Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater. Det er Tysklands største by, og den største byen i Den europeiske union etter offisielle grenser. Byen er et av de viktigste sentre for europeisk politikk, kultur og vitenskap. Byen er et viktig transportknutepunkt i Sentral-Europa og har noen av verdens fremste universiteter, museer, teatre og orkestre, samt tre operaer. Den multikulturelle metropolen har innbyggere fra over 180 nasjoner, og tiltrekker seg mennesker som setter pris på den liberale livsstilen og kunstneriske friheten i byen. Berlin er kjent for sine festivaler, uteliv, samtidsarkitektur, avantgardekunst og generelt rike kulturliv. Mens byen var delt under alliert okkupasjon ble mange klassiske kulturinstitusjoner duplisert (hovedsakelig i vest fordi det gamle sentrum var i øst) og disse ble videreført etter gjenforeningen slik at Berlin har tre operahus, åtte store orkester og mange kammerorkester. Under Weimarrepublikken var byen kjent for sitt underholdningstilbud.
Byens historie går tilbake til 1200-tallet. På 1400-tallet ble den residensby for kurfyrstene av Brandenburg, i 1701 ble den hovedstad i Kongeriket Preussen, og med den tyske rikssamlingen i 1871 rikshovedstad i nasjonalstaten Tyskland. Berlins historie i det 20. århundre var turbulent. Etter en blomstringsperiode som metropol i den første delen av århundret opplevde byen store ødeleggelser under andre verdenskrig. Etter å ha vært delt under den kalde krigen, siden 1960-årene med mur og minefelt, ble byen gjenforent og definert som hovedstad igjen i 1991, og endelig tatt i bruk som dette fra 2001. Knapt noen by har så mange spor etter det tyvende århundre, og fra og med 1990-årene gjennomgikk Berlin en omfattende byutvikling med mange store byggeprosjekter. Byen fikk etter 1991 et eget område for føderale bygg og en del nedslitte områder har blitt gentrifisert. Det historiske sentrum gjennomgikk etter 1991 omfattende oppussing. Omkring 40 % av byen er parker og grønne arealer, og byen regnes som den grønneste i Europa.
Geografi og klima Berlin ligger i et temperert klimaområde på den nordtyske sletten, ved elvene Spree og Havel. Spree kommer inn fra Brandenburg sørøst i byen, i bydelen Treptow-Köpenick. Den fortsetter mot byens geografiske og historiske sentrum Mitte og tar opp i seg sideelvene Dahme, Neuenhagener Mühlenfließ, Wuhle og Panke. Elven fortsetter mot vest og munner ut i Havel i bydelen Spandau. Havel renner gjennom byens vestlige områder fra nord mot sør. Etter å ha passert grensen mot Brandenburg tar Havel etterhvert en nordlig retning og munner ut i Elben i Sachsen-Anhalt.
Gjennomsnittstemperaturen i Dahlem er 8,9 °C og nedbørsmengden utgjør årlig 581 mm. De varmeste månedene er juli og august med gjennomsnittlig 18,5 og 17,7 °C og de kaldeste januar og februar med −0,6 og −0,3 °C. Den største delen av nedbøren faller i juli med gjennomsnittlig 70 mm, den minste i mars med gjennomsnittlig 31 mm.
Beliggenhet
Berlins rådhus ligger ved . Byens største utstrekning i øst-vest-retning er omkring 45 kilometer, den største utstrekningen i nord-syd-retning omkring 38 km. Byens areal utgjør omkring 892 km². Berlin er fullstendig omkranset av delstaten Brandenburg.
Skoger og innsjøer I Berlin er omkring 18 prosent av byarealet skog. Skogene dekker områder på tilsammen dekar og utgjør det største skogsområde i noen tysk by. Den mest kjente skogen er Grunewald vest i byen, langs bredden av Havel. I Grunewald ligger en rekke av sjøer kjent som Grunewaldseenkette.
Großer Wannsee er en stor sjø i bydelen Steglitz-Zehlendorf, og som krysses av elven Havel. Sjøen er dekar stor. Området ved Wannsee er et av de mest eksklusive boligområder i Berlin.
