Vladimir Vladimirovitsj Putin (født 1952) er en russisk politiker som er Russlands president siden 2012. Han var tidligere Russlands statsminister fra 1999 til 2000, Russlands president fra 2000 til 2008, og statsminister igjen fra 2008 til 2012.

I sin første presidentperiode ledet Putin Russland til seier i Den andre Tsjetsjenia-krigen, som førte til at den russiske staten vant tilbake kontrollen over utbryterrepublikken Tsjetsjenia. I den økonomiske politikken har Putin satset sterkt på oljesektoren og som følge av utnyttelsen av landets naturressurser har Russland opplevd stor økonomisk vekst. Putin har blitt kritisert av vestlige land og menneskerettighets­organisasjoner for å undergrave demokrati og menneskerettigheter i Russland. I Demokrati-indeksen i 2011 het det at Russland har vært i en «langvarig prosess av tilbakefall som har kulminert med at landet har tatt skrittet fra et hybridregime til et autoritært regime» under Putins styre,Democracy Index 2011, http://www.sida.se/Global/About%20Sida/Så%20arbetar%20vi/EIU_Democracy_Index_Dec2011.pdf og amerikanske diplomater og statsvitere har beskrevet landet som en «mafiastat».Stephen Holmes, Fragments of a Defunct State, London Review of Books

I tråd med veksten i den russiske økonomien tidlig i hans presidentperiode ble Putin relativt populær blant mange russere, samtidig som han møtte økende protester fra opposisjonen; fra 2011 var det store protester mot Putin i Russland. Vestlige eksperter og medier har i økende grad omtalt Putin som en diktator, i likhet med Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko.

I 2014 annekterte Russland deler av Ukraina, og i 2022 startet han en full invasjon av landet. En rekke land iverksatte som følge av dette omfattende sanksjoner mot Russland og Putin personlig. En rekke stater og folkerettsjurister har tatt til orde for å straffeforfølge Putin som krigsforbryter, og Den internasjonale straffedomstolen har åpnet etterforskning av mulige russiske krigsforbrytelser. EU erklærte Russland som en statssponsor av terrorisme i november 2022, og Den internasjonale straffedomstolen utstedte arrestordre på Putin for krigsforbrytelser i mars 2023, basert på anklager om medvirkning til bortføring av barn fra okkuperte områder.«Situation in Ukraine: ICC judges issue arrest warrants against Vladimir Vladimirovich Putin and Maria Alekseyevna Lvova-Belova» , Pressemelding fra Den Internasjonale Straffedomstolen, 17. mars 2023

Bakgrunn Oppvekst og skolegang miniatyr|venstre|Putin og hans mor Marija Ivanovna i juli 1958.

Putin ble født 7. oktober 1952 i Leningrad (siden 1991 St. Petersburg).Steinfeld 2020, s. 11 Han var sønn av Vladimir Spiridonovitsj Putin (1911–1999) og Marija Ivanovna Sjelomova (1911–1998).

Faren var vernepliktig i den sovjetiske marinen og arbeidet senere på togfabrikk. Moren jobbet blant annet som vakt og vaskehjelp. Faren fikk varige men etter skade i kampene om Leningrad, og moren holdt på å dø av sult under beleiringen av Leningrad. Begge foreldrene hadde passert 41 år da han ble født, og lite er kjent om barndommen hans, noe som har ført til rykter om at han ble adoptert 9–10 år gammel.

Han hadde to eldre brødre, som begge døde i ung alder. Den ene døde kun måneder etter fødselen i 1933, mens den andre døde av difteri under beleiringen av Leningrad.

Putins bestefar, Spiridon Ivanovitsj Putin, (1879–1965) jobbet på Vladimir Lenins datsja i Gorkij som kokk. Etter Lenins død i 1924 fortsatte han å jobbe som kokk for Lenins enke, Nadezjda Krupskaja. Senere jobbet han som Stalins kokk i en av datsjaene hans ved Moskva. Unge Putin fikk ofte besøke sin bestefar og herfra begynte hans første møte med det politiske Russland.

