miniatyr|En side fra folketellingens registreringer fra Kautokeino prestegjeld.
Folketellingen 1801 var den første nominelle folketellingen i Norge, avholdt 1. februar 1801 med opplysninger om navn, alder, ekteskapelig status, posisjon i husholdet og yrke. Personene er fordelt på deres respektive bosteder. Tidligere hadde en avholdt manntall som var militære ruller med oversikt over menn i vernepliktig alder («stridskrefter»); derfor navnet «manntall», for som ikke-stridende ble ikke kvinner talt med.
Ut fra folketellingen 1801 regner man folketallet i Norge ved tellingstidspunktet til mennesker. Av disse bodde 8,8 % i byene. Den forrige folketellingen var folketellingen 1769. Den gang ble folketallet oppgitt til cirka personer.
Registreringen Det ble benyttet ferdigtrykte skjemaer i føringen av tellingen. Dermed ble det en nokså ensartet føring for hele landet. Skjemaet har rubrikker for gårds- og gatenavn, personenes navn og posisjon i husstanden og i familien, alder, ekteskapelig status og yrke.
Registreringen av den enkelte person skjedde der hen hadde fast bopæl, og ikke der personen tilfeldigvis befant seg på telledagen. Dermed er også sjøfolk og folk på reisefot tatt med på stedet hvor de var hjemmehørende, «hjemstavnen».
Alder ble i tellingen oppgitt ut fra førstkommende fødselsdag. Dermed vil en person som nettopp hadde fylt 20 år, stå oppført som 21 år gammel. Det er også grunn til å tro at mange av aldersangivelsene er unøyaktige.
Befolkningen ble delt inn i husstander, dvs de som bodde sammen. En husstand vil inneholde både personer som er i nær familie, andre slektninger, tjenestefolk og leieboere.
Hver husstand er merket med en stjerne. Men tellingen sier ingenting om hvorvidt en husmann bodde på gården eller hadde egen stue.Anna P. Kløve: «Folketeljinga 1801», Gamalt frå Voss 1995, ISSN 0333-0960 (s. 78)
Det oppgis at på Voss bodde 5 eldre kvinner på Wangs fattighus; 4 var enker, og når den femte beskrives som Quindemenneske, betyr det at hun hadde fått barn utenfor ekteskap.Anna P. Kløve: «Folketeljinga 1801» (s. 81) En gruppe som ble kalt «rådsmenn», forpaktet eller styrte en gård. I 1801 var det ikke lett å skaffe seg gård, om en ikke fant en odelsjente eller enke med gård. Opplysninger om tjenestefolk på Voss viser stort spenn i alder, fra ti år gamle barn «i full tjeneste» til personer på 62. De fleste tjenere var likevel mellom 17 og 50 år. Husmenn kan beskrives som «med jord, men for lite til å leve av»; eller «med jord, men uten plass». På Voss bodde også tre «huskoner» som var enker.Anna P. Kløve: «Folketeljinga 1801» (s. 79-80)
Mangler i folketellingen Hele Holt prestegjeld med sognene Holt, Dypvåg og Flosta mangler i tellingen. Det samme gjør gårdene i Maridalen i Aker. Det er dessuten kjent at enkeltgårder her og der mangler.
Arkivtilhørighet og digital tilgjengelighet Folketellingen 1801 inngår i arkivet «Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling» og oppbevares i Nasjonalarkivet i Oslo. Skjemaene er innbundet i til sammen 67 bind. Folketellingen 1801 er i sin helhet tilgjengelig i søkbar og skanna form i Digitalarkivet, og er en del av Norges dokumentarv, et register med de viktigste norske historiske dokumentene.
Referanser
Se også Norges administrative inndelinger i 1801
Kilder Artikkelen er hentet fra lokahistoriewiki, drevet av Norsk lokalhistorisk institutt. Se diskusjonssiden for historikkdetaljer.
Eksterne lenker Søkeskjema for folketellingen 1801 i Digitalarkivet Geografisk inngang til folketellingen 1801 i søkbar og skanna form i Digitalarkivet Om folketellingen 1801 på Nasjonalarkivets nettsider
Kategori:Folketellinger i Norge Kategori:1801 i Norge Kategori:Norges dokumentarv