Eurovision Song Contest 1973 var den 18. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen fant sted i Luxembourg som følge av landets seier året før med Vicky Leandros og «Après toi». Konkurransen ble arrangert av den luxembourgske kringkasteren CLT og avholdt lørdag 7. april 1973 i Nouveau Théâtre i Luxembourg. Dette var tredje gang Luxembourg arrangerte finalen, etter å ha gjort det i 1962 og 1966. Programleder var fjernsyns- og radiopersonligheten Helga Guitton.
Til sammen deltok 17 land, ett færre enn de to foregående årene. Malta og Østerrike trakk seg fra konkurransen dette året, mens Israel debuterte. Dette året opphevet EBU språkregelen som hadde vært gjeldende siden 1966, og landene kunne synge på det språket de ønsket.
Etter en svært tett avstemning vant Luxembourg sin andre seier på rad med «Tu te reconnaîtras», fremført av Anne-Marie David. Spanias Mocedades kom på andreplass med «Eres tú», og sangen fikk stor internasjonal suksess etter finalen. Storbritannias Cliff Richard og «Power to All Our Friends» ble nummer tre og toppet norske VG-lista etter konkurransen. Debutantlandet Israel ble nummer fire, mens Sverige kom på femteplass. Norge deltok for første gang med en gruppe: kvartetten Bendik Singers og sangen «It's Just a Game». Det norske bidraget endte på syvendeplass, noe som var det beste norske resultatet mellom 1966 og 1985.
Bakgrunn Etter å ha vunnet konkurransen året før med «Après toi», la den luxembourgske kringkasteren CLT konkurransen til Luxembourg by og teaterarenaen Nouveau Théâtre. Som programleder valgte tv-kanalen Helga Guitton, kjent som programleder og plateprater på Radio Luxembourg.
Deltakende land I alt stilte 17 land i konkurransen. Østerrike trakk seg av ukjente grunner, mens Malta trakk seg like før den endelige fristen. Malta var trukket til å delta som nummer seks, mellom Norge og Monaco. Til gjengjeld debuterte Israel. Landets kringkaster IBA var medlem av EBU, og Israel ligger innenfor det europeiske kringkastingsområdet, noe som er de to hovedkravene for å delta i Eurovision Song Contest.
Sendingen Finalen ble arrangert lørdag 7. april 1973 fra klokken 20.30 til 22.10 lokal tid (21.30–23.10 norsk tid). Opptil 400 millioner mennesker kunne se den 1 time og 40 minutter lange sendingen. Programmet startet med en introfilm med bilder fra Luxembourg, og med fjorårets vinnermelodi «Après toi» i bakgrunnen. Deretter ble det vist bilder inne fra Nouveau Théâtre, med orkesteret plassert i en tre-etasjers scenedekorasjon. Programleder Helga Guitton kom deretter på scenen og holdt en introduksjon på fransk, engelsk og tysk.
Deretter startet gjennomgang av de 17 deltakermelodiene, før den anerkjente spanske klovnen Charlie Rivel underholdt i pausen før avstemningen.
Norges bidrag
Norge var for første gang representert av en gruppe: kvartetten Bendik Singers, bestående av Anne-Karine Strøm, Ellen Nikolaysen og brødrene Bjørn Kruse og Philip Kruse. De vant den norske finalen i Oslo 17. februar 1973 med sangen «Å, for et spill» skrevet av Arne Bendiksen. Dette var Bendiksens fjerde og siste bidrag til en internasjonal finale, de tre andre var «Intet er nytt under solen» (1966), «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» (1969) og «Lykken er» (1971).
Siden EBU hadde opphevet språkkravet, ble sangen oversatt med tittelen «It's Just a Game» til den internasjonale finalen. Den nye teksten var hovedsakelig på engelsk og fransk, men inneholdt tekstfragmenter på spansk, italiensk, nederlandsk, tysk, irsk, hebraisk, serbokroatisk, finsk, svensk og norsk. Det var NRKs amerikanske tv-produsent Robert «Bob» Williams som oversatte teksten. Med til Luxembourg var Carsten Klouman som Norges dirigent, mens John Andreassen for første gang kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK Radio.
