Håkon Sigurdsson Ladejarl (norrønt: Hákon hlaðajarl Sigurðarsun) også Håkon jarl den mektige (norrønt: Hákon jarl inn ríki), født desember ca. 935, død februar 995, var jarl av Norge og fungerte i praksis som Norges konge fra ca. 970 til 995.
Håkon var sønn av Sigurd Håkonsson Ladejarl, som var gift med Tora Skagesdatter og ble far til Eirik jarl og Svein jarl. Hans regjeringstid falt sammen med ladejarlenes storhetstid i Norge i siste halvdel av det 10. århundre. I denne overgangstiden mellom norrøn gudstro og kristendom utfordret håløygen Håkon jarl hårfagreættas hegemoni som Norges fremste høvdingætt, og for en periode vippet makten mellom de hedenske håløygene og de kristne ynglingene. Mannslinjen i håløygætten døde imidlertid ut med Håkons sønnesønn Håkon Eiriksson ladejarl i 1029, omtrent samtidig med kristendommens definitive gjennombrudd i Norge etter ynglingekongen Olav den helliges fall i 1030. Håkon huskes best som den siste hedenske hersker i nasjonen Norge (og kanskje også den eneste bortsett fra Harald Hårfagre).
Håkon startet sin karriere med å hevne drapet på sin far ved å ta livet av sin onkel Grjotgard. Ved hjelp av intriger, maktspill og allianse med danskekongen fikk han satt sine norske rivaler til kongemakten i Norge ut av spill. På tross av at han formelt var underlagt dansk overhøyhet ved danskekongene Harald Blåtann (Harald Gormsson) og senere sønnen Svein Tjugeskjegg, opptrådte han som en selvstendig hersker i Norge. Sagaene og samtidige skaldedikt gir fyldige beskrivelser av jarlen, og han framstår ifølge sagaverket Ågrip fra 1190-årene nærmest som den ultimate vikinghøvdingen: «Håkon jarl var den vakraste mann å sjå, ikkje høg, men vørdeleg, og han var uvanleg klok.» Han framsto som en uslåelig militærstrateg som både slo den tysk-romerske keiser Otto II ved Danevirke i 970-årene og jomsvikingene i slaget ved Hjørungavåg i 980-årene.
Samtid og bakgrunn Fram til midten av 800-tallet besto «Norge» av separate småkongedømmer og høvdingsamfunn. Ansporet av rikssamlingene på kontinentet, blant annet Karl den stores Frankerrike, fikk Harald Hårfagre samlet en vesentlig del av småkongedømmene under seg til et rikskongedømme i 870-årene. Da kong Harald døde rundt 930 gikk det nye norske riket delvis i oppløsning, i noen grad som resultat av maktkamper mellom Haralds mange (angivelige) sønner som alle hevdet sin arverett til riket. I Trøndelag satt Haralds allierte Sigurd Håkonsson Ladejarl og deltok aktivt i utviklingen av kongedømmet for å styrke sin posisjon.
Ladejarlenes framvekst På 800-tallet var det utstrakt handel med varer fra nordområdene til sørlige deler av landet og også til kontinentet,Jf. handelsmannen Ottars beretning og de store handelsmennene nordpå fikk behov for å trygge sine handelsruter sørover. Det var spesielt kontrollen over finneskatten og handel med pelsverk, selskinn, hvalrosshuder til tauverk og hvalrosstenner som var ettertraktede varer lenger sør. Håløygen Grjotgard Herlaugsson etablerte et handelssenter på Selva ytterst i Trondheimsfjorden i siste halvdel av 800-tallet og fikk etter hvert også etablert handel med varer fra Trøndelag og Sverige. Hans sønn Håkon Grjotgardsson flyttet hovedsetet sitt til Lade i det nåværende Trondheim og var den første som kalte seg Ladejarl – en jarletittel han fikk av kong Harald Hårfagre sist på 800-tallet.Snorre Sturlason, Harald Hårfagres saga, kap. 7 Da Håkon døde, sannsynligvis rundt 915, overtok hans sønn Sigurd jarletittelen i allianse med Harald Hårfagre og, etter Haralds død rundt 930, med hans sønn Håkon den gode.
