thumb|Handel inngås over en tønne, skulptur på den franske katedralen, Notre-Dame de Reims. thumb|Kjøp av bryllupsantrekk fra klesforhandler, maleri av William Mulready (1786-1863). thumb|Krøtter har til alle tider representert rikdom og vært et nyttig byttemiddel. Handel er overføringen av eierskap til varer og tjenester fra en person til en annen, en finansiell transaksjon eller bytte av varer eller tjenester mot hverandre, direkte («naturalhandel») eller mot penger («monetær handel»). Grunnlaget er et marked hvor det presenteres tilbud som kjøperen eventuelt godtar. Den opprinnelige handel foregikk uten penger ved bytte av varer/tjenester, vurdert til å ha samme «verdi». Senere oppstod et system med mynter. Moderne handel skjer direkte ved kontante penger, eller bruk av kredittkort eller anvisning. Handel mellom to parter er «bilateral handel», mens handel mellom flere enn to parter er «multilateral handel».
Handel ble på norrønt kalt kaup (jfr «kjøp»kjøp, ordbøkene.no) og var sett ned på i det eldre, ærebaserte samfunnet i Norden. Men så lenge varebyttet foregikk i organiserte, sosiale rammer på en handelsplass, var det akseptert. Slik vokste det frem markedsplasser i Norge der pelsverk og jern fra innlandet kunne byttes mot salt fra kysten.Håkon Gundersen: «Hardangersaltet, vårt eget Maldonsalt», Morgenbladet 24. november 2017
Handel kan dokumenteres tilbake til steinalderen, både i Europa, Asia, Afrika og mellom øyene i Stillehavet. Spesialisering gjør varer fra noen produsenter mer ettertraktet. Handel eksisterer mellom ulike regioner ut fra hvor varene finnes - jfr rav fra Norden omsatt i bronsealderens SyriaOrdinary Lives in Extraordinary Times (s. 19), Nationalmuseet - eller kan produseres billigst eller best. Masseproduksjon får produksjonskostnaden for den enkelte varen til å minske, så fortjenesten øker.
«Småhandel» eller «detaljhandel» er salg av varer fra et bestemt sted - kiosk, butikk eller varehus - eller postordre/netthandel. «Porthandel»Lov av 1926 om porthandel, regjeringen.no]</ref> foregikk nokså uregulert i bakgårder og portrom. Engroshandel er salg av varer til detaljistledd eller forhandlere, til industri, institusjoner og andre profesjonelle forretningsdrivende. «Handel» kan også vise til transaksjoner i finansmarkedet, som børs- og aksjehandel.<ref>[http://www.wto.org/english/thewto_e/acc_e/completeacc_e.htm#chn WTO, World Trade Organization
Adam Smith mente «tilbøyeligheten til å bytte» (the natural propensity to barter) var en av fire grunnleggende, universelle tilbøyeligheter i mennesket. Han regnet også med en tilbøyelighet til å søke noe bedre (eller likeverdig) framfor noe dårligere i bytte, samt å overholde avtaler som en langsiktig strategi.Adam Smith: An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations, 1776. Disse avveiningene er sentrale for drøftinger av urettferdig og rettferdig handel.
David Ricardo viste at handel var avgjørende for spesialisering, der mennesker eller samfunn har spesialisert seg på produksjon av færre produkter eller tjenester, for så å bytte overskuddet de ikke selv trenger, mot varer og tjenester de ikke selv produserer, jfr romertidens industrivirksomhet langs Otra nord for Kristiansand, med et pottemakeri i Torridal der det i arkeologisk utgravning ble funnet minst 55 000 skår fra leirkar.Frans-Arne H. Stylegar: «Romertids pottemakeri», 18. november 2004 «Økonomisk globalisering» innebærer en prosess hvor stadig flere blir avhengig av handel over et større område, og hvor spesialisering og varebytte blir globalt og skaper én verdensomspennende, sammenvevd økonomi.
Handelens utvikling Gavekultur Et moderne pengesystem oppsto i antikken og var en mynt som representerte en symbolsk verdi, en abstraksjon preget i metall som gull, sølv eller kobber, slik at verdien var både abstrakt og reell. Samfunn uten penger brukte i stedet prinsippene for gaveøkonomi.Mauss, Marcel (1922): The Gift: The Form and Reason for Exchange in Archaic Societies, ss. 36–37.
