Canada

Canada er et land i Nord-Amerika. Landet er en føderasjon bestående av ti provinser og tre territorier. Ottawa er hovedstad. Landet er et konstitusjonelt monarki og et parlamentarisk demokrati. Engelsk og fransk er de offisielle språkene.

Canada strekker seg fra Atlanterhavet i øst, til Stillehavet i vest og til Nordishavet i nord. Landet har verdens lengste kystlinje. Med en landmasse på nesten 10 millioner km² er Canada verdens største land etter Russland. Landet har en lang grense til USA i sør og i nordvest (mot Alaska); fra 2022 har landet også en kort landgrense mot Danmark, på Hans Ø nær Grønland. Canadas maritime grense mot Grønland er nautiske mil og er verdens lengste. Den går fra det nordlige Atlanterhavet i sør til Nordishavet i nord. To tredeler av befolkningen bor nær grensen til USA. Over 80 % av canadierne bor i bystrøk. Slagordet til Canada er «fra hav til hav».

De maritime provinsene i øst ligger ved Atlanterhavet med St. Lawrence-bukta og Mainebukta, og med den store øya Newfoundland i nord. Klimaet her er kjølig. På fastlandet i øst er det åser som er den nordlige utløperen av Appalachene. Omkring de store sjøene og ved St. Lawrence-elva i sør er det skogdekt lavland. De sentrale delene av landet har fruktbart sletteland, prærie, kontinentalt klima og lite nedbør. I vest er Canada preget av fjellkjedene Rocky Mountains og fjellkjeden Coast Mountains nærmere kysten. Vancouver Island ligger helt i sørvest. På stillehavskysten er vinterklimaet mildt. Landskapet i nord er preget av tundra med mange arktiske øyer helt i nord, blant annet Baffinøya (Qikiqtaaluk), Victoriaøya (Kitlineq) og Ellesmereøya (Umingmak Nuna).

Ontario er med nærmere 14 millioner innbyggere (2016) landets mest folkerike provins. Prince Edward Island er med en befolkning på den minste provinsen regnet i antall innbyggere. Toronto, Montréal, Ottawa-Gatineau, Calgary, Edmonton og Vancouver er byområder med millionbefolkning.

Landet som nå er Canada var først befolket av inuitter og indianere. Som følge av britisk kolonisering av Amerika ble flere separate kolonier grunnlagt. Den moderne statsdannelsen Canada ble til i 1867 da provinsen Canada, som fra 1841 besto av det engelsktalende Øvre Canada (senere Ontario) og det fransktalende Nedre Canada (senere Quebec), gikk sammen i en føderasjon med Nova Scotia og New Brunswick. Manitoba ble etablert i 1870 og i 1871 ble Britisk Columbia med i forbundsstaten. Prince Edward Island sluttet seg til i 1873, Saskatchewan og Alberta i 1905 og Newfoundland i 1949. Fra grunnleggelsen i 1867 til 1931 var landet en dominion i det britiske imperiet.

Canada er medlem av De forente nasjoner og FNs særorganisasjoner, Samveldet av nasjoner, Organisation internationale de la francophonie, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC), Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, G7, G20 og Den nordamerikanske frihandelsavtale (NAFTA).

Etymologi Navnet «Canada» kommer sannsynligvis fra det huron-irokesiske ordet kanata, som betyr «landsby» eller «bosted». I 1535 benyttet den stedegne, opprinnelige befolkningen (i regionen der dagens Ville de Québec / Québec by ligger) navnet for å rettlede den franske oppdageren Jacques Cartier til landsbyen Stadacona.Maura, Juan Francisco (2009): «Nuevas aportaciones al estudio de la toponimia ibérica en la América Septentrional en el siglo XVI» i: Bulletin of Spanish Studies 86 (5), s. 577–603. doi: 10.1080/14753820902969345. Cartier benyttet senere ordet Canada til å referere til ikke bare denne særskilte landsbyen, men til hele regionen til Donnacona (høvding av Stadacona); år 1545 hadde europeiske bøker og kart begynt å referere til denne regionen som Canada.

På 1600- og 1700-tallet ble «Canada» benyttet for å henvise til delen av Ny-Frankrike som lå langs St. Lawrence-elven og de nordlige breddene av de store innsjøene. Området ble senere delt i to britiske kolonier, Øvre Canada og Nedre Canada. De ble forent som provinsen Canada i 1841.Rayburn, Alan (2001): Naming Canada: Stories of Canadian Place Names (2. utg.). University of Toronto Press. ISBN 978-0-8020-8293-0. s. 1–22.

