thumb|right|Permen til en kinesisk diamantsūtra Diamantsūtraen er sammen med hjertesūtraen de to mest populære forkortede utgaver av den store prajñāpāramitāsūtraen. Tittelen på sanskrit er Vajracchedikaprajñāpāramitāsūtra (वज्रच्छेदिकाप्रज्ञापारमिता). Vajra betyr «diamant» eller «tordenkile». Cchedika betyr «å kutte gjennom». Prajñā betyr «visdom». Pâramitâ betyr «å rekke frem til den andre bredden», å krysse verdenslidelsenes hav for å komme til opplysningens bredde. Andre navn på denne teksten i vestlig litteratur, er «diamantkuttersûtraen» og «diamanten som skjærer gjennom illusjonen».
Idéene som teksten fremfører, blir verken argumentert for eller forklart. De blir uttrykt rett fram i slående paradokser, der ting identifiseres med sine egne motsetninger. Budskapet er at opplysningen transcenderer alle rasjonelle kategorier og relative målestokker (maya).
Mahāyāna-læren Kapittel 3 av teksten uttrykker mahāyāna-lærens essens ved å sette likehetstegn mellom tilsynelatende motsetninger. Den tibetanske utgaven av teksten (oversatt til norsk) gjengir mahāyāna-læren med følgende språklige paradoks:
«Alle levende vesener av en hvilken som helst klasse, født fra egg, fra livmoren, fra væske, eller gjennom transformasjon enten med form eller uten form, enten i en tilstand av tenkning eller unndratt nødvendigheten av å tenke, eller fullstendig hinsides alle tankeplan – alle disse er forårsaket av meg til å oppnå den ubundede frigjøring Nirvāna. Likevel, når enorme, utallige, umålelige antall av vesener på denne måten har blitt frigjort, da har sannelig intet vesen blitt frigjort! Og hvorfor er det slik, Subhūti? Det er fordi ingen Bodhisattva, som er en sann Bodhisattva, nærer ideen om en ego-entitet, en personlighet, et vesen, eller en adskilt individualitet.»
Og et annet sted i teksten uttrykkes dette slik:
«Nettopp, Subhūti!Jeg oppnådde ingenting gjennom den enestående, totale oppvåkning.Og det er nettopp derfor jeg kaller den for den enestående, totale oppvåkning.»
Et lignende paradoks finnes i oppsummeringen av Buddhas lære i Visuddhimagga («Renhetens vei») hos Theravāda-skolen:
«Bare lidelsen eksisterer, men ingen liderBare gjerninger finnes, men ingen gjerningsmannNirvāna eksisterer, men ingen søker detVeien er der, men ingen går den»
I diamantsutraen er imidlertid slike språklige paradokser selve gjennomgangstonen i hele teksten.
Ikke-tilknytning Diamantsutraen uttrykker også et brudd med selve dharma (Buddhas lære). En arhat bryter tilknytningen til egoet, men ikke til dharma. Hans eller hennes fokus er sin egen opplysning, ikke andres. De erkjenner eksistensen av den onde sirkelen samsara, og bryter syklusen av gjentatte reinkarnasjoner og lidelse ved å eliminere karma.
De er likevel bundet av dharma, fordi de dveler i tomheten og ikke vender tilbake til de tre eksistensplan (triloka) for å frelse alle vesener fra verdenslidelsen. I stedet beskytter de det som de har oppnådd, og er fortsatt bundet til læren om eksistens og ikke-eksistens.
Ifølge mahāyāna-læren er de derfor ikke frigjort fra form – kjenntegnet ved alle fenomener, og kan ikke forvandle «den åttende bevissthet» (Alaya) til Prajña.
Ved å bryte båndene med både egoet og dharma, erkjenner man ifølge diamantsutraen Prajñāpāramitā – den ontologiske tomhet og den illusoriske natur hos alle fenomener.
Den tibetanske teksten avsluttes ved å karakterisere religiøse lærdommer slik:
«En stjerne ved daggry, en boble i en strøm; Et lynglimt i en sommer-sky, En flakkende lampe, et spøkelse og en drøm.»