I disse samfunnene gis verdifulle gaver og tjenester jevnlig, uten en særskilt overenskomst om direkte eller framtidig belønning (det vil si uten noe formelt quid pro quo).Cheal, David J (1988): The Gift Economy. New York: Routledge. ISBN 0415006414. ss. 1–19. Organiseringen av gaveøkonomi (gavekultur) står i kontrast til naturalhusholdningens uformelle varebytte.Kranton, R.: «Reciprocal exchange: a self-sustaining system» i: American Economic Review, V. 86 (1996), utgave 4 (september), s. 830-851 Varebytte ble foretrukket framfor gavebytte overfor fremmede eller kommende fiender.Graeber, David (2001): Toward an Anthropological Theory of Value, ss. 153-154.
Pengesystem som mellomledd
Penger utviklet seg som følge av handel, der en først betalte med varer av verdi («råvarepenger») som metall, griser (30 griser er fortsatt gangbar pris for en brud på Papua New GuineaDr. Sasha Galbraith: «30 pigs for a bride», 14. juli 2011, huffpost.com]</ref>), sjeldne strandskjell, haitenner og ofte kveg. I middelalderens Irak ble brød benyttet som en tidlig form for penger. I Mexico under Montezuma ble kakaobønner benyttet.Is There Slavery In Your Chocolate?, 19. april 2010 En «ørtug» var i Danmark en «regningsmynt», dvs. ikke en faktisk, preget mynt, men en omregningsmynt som gjaldt før riksdaler og skilling ble innført på 1500-tallet.Johannes Nørregaard Frandsen: «Det stemmer på øret», Kristeligt Dagblad 16. mai 2008 Ordet «ørtug» skal komme av erts-tov, «[et som mynt] avhogd metallstykke».<ref>[https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=%C3%B8rtug «Ørtug», ordnet.dk
Den mesopotamiske sivilisasjon utviklet en storstilt økonomi basert på varepenger. Babylonerne og bystater rundt utviklet senere de tidligste økonomisystemer, i form av regler for gjeld, juridiske kontrakter og lover som regulerte forretningspraksis og privat eiendom. Penger var ikke bare «noe» som dukket opp, men en nødvendighet for at systemet skulle fungere.Sheila C. Dow (2005): «Axioms and Babylonian thought: a reply» i: Journal of Post Keynesian Economics 27 (3), s. 385-391.The Reforms of Urukagina . History-world.org.
Hammurabis lover, den best bevarte lovverk fra oldtiden, ble opprett en gang rundt 1750 f.Kr. i oldtidens Babylon. Det ble opprettet av Hammurabi, den sjette babylonske konge. Det er også funnet enda eldre samlinger med lovtekster, som blant annet en lovtekst i byen Ur fra rundt 2050 f.Kr.Charles F. Horne (1915): «The Code of Hammurabi : Introduction» . Yale University. Hva disse lovtekstene viser er lovene formaliserte pengenes hensikt og betydning i det sivile samfunn. De fastsatte beløp for rente på gjeld, bøter ble fastlagt for de som «gjorde urett», og kompensasjon i penger for ulike overtredelser av den formaliserte loven.
Sekelen viser til en enhet i oldtiden for vekt og valuta. Den første bruken av begrepet kom fra Mesopotamia fra rundt 3000 f.Kr. og refererte til en særskilt menge av kornsorten bygg som ble relatert til andre verdier i et metrisk system i form av sølv, bronse, kobber og lignende. En bygg/sekel var opprinnelig en valutaenhet og en enhet for vekt. Akkurat som britisk pund opprinnelig var en enhet som benevnte et pund mengde med sølv.
Metall ble tidlig høyt verdsatt som byttevare. Bruk av gull er sporet tilbake til 3000-tallet f.Kr. da oldtidens egyptere benyttet gullbarrer som en fastlagt vektenhet.
