Anaïs Nin (født Angela Anaïs Juana Antolina Rosa Edelmira Nin y Culmell; 21. februar 1903 – 14. januar 1977) var en fransk forfatter av spansk-kubansk opprinnelse. Hun var født og vokste opp i Frankrike, tilbrakte også en del tid i Spania og Cuba, men bodde det meste av sitt liv i USA hvor hun ble en etablert forfatter. Hun utga dagbøker i mer enn 60 år, fra hun var 11 år og fram til kort tid før hun døde. Hennes øvrige litterære produksjon består av romaner, litterære analyser, essayer, korte fortellinger, og erotisk litteratur. En stor del av hennes verker, inkludert de pikante novellesamlingene Venusdeltaet og oppfølgeren Ut av redet ble utgitt etter hennes død og som opprinnelig ble skrevet på 1940-tallet på oppdrag fra en ukjent samler. Etter utgivelsen sent på 1970-tallet fikk bøkene og forfatteren raskt kultstatus.
Liv og virke Tidlige liv Anaïs Nin ble født i Neuilly i Frankrike av kunstneriske foreldre. Hennes far, Joaquín Nin, var en spansk-kubansk pianist og komponist da han møtte hennes mor, Rosa Culmell,Liukkonen, Petri (2008): ["Anaïs Nin: 1903–1977"]. Kirjasto.sci.fi. en klassisk utdannet sanger av fransk og dansk avstamning som arbeidet på Cuba.«The Unique Anaïs Nin» Hennes fars bestefar hadde flyktet fra Frankrike under revolusjonen, først til Saint-Domingue, deretter til New Orleans. Til sist slo han seg ned i Cuba, hvor han bidro til å bygge landets første jernbane.Diaries, Volume 1, 1931–1934
Nin ble oppdratt som katolikkStuhlmann, Gunther (1995): Forordet i A Spy In The House Of Love. Swallow Press. s. 3. og tilbrakte sin barndom og tidligste ungdom i Europa. Etter at hennes foreldre gikk fra hverandre tok moren Anaïs og hennes to brødre, Thorvald Nin og Joaquin Nin-Culmell, med seg til Barcelona, og senere videre til New York City. I sine dagbøker, Volume One, 1931–1934, skriver Nin at hun sluttet på skolen da hun var 16 år og at hun senere begynte å arbeide som kunstnermodell. Etter flere år i USA i flere år behersket hun ikke lenger spansk, men hun beholdt sitt franske språk og ble samtidig flytende i engelsk.Nin, Anaïs (1966): The diary of Anaïs Nin: 1931–1934, Volume 1. Houghtin Mifflin Harcourt. s. 183.
Nin inngikk sitt første ekteskap i Havanna på Cuba den 3. mars 1923. Hennes første ektemann var Hugh Parker Guiler (1898–1985), en bankmann og kunstner som ble kjent under kunstnernavnet «Ian Hugo» da han begynte å produsere eksperimentelle filmer på slutten av 1940-tallet. Paret flyttet til Paris i 1924, og Guiler fortsatte der sin karriere innen bankvesenet mens Nin begynte å skrive. I sine dagbøker oppgir hun at hun dessuten lærte seg å danse flamenco i Paris på midten og slutten av 1920-tallet. Den første teksten hun fikk utgitt var en kritisk vurdering av D. H. Lawrence. Utgivelsen bar tittelen Lawrence: An Unprofessional Study (1932), og hun skrev studien i løpet av en periode på 16 dager. Den første utgivelsen ble trykket i 550 eksemplarer og ble godt mottatt.
Hun begynte i terapi hos østerrikske Otto Rank, som hadde brutt med Sigmund Freud fordi Freud ikke verdsatte kraften i kvinners seksualitet, verdien av kunst, og betydningen av forholdet mellom mor og barn. Etter sitt andre besøk hos Rank reflekterte hun over sin higen etter å bli «gjenfødt» som kvinne og kunstner. Hun mente Rank hjalp henne med å bevege seg mellom det hun klarte å gi uttrykk for i sine dagbøker og det hun ikke evnet å sette ord på. Hun oppdaget kvaliteten og dybdene i sine følelser i ordløse overganger mellom hva hun kun si og hun ikke kunne si. «Mens vi snakket, tenkte jeg på mine vanskeligheter med skrivingen, min strid med å artikulere følelser som ikke lett lar seg uttrykke. min kamp for å finne et språk for intuisjon, følelse, instinkter, som i seg selv er flyktige, finurlige og ordløse.»Nin, Anaïs (1966): The diary of Anaïs Nin: 1931–1934, Volume 1. Houghtin Mifflin Harcourt. s. 276.