Ved den kanadiske konføderasjonen i 1867 ble «Canada» tatt i bruk som navn for det nye landet, som ble betegnet som en dominion.O'Toole, Roger (2009): «Dominion of the Gods: Religious continuity and change in a Canadian context» i: Hvithamar, Annika; Warburg, Margit; Jacobsen, Brian Arly: Holy nations and global identities: civil religion, nationalism, and globalisation. Brill. ISBN 978-90-04-17828-1. s. 137 Da Canada sikret sitt politiske selvstyre fra Storbritannia og Irland, begynte de kanadiske myndighetene i økende grad å benytte kun Canada på statsdokumenter og avtaler, en endring som ble reflektert i navngivingen av nasjonaldagen fra «Dominion Day» til «Canada Day» i 1982.Buckner, Philip, red. (2008): Canada and the British Empire. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-927164-1. s. 37–40, 56–59, 114, 124–125

Man kan alternativt skrive kanadisk og kanadier på norsk. men ikke Kanada (landet). Canada ble eneform i 1961 i Norge

Naturgeografi thumb|Mackenzie River, landets lengste elv

Canada strekker seg over den nordlige del av det nordamerikanske kontinent og har et flateinnhold på  km². Landet er det nest største i verden, etter Russland. Fra øst til vest omfatter Canada seks tidssoner. Canada er delt inn i syv regioner, hver av dem med meget forskjellig topografi og klima.

Canadas motto er «fra hav til hav». I tillegg til kystlinjer mot Atlanterhavet og Stillehavet, har Canada en tredje kystline mot Nordishavet. Kystlinjen mot havet er totalt på  km,«Coast» , The Canadian Encyclopedia. Lest 29. juni 2017. Sitat: «If all measurable islands are included, the saltwater coastline has been measured at  km long.» den lengste i verden.«Coastline» , The World Factbook. Lest 29. juni 2017. Sitat: «… Canada easily having the longest coastline in the world.»

Canada har en  km lang grense mot USA, inkludert  km mot Alaska, en delstat som hører til USA. I nord ligger de arktiske øyer mindre enn 800 km fra Nordpolen. På den andre siden av Nordishavet har Canada Russland som nabo. Øst for Baffinbukta ligger Grønland (Kalaallit Nunaat), som er en selvstyrt del av Danmark, og utenfor øya Newfoundland ligger øygruppa St.-Pierre-et-Miquelon som er et oversjøisk territorium tilhørende Frankrike.

Manitoba og nordlige Ontario er preget av innsjøer. Det er anslått at Canada har av verdens ferskvannskilder. I tillegg til Great Lakes, som landet deler med USA, har Canada mange store elver og innsjøer. Canadas høyeste punkt er Mount Logan, med meter over havet.

Samlet landbruksareal er beregnet til  km² (tall for 2006).Total farm area, land tenure and land in crops, by province (Census of Agriculture, 1986 to 2006), Statistics Canada. Det tilsvarer hektar.

Skog utgjør 35 % av landarealet (3,48 millioner km²). Landet har 9 % av skogarealet i verden, og 24 % av verdens boreale skoger

De fleste av landets rundt 36 millioner innbyggere bor i et smalt belte på noen hundre kilometer som strekker seg fra Atlanterhavet til Stillehavet langs den sørlige grensen, hvor klimaet er mildere. De viktigste byene er Toronto, Montréal, Vancouver, Calgary, Ottawa, Halifax, Edmonton og Winnipeg.

Landets viktigste naturressurser er olje, naturgass, fisk, salt, jern, nikkel, sink, gull, bly, sølv, tømmer, grus og sand.

Demografi thumb|Toronto

Canadiere kaller seg «canadiere», «canadisk», «nordamerikanere» og «nordamerikansk», men aldri «amerikansk» eller «amerikanere». For canadiere (og meksikanere) er «amerikanere» betegnelsen på folket som bor sør for Canada i De forente stater. Å kalle en som er født og bor i Canada (eventuelt en som er født og bor i Mexico) for en amerikaner kan oppfattes som en fornærmelse.

