flere land. Mest kjent internasjonalt er kanskje den Seattle-baserte Starbucks-kjeden som i 1971 laget en standard merkevare av kaffe og kaffebarer for massemarkedet, og i dag har virksomhet i 49 land. miniatyr|Eksempel på V60 håndbrygger. I 2004 lanserte den japanske utstyrskjeden Hario sin V60-patent, som ble starten på en håndbrygger-trend utover 2000-tallet. Håndbryggeren V60 er en parabol trakt med et hull i den nedre enden, i trakten legges kaffefilteret med kvernet kaffe. V60-teknikken har vunnet 5 av 7 år mellom 2011 og 2017 i World Brewer's Cup, VM for håndbryggere.
Kaffe er sunnere enn vann, iallfall i områder med tungmetaller i drikkevannet. Forsøk har vist at kaffefilteret og bønnene tar opp rundt 90 % av kobber og bly i vannet under tilberedningen.Illustrert vitenskap, nr 8/2000
En verden av kaffe Omtrent ti millioner mennesker jobber lavtlønnet (relativt sett) på kaffeplantasjer i kaffeproduksjonens kjerneland. En enkelt kaffeplukker kan plukke omtrent 50–100 kg frukt hver dag, noe som tilsvarer 10–20 kg rå kaffe. Avlinger fra Brasil og Colombia utgjør omtrent 40 % av kaffeproduksjonen på verdensbasis. I 1998 var all verdens kaffeproduksjon totalt oppe i 100 millioner sekker kaffe. thumb|Fersk kaffe med bobler. USA er verdens største marked for kaffe, mens Tyskland ligger på andreplass. Finland er det landet der man konsumerer mest kaffe per innbygger (12,0 kg), etterfulgt av Norge (9,9 kg) og Island (9,0 kg) (Disse tallene er fra 2006 til 2008.) Senere års statistikker over konsum plasserer de nordiske landene blant de 6–7 øverste, ofte med Finland og Norge på topp.
Noen vanlige, norske vaner når det gjelder kaffe, er morgenkaffe og kaffepause.Helsenett: Kaffe og diabetes Både i Nord-Amerika og Europa er kaffe og kaffevarianter så populært at mange kaféer spesialiserer seg på kaffe som en videreføring av de gamle kaffehusene. De fleste selger også andre varer, som te, kakao, pai, kaker, rundstykker og lignende.
Kaffe kan være vanedannende, men eventuell abstinens gir seg etter en ukes tid.<ref>[https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/diverse/koffein?page=all «Kaffe», Nhi.no]</ref> Den oppkvikkende effekten skyldes at koffein er nært beslektet med signalstoffet adenosin. Dette fremkaller tretthetsfølelse ved å binde seg til reseptorer i hjernen. Koffein er såpass likt at det fester seg til de samme reseptorene, men uten å utløse slik tretthet. Man kjenner seg derfor mer våken. Når adenosinet i stedet flyter rundt i hjernen, påvirker dette binyrene til å utskille adrenalin, slik at mye kaffe fremkaller hjertebank. Koppen tilpasser seg dette ved å øke antallet adenosin-reseptorer. Derfor kan man føle seg ekstra trett hvis man ikke får sin tilvante dose med kaffe.«En oppkvikkende kopp kaffe», Hjemmet 49/2013
Dyrking thumb|300px|right|Kart over områder hvor det dyrkes kaffe: r:Coffea canephora m:Coffea canephora and Coffea arabica a:Coffea arabica Den tradisjonelle metoden for å plante kaffe er å sette 20 frø i hvert hull i begynnelsen av regntiden, rundt halvparten av disse vil da elimineres naturlig. En mer effektiv dyrkingsmetode som brukes i Brasil, er å drive fram frøplanter i gartnerier. Disse plantes deretter ut etter seks til tolv måneder. Kaffe plantes ofte sammen med andre matvekster, for eksempel mais, bønner, eller ris i løpet av de første årene.