Mot slutten av sommeren 1939, da amerikanere ble oppfordret til å forlate Frankrike på grunn av utsiktene til en ny krig, forlot Nin Paris og vendte tilbake til New York City sammen med sin ektefelle. Guiler var etter eget ønske så å si helt fraværende i de av hennes dagbøker som ble utgitt mens hun levde, og det er derfor vanskelig å vurdere hvor stor innvirkning han hadde på hennes liv.«Several persons, when faced with the question of whether they wanted to remain in the diary 'as is'... chose to be deleted altogether from the manuscript (including her husband and some members of her family)». The Diary of Anaïs Nin, red. Gunther Stuhlmann. Harcourt, 1966, s. xi. Under krigens forløp sendte Nin sine bøker til Frances Steloff ved Gotham Book Mart i New York for at Steloff skulle ta vare på dem.«Frances Steloff» . Anaisnin.com. 1. januar 1920
Personlig liv I følge hennes dagbøker, Vol.1, 1931–1934, levde Nin et bohemliv i Paris sammen med den amerikanske forfatteren Henry Miller. I de dagbøkene som omhandler 1930-tallet er Guiler overhodet ikke nevnt, men Nin skrev i innledningen til første bind at hun var gift, og teksten kan ellers tolkes dithen at ektemannen hadde nektet henne å omtale ham i dagbokutgivelsene sine. De dagbøkene som etter Nins død ble utgitt med hennes andre ektefelle som redaktør forteller at forholdet til Henry Miller var meget lidenskapelig, og at hun mente at det var hans barn hun fikk abortert i 1934.
I 1947, da hun var 44 år, møtte hun den tidligere skuespilleren Rupert Pole i en heis på Manhattan; hun var da på vei til et selskap.Corbett, Sara (31. desember 2006): «The Lover Who Always Stays». New York Times.«Anais Nin Husband, Rupert Pole, Dies in L.A.». National Public Radio (NPR). 29. juli 2006 De to ble et par og reiste til California sammen. Han var seksten år yngre enn henne. Den 17. mars 1955 giftet de seg i Quartzsite i Arizona, til tross for at Nin fortsatt var gift med Guiler. Etter vielsen fulgte Nin med Pole til California, som var Poles hjemstat.Deirdre Bairs biografi, 1995 & IMDB. Guiler ble værende i New York City og kjente ikke til Nins andre ekteskap før etter hennes død i 1977, skjønt biografen Deirdre Bair mener at Guiler må ha kjent til hva som skjedde mens Nin var i California, men bevisst «valgte å ikke vite».
Nin refererte til sine to samtidige ekteskap som sin «bicoastal trapeze», det vil si «trapeshopping fra kyst til kyst». Biografen Deidre Bair omtalte denne situasjonen slik: «[Anaïs Nin] konstruerte fasader i Los Angeles og i New York, men det hele ble så komplisert at hun måtte finne opp noe hun kalte løgnboksen. Hun hadde en gigantisk håndveske, og i den oppbevarte hun to sjekkhefter. Det ene sjekkheftet var utstedt til Anaïs Guiler og var til bruk i New York, det andre var utstedt til Anaïs Pole og ble brukt i Los Angeles. Hun hadde resepter fra leger i California og fra leger i New York, utstedt til de to forskjellige navnene. Og hun hadde en samling kartotekkort. Og hun fastslo: «Jeg forteller så mange løgner at jeg må skrive dem ned og oppbevare dem i løgnboksen så jeg kan holde dem fra hverandre.»
I 1966 fikk Nin sitt ekteskap med Pole opphevet, fordi det oppstod juridiske komplikasjoner som følge av at både Guiler og Pole oppgav å ha forsørgeransvar for henne i sine respektive skatteligninger.Woo, Elaine (27. juli 2006): «Rupert Pole, executor of exotic works by Anaïs Nin». Boston Globe. Selv om ekteskapet ble opphevet fortsatte hun å bo sammen med Pole helt fram til hun døde i 1977. Ifølge Barbara Kraft hadde Nin sendt et brev til Hugh Guiler rett før sin død der hun ba om hans tilgivelse. Han skrev tilbake at takket være henne hadde hans liv blitt meningsfylt.Kraft, Barbara (1995): Anaïs Nin: The Last Days, Pegasus Books, ISBN 0-399-13988-5 Etter Guilers død i 1983 ble de usensurerte utgavene av hennes dagbøker bestilt av Pole.Woo, Elaine (26. juli 2006): «The Ranger Who Told All About Anais Nin's Wild Life». Los Angeles Times. Pole døde i juli 2006.