De fleste moderne canadiere er etterkommere av innvandrere fra Europa. Som en motsetning til begrepet «melting pot», det vil si «smeltedigelen», som blir brukt om befolkningen i andre engelsktalende land (som for eksempel Australia), snakker canadiere om «the Canadian mosaic», altså «den kanadiske mosaikken» der hver folke- og språkgruppe tradisjonelt har fått være seg selv, har hatt sin plass i samfunnet og til sammen danner et felles bilde.

Språk

Canadas to offisielle språk, er engelsk og fransk. Gjennom Official Languages Act i juli 1969, ble fransk likestilt med engelsk av de statlige myndighetene, hvilket ble innledningen på en prosess som gjorde at Canada omdefinerte seg som tospråklig og mangekulturelt. I dag har fransk samme status som engelsk i parlamentet, i føderale domstoler og alle andre føderale institutter. Alle innbyggere har rett til å få sin sak prøvd på enten engelsk eller fransk. Alle offisielle språkminoriteter har i de fleste provinser og territorier, rett til skolegang på sitt eget språk ved skoler som tilhører gruppen man tilhører. Selv om Canada offentlig fører en «mangekulturell» politikk, må man kunne snakke enten fransk eller engelsk for å bli canadisk innbygger.

Engelsk og fransk er morsmålet til henholdsvis 59,7 % (17 694 835) og 23,2 % (6 864 615) av befolkningen, og språkene blir snakket hjemme av henholdsvis 68,3 % og 22,3 %. 98,5 % av den canadiske befolkningen snakker engelsk eller fransk (67,5 % snakker kun engelsk, 13,3 % snakker kun fransk, og 17,7 % snakker begge språkene). Engelske og franske offisielle språksamfunn, definert av First Official Language Spoken, består av henholdsvis 73,0 % og 23,6 % av befolkningen.

I Québec er fransk det eneste offisielle språket (85 % av den fransktalende befolkningen bor her). Dette i samsvar med Charte de la langue française som Parti Québécois innførte i 1976. Staten garanterer likevel den engelskspråklige befolkningen, samt urbefolkningen visse rettigheter, og de fleste samfunnstjenester er tilgjengelig på begge språkene. Det finnes, i tillegg til den franskspråklige befolkningen i Québec, også minoriteter i New Brunswick, østre og nordlige Ontario, Saskatchewan og sørlige Manitoba.

Den eneste provinsen der begge språkene er offisielle på provinsnivå, er New Brunswick. Men mange provinser tilbyr samfunnstjenester på begge språkene. 5 470 820 personer oppga et ikke-offisielt språk som førstespråk, hvorav de største var kinesisk (835 745), tysk (738 080), italiensk (469 485) og punjabi (271 220).

Urfolk thumb|Canadiske inuitter, i tradisjonelle klær

I Canada er det definert tre urbefolkningsgrupper: indianere (i dag kalt First Nations), inuiter og métiser. Urbefolkningen i Canada har en nesten dobbel så høy befolkningsvekst som den øvrige befolkningen. Av 1 700 000 urinnvånere (5 % av Canadas befolkning) er 58 % indianere, 35 % métis, 4 % inuiter og 3 % hadde øvrig urfolkstilhørighet.

Disse gruppene snakker mer enn 50 ulike språk, hvorav de fleste fremdeles snakkes i Canada, men likevel er på vei til å dø ut. De eneste urbefolkningsspråkene som viser en stabil utvikling er ojibwe; cree, brukt av til sammen rundt 150 000 innbyggere; inuktitut, snakket av rundt 29 000 innbyggere, for det meste i Northwest Territories; Nunavut, Nunavik og Nunatsiavut. I noen områder har noen av disse eller andre språk en form for offisiell anerkjennelse, hvilket for eksempel kan bety at offentlige samfunnstjenester må tilbys på disse.

Religion Det er svært store forskjeller i det religiøse landskapet i Canada. Andelen kristne varierer fra 82,4 % i Newfoundland og Labrador til 48,1 % i Alberta. I landet som helhet er det ifølge folketellingen i 2021, 53,3 % kristne (29,9 % katolikker, 21,7 % protestanter, og 1,7 % ortodokse), 34,6 % ikke-religiøse, 4,9 % muslimer, 2,3 % hinduer, 2,1 % sikher, 1,0 % buddhister og 0,9 % jøder. Blant de protestantiske kirkesamfunnene var 3,3 % med i United Church of Canada, 3,1 % i Anglican Church of Canada, 1,2 % baptister, 0,9 % lutheranere og 0,8 % presbyterianere.

Befolkningstetthet og urbanisering