Müggelsee er den største av sjøene i Berlin, og omfatter 7,4 km². Grosser Müggelberg er med 114 meter over havet, det høyeste naturlige punktet i Berlin. Bergene og sjøene oppstod under pleistocen.
Bydeler
miniatyr|450px|De tolv bydelene i Berlin.
Etter bydelsreformen i 2001 ble antallet bydeler (Bezirke) redusert fra 23 til 12. Berlins bydeler er nå:
Bydel Innbyggere 31. oktober 2012Internettsiden til Berlin og Brandenburgs statistikkontor besøkt 9. januar 2014 Areal i km² Charlottenburg-Wilmersdorf 64,72 Friedrichshain-Kreuzberg 20,16 Lichtenberg 52,29 Marzahn-Hellersdorf 61,74 Mitte 39,47 Neukölln 44,93 Pankow 103,01 Reinickendorf 89,46 Spandau 91,91 Steglitz-Zehlendorf 102,50 Tempelhof-Schöneberg 53,09 Treptow-Köpenick 168,42
Historie
Navnet Berlin er av vendisk opprinnelse og har en ukjent betydning.
På 1100-tallet fantes et nettverk av landsbyer i området mellom elvene Elben og Oder. Omkring år 1200 fremsto to Cölln og Berlin som to sentrale og separate bosettinger i området. Berlin vokste frem som en dobbeltby, bestående av Berlin og Cölln. Cölln, som fikk byrettigheter i 1237, lå på en øy i elven Spree og Berlin lå på fastlandet. Uoffisielt ble dobbeltbyen omtalt som Berlin. I 1307 fikk byene felles rådhus.
I 1451 ble Berlin residensby for markgrevene og kurfyrstene av Brandenburg, og måtte gi avkall på sin status som fri hansestad. Brandenburg hadde siden 1415 blitt styrt av slekten Hohenzollern. Hohenzollern-slekten regjerte i Berlin frem til 1918, først som markgrever av Brandenburg, senere konger av Preussen og endelig tyske keisere.
miniatyr|venstre|upright|Fredrik Vilhelm, den store kurfyrsten. Maleri av G. Flinck, 1652.
Den lutherske reformasjonen ble gjennomført i 1539 i Berlin. Under tredveårskrigen mellom 1618 og 1648 ble en tredjedel av byen ødelagt og befolkningen redusert til halvparten. Kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburg gav Berlins innbyggere stor religionsfrihet og oppmuntret til storstilt immigrasjon. Blant annet omfattet denne immigrasjonen franske hugenotter. I løpet av Fredrik Vilhelms regjeringstid økte Berlins befolkning til , hvorav en tredjedel var franskmenn. Også jøder ble gitt lov å slå seg ned i byen, og det kom mange innvandrere fra Bøhmen, Polen og Salzburg. I de følgende årene ble forstedene Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt grunnlagt.
miniatyr|upright|Kong Fredrik den store.
I 1701 ble markgrevskapet Brandenburg og hertugdømmet Preussen slått sammen til et kongerike, og Fredrik I kronet til konge av Preussen. Den brandenburgiske residensbyen ble valgt til kongerikets hovedstad, og kom dermed til å spille en større rolle i europeisk politikk. Byen ble formelt slått sammen med forstedene Cölln, Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt til Königliche Haupt- und Residenzstadt Berlin i 1710. Det ble grunnlagt ytterligere forsteder som senere ble innlemmet i Berlin. Sammenlignet med storslåtte hovedsteder som Paris og Wien var Berlin sent utviklet. Det var først i barokken under Fredrik Vilhelm av Brandenburg ("den store kurfyrsten") Berlin ble særlig utviklet arkitektonisk. Tidlig på 1700-tallet fikk byen et ustrakt rutenett av gater. Tre store porter ble satt opp: Hallesches Tor i sør, Potsdamer i vest (inngang fra Potsdam) og Brandenburger Tor i nord. Byplanen og bygninger var direkte inspirert av Louis XIVs utvikling av Paris sentrum. For kongen var Potsdamer Tor særlig viktig fordi var den kongelige inngangen fra landstedet Sans Souci. I løpet av 1700-tallet ble Berlin en relativt stor by kjent for sin arkitektur og kultur.