Norges to jurymedlemmer var Inger Ann Folkvord (under 25 år) og Johs. Bergh (over 25 år). Orkesteret i Luxembourg hadde utfordringer med å mestre det uvanlige norske arrangementet til «It's Just a Game»: «Det tok Carsten Klouman lang tid å få det elefanttunge orkesteret med seg i den lette og uvante fem fjerdedels melodien vi stiller med. Det er åpenbart at orkesteret hadde gruet seg til Norges sang», skrev avisen VG etter prøvene. Norge var heller ikke blant favorittene: «Jeg har inntrykk av at mange mennesker ikke skjønner sangen vår. Veldig mange stiller seg helt uforstående til hva vi har å fremføre», sa Anne-Karine Strøm til VG på finaledagen. Likevel ble det norske bidraget nummer syv – Norges beste plassering siden 1966. Det skulle også gå tolv år før plasseringen ble slått, da Bobbysocks vant med «La det swinge».
Avstemningen EBU brukte det samme avstemningssystemet som de to årene i forveien. Hvert deltakerland stilte med to dommere som var på plass i Luxembourg. Den ene dommeren måtte være under 25 år, og den andre måtte være over 25. I tillegg måtte det være minst ti år mellom dem. Dommerne bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Hvert land ga dermed mellom 2 til 10 poeng til hvert av de andre landene. En sang kunne få minimum 32 poeng, og maksimalt 160 poeng.
Under avstemningen stemte tre og tre land om gangen, direkte fra studio i CLTs hovedkvarter Villa Louvigny. Hvert jurymedlem avga poengene sine etter hvert lands fremføring. Stemmene ble samlet inn av sekretariatet og deretter regnet sammen. Under avstemningen bekreftet jurymedlemmene stemmene sine for åpen skjerm ved å vippe opp små tavler påført den respektive poengsummen. Poengene ble deretter summert og plottet inn i den mekaniske poengtavlen. Clifford Brown var EBUs overoppsynsmann for avstemningen. For første gang satt artistene ute blant publikum i salen under avstemningen – unntaket var Cliff Richard som hadde slitt med nervøsitet under sendingen.
Avstemningen ble svært jevn, og for første gang på mange år var Norge blant de øverste landene – i alle fall i begynnelsen av avstemningen. Etter første stemmerunde ledet Storbritannia med 21 poeng, Spania og Luxembourg hadde 20 hver, og Norge var nummer fire med 18 poeng. Etter andre stemmerunde var topp tre uforandret: Storbritannia ledet med 43, mens Spania og Luxembourg lå like bak med 42 poeng. Norge hadde falt ned til sjetteplass.
Etter fjerde runde lå Storbritannia fremdeles i føringen med 87 poeng, og Spania og Luxembourg delte fremdeles andreplassen med 84 poeng. Før de siste poengene skulle leses opp, lå Luxembourg i tet med 111 poeng, Spania hadde 108 og Storbritannia 106. De siste to juryene ga høye poeng til Luxembourg, som vant med 129 poeng. Spania ble nummer to med 125 poeng og Storbritannia ble nummer tre med 123 poeng. Israel ble nummer fire. De nordiske landene gjorde det også bra: Sverige kom på femteplass, Finland på sjetteplass og Norge ble nummer syv.