I Kumārajīva's oversettelse til kinesisk i året 403 e.Kr., er dette gjengitt slik:
«Alle betingede dharmaer er som drømmer, illusjoner, bobler, skygger, Lik duggdråper, et lynglimt. Betrakt dem derfor slik.»
Oversettelsen til Kumārajīva Nedenfor følger oversettelsen av diamantsūtraen til kinesisk, som ble foretatt av Kumārajīva (鳩摩羅什, 344–413) i året 403 e.Kr.
1. Innkalling av forsamlingen [T 235.8.748c20]
如是我聞。一時佛在舍衛國祇樹給孤獨園。與大比丘衆千二百五十人倶。爾時世尊食時著衣持缽入舍衛大城乞食。於其城中次第乞已。還至本處飯食訖。收衣缽洗足已敷座而坐。
Dette har jeg hørt. En gang bodde Buddha i Jetavana-lunden i Śrāvastī med en forsamling på 1.250 munker. Så, ved måltidene, tok den verdensærede på seg kappen, tok bollen sin og gikk inn i den store byen Śrāvastī for å søke almissemat, og gikk fra hus til hus i byen. Da han var ferdig, returnerte han hjem og spiste. Så la han fra seg kappen og bollen, vasket føttene, ordnet plass og satte seg.
2. Hvor skal utøverne oppholde seg mentalt, og hvordan skal de kontrollere tankene sine? [T 235.8.748c25]
時長老須菩提在大衆中。卽從座起、偏袒右肩、右膝著地。合掌恭敬而白佛言、希有世尊。如來善護念諸菩薩。善付囑諸菩薩。世尊、善男子善女人。發阿耨多羅三藐三菩提心、應云何住, 云何降伏其心。佛言、善哉善哉。須菩提、如汝所說。如來善護念諸菩薩、善付囑諸菩薩。汝今諦聽、當爲汝說。善男子、善女人。發阿耨多羅三藐三菩提心。應如是住如是降伏其心。唯然世尊、願樂欲聞。
Den eldre Subhūti, som var i den store forsamlingen, reiste seg da fra sitt sete, reiste seg, bar sin høyre skulder, knelte ned med sitt høyre kne, klemte hendene sammen og henvendte seg respektfullt til Buddha og sa: «Hvor sjelden er den verdensærede Ene! Tathāgata er godt oppmerksom på alle bodhisattvaene; han holder dem godt i folden sin. Verdensærede Ene, Når gode sønner og gode døtre søker uforlignelig fullkommen opplysning, hva bør de da bli, og hvordan skal de undertrykke sine tanker? »
Buddha sa: «Utmerket! Fortreffelig! Subhūti, det er som du har sagt. Tathāgata er godt oppmerksom på alle bodhisattvaene, og er dyktig til å holde dem i folden sin. Nå lytter du godt, og jeg skal forklare det for deg.»
«Hvis gode sønner og gode døtre ønsker å vekke sinnet til uforlignelig perfekt opplysning, bør de holde seg slik og undertrykke sine tanker som dette.»
Den ærverdige Subhūti sa: «Ja, vær så snill, verdensærede Ene. Vi lytter med stor forventning.»
3. Bodhisattvaens løfte [T 235.8.749a05]
佛吿須菩提、諸菩薩摩訶薩應如是降伏其心。所有一切衆生之類。若卵生若胎生若濕生若化生。若有色若無色。若有想若無想。若非有想非無想。我皆令入無餘涅槃而滅度之。如是滅度無量無數無邊衆生、實無衆生得滅度者。何以故。須菩提、若菩薩有我相人相衆生相壽者相。卽非菩薩
Buddha sa til Subhūti: «Bodhisattva'ene og mahāsattva'ene bør styre sine tanker slik: Alle de forskjellige typer av levende vesener, enten de er født fra egg, født av en livmor, født fra fra væske eller født spontant; enten med eller uten form; enten i en tilstand av tenkning eller ingen tenkning, eller de er unndratt nødvendigheten av både å tenke og ingen tenkning; jeg redder dem ved å få dem til å gå inn i nirvana uten unntak. Og når disse umålelige, utallige, uendelige antall med levende vesener således har blitt frigjort, da har i virkeligheten intet levende vesen oppnådd frigjørelse. Hvorfor er det slik? Subhūti, hvis en bodhisattva forblir i kjennetegnene på selvet, personen, et sansende vesen eller dets levetid, er hun eller han ikke en bodhisattva.»