Mynt ble introdusert i Lydia 700-650 f.Kr., preget i elektrum (legering av gull og sølv) og regnet som verdens første penger i moderne forstand.Russell A. Augustin: Firsto ancient coins: Aegina's sea turtle, 16. november 2022Goldsborough, Reid: «World's First Coin» I 590-årene f.Kr. var Aegina, en øy utenfor Athen, først ute med å prege mynt; deres sølvmynter med relieff av en skilpadde var i omløp i flere århundrer.Michael Grant (1914–2004): The rise of the Greeks, forlaget Charles Scribner's sons, New York 1987, ISBN 0684185369 (s. 71) I Etymologicum Magnum skrevet i Byzants på 1100-/1200-tallet står det under overskriften οβελίσκος («obelisker»), sitert etter eldre kilder, at Feidon av Argos (antikkens Hellas på 600-tallet f.Kr.) var den første som preget mynt på Aegina; og at han droppet «obelisker» (dvs. spyd) til fordel for mynt. Og fordi obeliskene den gang fylte en hånd, og en «hånd» på gresk het δράκα («draka»), fikk gresk mynt navnet «drakme». Det finnes ulike versjoner av hva Feidon foretok seg; med under utgravninger av gudinnen Heras helligdom i Argos er det funnet store mengder bronsepinner, tolket som de omtalte «obeliskene».Athanassios K. Boudalis: How we learned about the iron obols, 16. juli 2014 Aristoteles hevdet at Feidon skjenket slike til Heras helligdom; men om Feidon ga dem som et forsøk på å standardisere vekten for valuta som ikke var i preget mynt - eller om han rett og slett ga dem til gudinnen som en gammeldags verdi på vei til å erstattes av mynter - er uvisst. Noen få mynter av jern er funnet, preget blant annet i Argos, på samme tid som de første sølvmyntene kom i omløp.Iron money, myntvesen på Peloponnes
Mynter av metall åpnet for manipulering, som å klippe av dem, eller endre legeringen; Harald Hardråde stod som norsk konge (1045–1066) bak Norges første inflasjon. Mens sølvinnholdet i en norsk penning tidligere var bortimot 90 %, var det etter 1055 redusert til under 30 %.Claus Krag: Norges historie fram til 1319, Universitetsforlaget, ISBN 82-00-12938-1 (s. 112) Det var også et problem at mynter av gull, sølv og kobber kom i omløp i Europa. Engelske og spanske handelsfolk foretrakk gullmynter framfor sølvmynter, slik at verdien på engelske gullmynter steg mot engelsk sølvmynter på 1670- og 1680-tallet.
Kinas beslutning om å basere sitt pengesystem på sølv fikk enorme ringvirkninger. Kina gikk tom for sølv, og måtte åpne for utenlandshandel for å bytte til seg mer, fra 1500-tallet også fra Vesten; sølv fra den nye verdens gruver flommet inn i Kina via Europa og Filippinene. Som verdens den gang største og mest produktive økonomi satte Kina fart på verdenshandelen, basert på Amerikas sølvforekomster. Dermed så Spania muligheten for å bli en stormakt.Robert B. Marks: The origins of the modern world (s. 80), Rowman and Littlefield, ISBN 0-7425-1754-3 Storbritannia ble gradvis tømt for sølv som betaling for kinesiske varer som te, silke og porselen, for Storbritannia hadde mistet sine amerikanske kolonier og dermed også sølvet derfra. I 1800 importerte Storbritannia mer enn 20 millioner pund kinesisk te som måtte betales i sølv. Eneste mulighet for å gjøre opp, var å betale Kina med opium, for det ble fremstilt i India som var britisk koloni. Dette var årsaken til opiumkrigene mellom Storbritannia og Kina utover 1800-tallet.Robert B. Marks: The origins of the modern world (s. 115)
Internasjonal handel thumb|right|Panamakanalen er viktig for internasjonal handel til havs mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Internasjonal handel er bytte av varer og tjenester på tvers av nasjonale grenser. I de fleste land representerer handel en betydelig del av bruttonasjonalinntekten (BNI per innbygger). Mens internasjonal handel har vært tilstede gjennom det meste av historien, se artiklene Silkeveien og Ravveien, er dens økonomiske, sosiale og politiske betydning vært økende i de siste århundrene, hovedsakelig grunnet industrialisering, avansert transportteknologi, globalisering, multinasjonale selskaper og outsourcing.
Empiriske bevis på handelens suksess kan bli sett i kontrasten mellom land som Sør-Korea som adopterte en politikk av eksportorientert industrialisering, og India som historisk hadde langt mer lukket politikk, men så nå går i retning av å åpne opp sin økonomi. Sør-Korea har gjort det langt bedre i henhold til økonomiske kriterier enn India i løpet av de siste femti årene, skjønt dets suksess har også mye å gjøre med effektive statsinstitusjoner.