Anaïs Nin oppgav ofte forfattere som Djuna Barnes og D. H. Lawrence som sine inspirasjonskilder. Hun hevdet i første bind av sine dagbøker at hun også hentet inspirasjon fra Marcel Proust, André Gide, Jean Cocteau, Paul Valéry og Arthur Rimbaud.
Litterær karriere thumb|Anaïs Nin og George Leite i 1946. Dagbøker Anaïs Nin er kanskje best kjent for sine dagbøker. De strekker seg over flere tiår og gir et dypt, granskende innsikt i hennes personlige liv og forhold. Nin ble kjent med, ofte meget intimt, med en rekke framtredende forfattere, kunstnere, psykoanalytikere, og andre figurer, og skrev ofte om dem, særlig Otto Rank. Som en kvinnelig forfatter som beskrev hovedsakelig den mannlige sammenstilningen av berømtheter, har Nins dagbøker fått betydning som et motbalanserende perspektiv.
Tidligere ikke-utgitt verker har kommet fram i lyset i A Café in Space. the Anaïs Nin Literary Journal, som mest nylig også innbefatter «Anaïs Nin and Joaquín Nin y Castellanos: Prelude to a Symphony—Letters between a father and daughter». Så langt har femten bind av hennes dagbøker blitt utgitt.
Erotiske skrifter thumb|left|upright|Henry Miller på 1940-tallet. Nin er framhevet av mange litteraturforskere som en av de mest framtredende forfattere av kvinnelig erotikk. Hun var en av de første kvinner som helt utforsket erotisk skriving. Før henne var erotika skrevet av kvinner en sjeldenhet, med kun noen få unntak, eksempelvis Kate Chopin.
I følge første bind av hennes dagbøker, utgitt i 1966, kom Nin første gang over erotika da hun kom tilbake til Paris med sin ektemann, mor og sine to brødre da hun var i slutten av tenårene. De leide en leilighet av en amerikansk mann som var borte for sommeren, og Nin kom over en rekke franske billigbøker. «En etter en leste jeg disse bøkene som var fullstendig nye for meg. Jeg hadde aldri lest erotisk litteratur i USA... De overveldet meg. Jeg var uskyld før jeg leste dem, men etter at jeg hadde lest dem alle var ingenting jeg ikke kjente til om seksuell utforsking... Jeg hadde tatt min eksamen i erotisk lære.»Coelho, Rita: «The Second Sex? Part II Anaïs Nin» , Lost in Pansies for Thoughts...
I desperat behov for penger begynte Nin, Henry Miller og poeten Robert Duncan på 1940-tallet å skrive erotiske og pornografiske fortellinger for en anonym «samler» for en dollar per side, hvilket var i begynnelsen noe av en spøk.«Delta Of Venus, by Anaïs Nin». Arkivert fra den 25. oktober 2009 Det er uklart om Miller faktisk skrev disse fortellingene eller om han bare ga tillatelse til hans navn ble brukt.Fitch, Noël Riley (1993): Anaïs: The Erotic Life of Anaïs Nin, Boston: Little, Brown and Company, ISBN 0-316-28428-9 Da samleren fikk tekstene ga han tilbakemeldingen om at de skulle «kutte ut poesien og holde seg til sex.» Nin advarte da om at «Vi hater deg. Sex mister all sin makt og magi om den blir eksplisitt, mekanisk, overdrevet, når den blir en mekanisk besettelse. Det blir kjedelig. Du har lært oss mer enn noen jeg kjenner om hvor galt det ikke er å blande det med følelse, sult, begjær, lyst, innfall, ustadighet, personlige bånd, dypere forhold som endrer dens farge, smak, rytme, intensitet.»Collins, Courtney (14. august 2012): «Love Soup: erotic fiction & the color and rhythms of Anais Nin» ABC Arts Nin betraktet sine erotiske figurer som ekstreme karikaturer og hadde ikke til hensikt å offentliggjøre dem, men endret mening tidlig på 1970-tallet.Kowaleski-Wallace, Elizabeth (1997): Encyclopedia of feminist literary theory, Taylor & Francis, ISBN 0-8153-0824-8, s. 190Gibson, Andrew (1999): Postmodernity, ethics and the novel: from Leavis to Levinas, Routledge, ISBN 0-415-19895-X, s. 177 De ble samlet i to bind, Venusdeltaet og Ut av redet.