4. Om å utøve veldelighet uten tilknytning [T 235.8.749a12]
復次須菩提、菩薩於法應無所住行於布施。所謂不住色布施。不住聲香味觸法布施。須菩提、菩薩應如是布施不住於相。何以故。若菩薩不住相布施。其福德不可思量。須菩提、於意云何。東方虛空可思量不。不也世尊。須菩提、南西北方四維上下虛空可思量不。不也世尊。須菩提、菩薩無住相布施福德、亦復如是不可思量。須菩提、菩薩但應如所教住。
«Videre Subhūti, når bodhisattva'er utøver veldelighet, bør de ikke dvele [i forstillingen om at de utøver veldelighet]. Dette er hva som kalles ‘å utøve veldelighet uten å mens man ikke forblir i form,’ og ‘å utøve veldelighet mens man ikke forblir i lyd, lukt, smak, berøring eller forestillinger.’ Hvorfor? Hvis bodhisattva'er utøver veldelighet mens de ikke holder seg til tegn på nestekjærlighet, vil deres fortjenester være uberegnelige. Subhūti, hva tenker du? Rommet i den østlige retning er umålelig, ikke sant?»
«Du har rett, verdens-ærede Ene, det er umålelig.»
«Subhūti, er alt rommet i de fire kardinalretninger, de fire mellomliggende retninger, senit og nadir umålelige?»
«Det er umålelig, verdens-ærede Ene.»
«Subhūti, fortjenestene som oppnås av bodhisattva'er som utøver veldelighet mens de ikke holder seg til dens tegn er også umålelige som dette. Subhūti, bodhisattva'ene trenger bare å fokusere seg selv på denne lære.»
5. Fysiske kjennetegn på Buddhanatur [T 235.8.749a21]
須菩提、於意云何。可以身相見如來不。不也世尊。不可以身相得見如來。何以故。如來所說身相卽非身相。佛吿須菩提、凡所有相皆是虛妄。若見諸相非相則見如來。
«Subhūti, hva sier du? Kan man skjelne Tathāgata ved hjelp av hans kroppslige kjennetegn?»
«Nei, verdensærede Ene. Man kan ikke se Tathāgata ved hjelp av kroppslige kjennetegn. Hvorfor ikke? De kroppslige kjennetegn som blir lært av Tathāgata er egentlig ikke kroppslige kjennetegn.» Buddha sa til Subhūti: «Alle ting som har kjennetegn er falske og flyktige. Hvis du ser på alle karakteristikker som ingen karakteristikker, da ser du Tathāgata.»
6. Fortjenesten av sann tro [T 235.8.749a26]
須菩提白佛言。世尊。頗有衆生得聞如是言說章句生實信不。佛吿須菩提、莫作是說。如來滅後後五百歲。有持戒修福者。於此章句能生信心以此爲實。當知是人不於一佛、二佛、三、四、五佛、而種善根。已於無量千萬佛所種諸善根。聞是章句乃至一念生淨信者。須菩提、如來悉知悉見是諸衆生得如是無量福德。
Subhūti henvendte seg til Buddha, og sa: «Verdensærede Ene, vil det være levende vesener som, når de hører disse ord og setninger, kan utvikle sann tro ?»