I Putin-biografien Ot Pervogo Litsa forteller Putin selv om barndomsårene i en kommunal leilighet i Leningrad. Den 1. september 1960 begynte han på den lokale skolen, kun få meter fra leiligheten. I femte klasse var han en av de få i klassen som ikke var medlem av Komsomol. I sjette klasse begynte han med sport i form av sambo og senere judo.Steinfeld 2020, s. 17

Putin fullførte jusstudiene ved Universitetet i Leningrad (nå Statsuniversitetet i St. Petersburg) i 1975,Steinfeld 2020, s. 24, 27 med hovedfagsoppgave i folkerett, hvor han skrev om «bestevilkårsprinsippet» innen handel i internasjonal rett. Det var på universitetet at han ble medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti. Dette var et medlemskap Putin beholdt frem til oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Det var også på universitetet han møtte Anatolij Sobtsjak, en person som kom til å spille en viktig rolle i Putins senere karriere.Steinfeld 2020, s. 20, 22

Privatliv og familie Den 28. juli 1983 giftet Putin seg med Ljudmila Sjkrebneva, som på denne tiden var student ved den spanske delen av det filologiske avdelingen på Universitetet i Leningrad. Hun hadde tidligere vært flyvertinne for Aeroflot.Steinfeld 2020, s. 30

miniatyr|Vladimir Putin og Ljudmila Putina.

Paret har to døtre. Marija Putina, også omtalt som Marija Vorontsova, (født 28. april 1985 i St. Petersburg) og Jekaterina Putina (også omtalt som Katerina Tikhonova; født 31. august 1986 i Dresden). Døtrene vokste opp i Øst-Tyskland og gikk på en tysk skole i Moskva helt til Putin ble statsminister. Marija Vorontsova er genforsker med spesialisering i sjeldne sykdommer hos barn. Katerina Tikhonova har blant annet drevet med akrobatisk rock'n'roll dans og konkurrert på internasjonalt toppnivå. Deretter studerte de internasjonal økonomi på finansakademiet i Moskva.

I april 2014 bekreftet Putins tallsmann at paret hadde gått fra hverandre etter 30 års ekteskap.

Alina Kabajeva blir omtalt som Putins elskerinne og det antas at hun har født hans barn.https://www.thetimes.co.uk/article/kremlin-silent-on-reports-vladimir-putin-and-alina-kabaeva-his-secret-first-lady-have-had-twins-dqvrpkrgchttps://www.dagbladet.no/sport/det-ryktes-at-putins-elskerinne-skal-tenne-ol-ilden/61715849

Putin hadde en svart labrador retriever ved navn Koni. Hunden fulgte ofte ham på internasjonale reiser og besøk frem til sin bortgang på grunn av høy alder. Senere har han adoptert flere hunder, blant annet en Sentralasiatisk ovtcharka som han fikk som gave fra presidenten i Turkmenistan, Gurbanguly Berdimuhamedow.

Putin snakker flytende tysk og skal også ha tatt engelsktimer etter han ble president. Han holdt en tale på flytende engelsk i Guatemala by etter at Sotsji hadde fått Vinter-OL 2014. Han behersker engelsk muntlig og forstår engelsk godt, men bruker russisk og tolk i offisielle samtaler og forhandlinger. Han behersker engelsk godt nok til å korrigere tolkene. I tyskspråklige land kan han slå over på tysk.

Karrieren i KGB mini|Putin i KGB-uniform, cirka 1980.

Putin gikk inn i KGB i 1975 rett etter universitetet. Etter grunntreningen var han først ansatt i avdelingen for kontraspionasje, men ble senere overført til avdelingen for overvåkning av utenlandske diplomater i Leningrad. Ifølge russiske historikere jobbet også Putin med å slå ned på politiske opprørere i Sovjetunionen.

Fra 1985 til 1990 hadde Putin fått et godt rykte innad i KGB og ble overført til Dresden i det daværende Øst-Tyskland. Han nådde graden oberstløytnant i KGB, en grad som tydet på at han ikke utmerket seg. En tidligere KGB-offiser hevdet at Putin bare nådde graden major i KGB og løy om at han var oberstløytnant. Etter at DDR-staten kollapset ble Putin tilbakekalt til hjemlandet hvor han i 1991 fikk en stilling ved Statsuniversitetet i Leningrad. Denne jobben inkluderte både det å holde øye med studentrådet og det å se etter potensielle rekrutter til KGB. På denne tiden knyttet han også vennskapsbånd til Anatolij Sobtsjak, daværende ordfører i Leningrad. Flere venner og kollegaer fra KGB-tiden ble senere viktig i Putins virke som politiker blant annet som rådgivere.

Putin gikk offisielt av fra stillingen den 20. august 1991, under det KGB-støttede kuppet mot Sovjetunionens generalsekretær Mikhail Gorbatsjov.