Luxembourgs poengsum er også den prosentvis høyeste poengsummen som noen gang er oppnådd i konkurransen. Med 129 poeng av 160 mulige fikk «Tu te reconnaîtras» 80,6 prosent av hva som var mulig. Til sammenligning fikk Alexander Rybaks «Fairytale» 78,7 prosent av hva som var mulig i 2009. Men med poengsystemet i årene 1971–1973 var samtidig alle sanger garantert minst 2 poeng fra hvert av de andre deltakerlandene, derfor kan ikke poengsummene sammenlignes direkte.O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest – The Official History. Carlton Books. April 2010
Deltakere Liste over deltakerne og det offisielle resultatet. Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre. Startnr.LandArtistSangSpråkNorsk oversettelsePlassPoeng01Marion Rung«Tom Tom Tom»Engelsk–69302Nicole og Hugo«Baby, Baby»NederlandskKjære, kjære175803Fernando Tordo«Tourada»PortugisiskAzorisk tyrefekting108004Gitte«Junger Tag»TyskUnge dag88505Bendik Singers«It's Just a Game»Engelsk, franskDet er bare et spill78906«Un train qui part»FranskEt tog som går88507 SpaniaMocedades«Eres tú»SpanskDet er du212508Patrick Juvet«Je vais me marier, Marie»FranskJeg skal gifte meg, Marie127909Zdravko Čolić«Gori vatra»BosniskIlden brenner156510Massimo Ranieri«Chi sarà con te»ItalienskHvem blir hos deg?137411Anne-Marie David«Tu te reconnaîtras»FranskDu vil kjenne deg igjen112912Nova og The Dolls«You're Summer»EngelskDu er sommer59413Ben Cramer«De oude muzikant»NederlandskDen gamle musikanten146914Maxi«Do I Dream»EngelskDrømmer jeg?108015Cliff Richard«Power to All Our Friends»EngelskMakt til alle våre venner312316Martine Clémenceau«Sans toi»FranskUten deg156517Ilanit«Ey sham» ()HebraiskEt sted497
Tilbakevendende artister ArtistLandDeltok iMarion Rung1962Cliff Richard19681971
Poengtavle Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen. DeltakerlandPoenggivende landSumPlass95665667267559459364 343664424234522581746554886342545658010256 45974376565748588556 76765733336989763243 65986456954858 Spania389949 891087101049812524334757 646387723791253342586 242454446515253555575 5544554741366878761099 89810108129184458579656 65745945442554555473 536269143724667555656 54480109667784885109109 891233432445547235555 265156657574677866755974
Toppoeng Hvert land kunne gi inntil 10 poeng til hvert bidrag. Under er en oversikt over alle 10-poengere som ble avgitt under avstemningen. AntallMottakerlandLand som ga 10 poeng:3 LuxembourgFrankrike, Sveits, Storbritannia SpaniaIrland, Italia, Nederland2 StorbritanniaNederland, Luxembourg
Jurymedlemmer Hvert deltakerland stilte med to jurymedlemmer som var på plass i Luxembourg. Det ene jurymedlemmet måtte være under 25 år, mens den andre måtte være over 25. I tillegg måtte det være minst ti år mellom dem. LandUnder 25 årOver 25 årKilde FinlandKristiina KauhtioHeikki Sarmanto BelgiaIkke kjent PortugalJosé CalvárioTeresa Silva Carvalho TysklandIkke kjent NorgeInger Ann FolkvordJohs. BerghEriksen, Espen (6. april 1973). «Dyster skygge over Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 14. MonacoIkke kjent SpaniaTeresa GonzálezJosé Luis Balbín SveitsPaola del MedicoYor Milano JugoslaviaDušan LekićIvan AntonovVladimir Pinzovski. ItaliaIkke kjent LuxembourgIkke kjent SverigeLena AnderssonLars SamuelsonLeif Thorsson. Melodifestivalen genom tiderna (2006), s. 102. Stockholm: Premium Publishing AB. NederlandIkke kjent IrlandIkke kjent StorbritanniaCatherine WoodfieldPat Williams FrankrikeAdeline EstragnatDanièle Heymann IsraelIkke kjent
Hendelser
Israels debut fører til stort sikkerhetsoppbud Israels deltakelse stilte store krav til sikkerheten rundt arrangementet. Dette skyldtes i stor grad München-massakren, terrorangrepet mot israelske OL-deltakere under Sommer-OL i München året før. Sikkerhetsopplegget rundt finalen det største og mest omfattende til da. Avisen VG kunne melde om «en dyster skygge» over arrangementet, blant annet var det en jernring av politi- og sikkerhetsfolk i byen. Den israelske delegasjonen ble også kontinuerlig fulgt av vakter med maskinpistoler. VGs journalist Espen Eriksen beklaget seg også over å måtte vise legitimasjon til enhver tid og la sarkastisk til: «det neste er formodentlig at det skal pass til for å bestille drosje». Også britenes legendariske kommentator Terry Wogan noterte seg det omfattende sikkerhetsregimet, og han var opphavsmannen til anekdoten om at publikum i salen risikerte å bli skutt av sikkerhetsstyrker om de reiste seg for å applaudere.
En annen anekdote gikk ut på at Israels deltaker, Ilanit, opptrådte med en skuddsikker vest under kjolen, noe Ilanit har tilbakevist i ettertid.
EBU fjerner språkregelen EBU opphevet dette året kravet om at alle land måtte synge på et av sine offisielle språk, og Finland, Sverige og Norge utnyttet dette ved å synge på engelsk.
Endringer i artister og artistnavn