Buddha svarte Subhūti: «Du må ikke engang si noe slikt. 500 livsløp etter at jeg har gått bort, vil det være de som utøver moralsk disiplin og dyrker fortjeneste, som vil være i stand til å gi opphav til troens mentale tilstand og ta disse ordene for å være sannheten. Du bør vite at disse menneskene ikke bare har dyrket sunne røtter med en buddha, to buddhaer, tre, fire eller fem buddhaer. De har dyrket alle slags sunne røtter med utallige hundretusener av buddhaer. Når vi hører disse skriftstedene, gir de i et enkelt øyeblikk opphav til ren tro. Subhūti, Tathāgata fullt ut gjenkjenner og ser disse levende vesener når de oppnår disse utallige fortjenester.»
何以故。是諸衆生無復我相人相衆生相壽者相。無法相亦無非法相。何以故。是諸衆生、若心取相則爲著我人衆生壽者。若取法相卽著我人衆生壽者。何以故。若取非法相。卽著我人衆生壽者。是故不應取法。不應取非法。以是義故、如來常說汝等比丘。知我說法如筏喻者。法尚應捨、何況非法
Hvorfor er det slik? Det er fordi disse levende vesener ikke igjen [henger seg opp i] forestillingene om selvet, personen, sansende vesen eller levetid. De henger seg heller ikke opp i forestillingene om dharma, eller forestillingene om ikke-dharma. Hvorfor? Hvis sinnet til disse levende vesener griper tak i disse forestillingene, da vil de klamre seg til selvet, personen, et sansende vesen og et livsløp. Hvis de griper til forestillingene om fenomener, vil de knytte seg til selvet, personen, et sansende vesen og et livsløp. Hvorfor? Hvis de griper til fornektelse av fenomener, vil de knytte seg til selvet, personen, et sansende vesen og et livsløp. Derfor bør man ikke forstå fenomenene, og man bør ikke benekte fenomenene. Tathāgata uttrykker og lærer alltid dette: ‘Munker, forstå min riktige lære til å være som en flåte.’ Hvis selv min korrekte lære skal forlates, hvor mye mer skal ikke feilaktige læresetninger [forlates]?
7. Ingen oppnåelse, ingen læresetninger [T 235.8.749b12]
須菩提、於意云何。如來得阿耨多羅三藐三菩提耶。如來有所說法耶。須菩提言。如我解佛所說義。無有定法名阿耨多羅三藐三菩提。亦無有定法如來可說。何以故。如來所說法皆不可取不可說。非法非非法。所以者何。一切賢聖皆以無爲法而有差別。
«Subhūti, hva tenker du? Oppnår Tathāgata uforlignelig perfekt opplysning? Og har han en lære som han forklarer?»
Subhūti sa: «Slik jeg forstår implikasjonene av hva Buddha har forklart, finnes det ikke noe bestemmelig fenomen som kalles uforlignelig perfekt opplysning. Og der er heller intet sett med læresetninger som kan bli gitt av Tathāgata. Hvorfor? De læresetninger som blir forklart av Tathāgata kan verken bli bevilget eller forklart. Det er verken læresetninger eller ikke læresetninger. Hvordan kan det være slik? Alle de opplyste vismenn skiller seg ut [fra jordiske lærere] med ubetingede fenomener.»
8. Reell fortjeneste har ingen fortjeneste [T 235.8.749b19]
須菩提、於意云何。若人滿三千大千世界、七寶以用布施、是人所得福德寧爲多不。須菩提言、甚多世尊。何以故。是福德卽非福德性。是故如來說福德多。若復有人於此經中、受持乃至四句偈等爲他人說、其福勝彼。何以故。須菩提、一切諸佛及諸佛阿耨多羅三藐三菩提法皆從此經出。須菩提。所謂佛法者卽非佛法
«Subhūti, hva tenker du? Hvis en person skulle fylle et chiliokosmos med de syv slags juveler og gi dem bort veldedig, ville ikke fortjenestene som oppnås av denne personen være store?»
Subhūti sa: «Ekstremt store, verdens-ærede Ene. Og hvorfor? Denne fortjenesten har ingen nature av fortjeneste; derfor sier tathāgata at denne fortjenesten er stor.»