Tidlig politisk karriere I mai 1990 oppnevnte Sobtsjak Putin som rådgiver for internasjonale hendelser. Den 28. juni 1991 ble han St. Petersburgs «utenriksminister», og fikk ansvar for å promotere byen for utenlandske turister og investeringer. Han beholdt stillingen frem til 1996. I løpet av perioden ble Putin etterforsket for korrupsjon, uten at etterforskningen kom frem til noe konkret.

I 1996 tapte Anatolij Sobtsjak ordførervalget i St. Petersburg og ble etterfulgt av Vladimir Jakovlev. Putin dro da til Moskva hvor han overtok stillingen som nestsjef for avdelingen for presidentembetets eiendommer. Denne stillingen hadde han frem til mars 1997, da president Boris Jeltsin forfremmet Putin til nestsjef for presidentens stab, en stilling som han hadde frem til 1998.

Den 25. juli 1998 overtok Putin sjefstolen i FSB (etterfølgeren etter KGB). Putin ble fast medlem av Russlands sikkerhetsråd 1. oktober 1998 og deretter rådets sekretær fra 29. mars 1999. Putin satt i FSB-sjefsstolen frem til september 1999.

Statsminister (1999) miniatyr|upright|Putin ankommer Groznyj i en Su-27. Putin var kjent for en hard linje i Tsjetsjenia i sin første periode som statsminister.

Den 9. august 1999 ble Putin én av Russlands tre visestatsministere. Senere samme dag ble Sergej Stepasjins regjering avsatt, og Putin ble da utnevnt til konstituert statsminister av Jeltsin. Det skjedde i forbindelse med den andre Tsjetsjenia-krigen og Putin ga hæren frie tøyler i Tsjetsjenia. Jeltsin uttalte også at han foretrakk Putin som sin arvtager.

Den 16. august samme år godkjente statsdumaen Putin som statsminister. Den nye statsministeren trengte et simpelt flertall, normalt 226 stemmer for å godkjennes. Putin ble godkjent med 233 stemmer for, 84 mot og 17 som avsto fra å stemme. Da han begynte embetsgjerningen ventet de fleste at han skulle sitte like kort i statsministerstolen som sine forgjengere. Putin klarte imidlertid å beholde stillingen etter at han økte sin personlige popularitet ved å kjøre en hard linje mot opprørene i Tsjetsjenia og ved å ta harde midler i bruk mot kriminaliteten i landet.

Som statsminister besøkte blant annet Putin de russiske troppene i Tsjetsjenia. Han sendte også styrker til å beskytte delrepublikken Dagestan, som hadde blitt invadert av tsjetsjenske styrker.

Selv om Putin offisielt var partiuavhengig, støttet han det da nylig etablerte partiet Forent Russland i Duma-valget i 1999. Ved valget ble dette partiet det største partiet i Dumaen, og Forent Russland svarte med å støtte Putin under presidentvalget året etter.

Første presidentskap Første periode (2000–2004)

Putin overtok som president 31. desember 1999 da Boris Jeltsin trakk seg med umiddelbar virkning. Hans første embetshandling var å gi Jeltsin og hans familie full immunitet mot alle korrupsjonsanklager. To år senere, den 12. februar 2001, signerte han en lov som garanterte samme immunitet til alle fremtidige russiske statsoverhoder og deres familier.УКАЗ от 31 декабря 1999 г. № 1763 О ГАРАНТИЯХ ПРЕЗИДЕНТУ РОССИЙСКОЙ ФЕДЕРАЦИИ, ПРЕКРАТИВШЕМУ ИСПОЛНЕНИЕ СВОИХ ПОЛНОМОЧИЙ, И ЧЛЕНАМ ЕГО СЕМЬИ. Rossiyskaya Gazeta«Развращение» первого лица. Госдума не решилась покуситься на неприкосновенность экс-президента. www.newizv.ru 18 March 2004.

miniatyr|venstre|Putin overtar presidentembetet. Boris Jeltsin i bakgrunnen.

Motstanderne hadde regnet med et valg i juni 2000, men Jeltsins avgang førte til at valget ble fastsatt til mars. Putin vant i første valgrunde. Den 7. mai 2000 ble Putin offisielt tatt i ed som Den russiske føderasjons president.

Putins første periode ble preget av store endringer i den russiske administrasjonen. Blant annet endret han den føderale strukturen til 89 distrikter som igjen var en del av syv regioner. Dumaen ga også Putin rett til å avsette guvernører i disse distriktene.