Preussens konger oppførte en rekke monumentale bygninger på 1700- og 1800-tallet, særlig under ledelse av den berømte arkitekten Karl Friedrich Schinkel, som kom til å prege klassisismen sterkt. Berlin ble et sentrum for Europas såvel politiske som kulturelle liv, særlig kunst, arkeologi og musikk.
Ved dannelsen av det tyske riket i 1871 ble byen gjort til rikshovedstad. Tiden rundt 1871, den såkalte Gründerzeit, var særlig viktig i Berlins historie. Fra 1860 til 1890 fikk byen tre ganger så mange innbyggere. Flere forstader ble i 1861 innlemmet i Berlin for å håndtere folkeveksten. Forsøk på ytterligere utvidelse på 1890-tallet ble blokkert av velstående forsteder som forble selvstendige byer.
Etter første verdenskrigs slutt i 1919 ble republikken utropt i Berlin. Byen var det året preget av uroligheter og kamper mellom revolusjonære og kontrarevolusjonære. I 1920 ble Berlin utskilt fra Preussen og ble en egen bystat. Samtidig ble store skogsområder, jordbruksland og flere landsbyer rundt Berlin innlemmet i byen gjennom loven om Stor-Berlin. Byens befolkning økte dermed til omkring fire millioner innbyggere og byen fikk store grøntområder og innsjøer innenfor sine grenser. Etter den russiske revolusjonen utvandret eller flyktet mange fra Russland og en god del av disse slo seg ned i Berlin. I 1922 var det omkring russere i byene. Det kom også en del flyktninger fra Ungarn i forbindelse med forsøket på å skape en sovjetrepublikk der. I tillegg reiste mange via Berlin på vei vestover fra Sovjetunionen.Bowlt, J. E. (1981). Art in Exile: The Russian Avant-Garde and the Emigration. Art Journal, 41(3), 215–221.
Som tysk hovedstad under den såkalte Weimarrepublikken opplevde Berlin en kulturell og økonomisk gullalder, til tross for landets problemer på riksnivå, og det ble sagt at byen hadde «forretninger som London og fornøyelser som Paris». I 1920 ble åtte byer, 59 landsbyer og 27 landbrukskommuner innlemmet Berlin som med det ble Europas største by med fire millioner innbygger på 900 km2. Byens administrative inndeling skriver seg til dels fra de opprinnelige mindre byene som ble innlemmet. Ingeniøren James Hobrecht laget på oppdrag av prøyssiske myndigheter en plan for Stor-Berlin; planen tok høyde for en befolkning på 4 millioner.
Nazismen og andre verdenskrig miniatyr|venstre|Spittelmarkt i Berlin i 1912. Maleri av Paul Hoeniger.
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1930-årene ville nasjonalsosialistene gjøre Berlin om til Welthauptstadt Germania, en by ingen før hadde sett maken til, etter planer av i første rekke Albert Speer. Hitlers plan var inspirert av Roma og omfattet blant annet enorme triumfbuer og storslåtte i bulevarder og plasser. Mye av den eksisterende byen måtte ha blitt revet for å realisere planene. Tempelhof lufthavn og olympiastadion står igjen etter Speer. Bare et fåtall av de enorme bygningene og monumentene ble påbegynt før alle ressurser måtte settes inn i det tyske krigsmaskineriet under andre verdenskrig. Enkelte kjente bygninger, som Tempelhof lufthavn og Olympiastadion, ble likevel ferdigstilt i 1930-årene. Berlin arrangerte olympiske sommerleker i 1936.
I årene før og under andre verdenskrig forsvant Berlins jødiske befolkning på ca. personer som følge av nasjonalsosialistisk forfølgelse. Mot slutten av krigen ble store deler av Berlin bombet og lagt i grus av allierte bombefly, og under slaget om Berlin i de siste dagene av krigen ble byen inntatt av Den røde armé, som begikk mange krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen.Antony Beevor: Berlin – The Downfall 1945, 2002, norsk utgave Berlin – nederlaget 1945 2003 Etter krigen kom mange flyktninger fra østområdene og forholdene for befolkningen var svært vanskelige. Krigshandlingen etterlot ruiner som utgjorde til sammen 75 millioner m3 masse. Sentrumsområdet Mitte ble mest ødelagt der 54 % av boligene var rasert.
Alliert okkupasjon