Handelsmennene hadde behov for å kue de vestlandske sjørøverne som truet handelsrutene, og deres interesser falt sammen med Harald Hårfagres ønske om rikssamling på bekostning av småkongedømmene langs norskekysten.
Fødsel og slektsbakgrunn mini|Kong Håkon den gode øser vann over jarlssønnen Håkon, illustrasjon til Heimskringla av Christian Krohg (1899) Håkon ble født på jarlesetet Lade julenatta i 935 som eneste kjente sønn av Sigurd Håkonsson ladejarl og hans kone Bergljot Toresdatter. Snorre Sturlason skrev i Heimskringla:
Selv om Håkon den gode (Håkon Adalsteinfostre) var kristent oppdratt«Kong Håkon var en god kristen da han kom til Norge.», Håkon den godes saga, kap. 13 og sannsynligvis selv døpt i England, der han var oppfostret hos kong Adalstein av England, er det lite som tyder på at den nyfødte jarlesønnen ble døpt i noe kristent rituale.Frans-Arne Stylegar, Håkon jarl, Hafrsfjord/Oslo (2013), s 22 Sigurd jarl og hans hus var solid forankret i den gamle åsatrua, og det er belegg for at også den norrøne åsatrua praktiserte en lignende dåp.
Håkons mor Bergljot Toresdatter var datter av mørejarlen Tore Teiande og barnebarn av den mektige Ragnvald Mørejarl. Bergljots mor var Ålov Årbot, datter av Harald Hårfagre. Håkon var med andre ord født inn i de ledende herskerslektene i Norge. Dette ble ytterligere tydelig da Øyvind Skaldespiller i 970-årene framførte sitt genealogiske dikt Håløygjatal som i form og innhold sammenlignes med ynglingeættens hyldningsdikt Ynglingatal. Begge diktene fører slekten, henholdsvis Håkons og Harald Hårfagres, i 27 slektsledd tilbake til de norrøne gudene og legitimerer kongsslektene med å gi dem guddommelig opphav. Den tyske krønikeskriveren Adam av Bremen skriver om Håkon at: «Denne Håkon var meget grusom. Han tilhørte Yngves ætt og nedstammet fra kjemper.»Adam av Bremen, Beretningen om Hamburg stift, Oslo (1993), s 80
Håkons liv og virke Håkon jarl er en hovedperson i flere av Snorres sagaer i Heimskringla, slutten av Eirikssønnenes saga, Håkon jarls saga og de første delene av Olav Tryggvasons saga. Snorre skrev Heimskringla rundt 1230, og det å anvende sagaene som kilde til forhold som ligger ca. 250–300 år tilbake i tid er omdiskutert. Snorre bygde mye av sin historieskriving på andre sagaer fra siste halvdel av 1100-tallet, og fra muntlig overleverte skaldedikt. Den følgende omtalen av Håkons liv er likevel basert på sagaenes fortellinger.
Sigurd jarls død og Eirikssønnenes fall Den politiske situasjonen i Norge etter Harald Hårfagres død i 930 var ustabil. Sønnen Eirik Blodøks var av Harald utpekt til en slags overkonge framfor brødrene sine som alle hevdet arverett etter faren. Men da Håkon den gode kom tilbake fra England med en beskjeden styrke, måtte Eirik rømme landet og dro til England. Sannsynligvis skjedde maktskiftet i samråd med kong Adalstein som utnevnte Eirik til jarl av Northumberland etter flukten. Da han ble drept i slaget ved Stainmore i 954 dro Eiriks enke Gunhild og sønnene hans til Danmark under beskyttelse av Gunhilds (angivelige) bror, danskekongen Harald Blåtann.Ifølge Historia Norwegiæ, kap. om Eirik Blodøks. Andre kilder, blant annet Ågrip, Fagerskinna og Heimskringla hevder at Gunhild var av nordnorsk (samisk) avstamning, Snorre kaller henne Gunnhild Ossursdatter. Disse Eirikssønnene dro flere ganger til Norge for å prøve å slå Håkon og overta makten. I 961 lyktes de da Håkon ble såret og døde etter slaget ved Fitjar på Stord. Før han døde rakk imidlertid Håkon å si til sine menn at de skulle tilby Eirikssønnene riket etter ham, ettersom han selv ikke hadde noen sønner.Snorre, Håkon den godes saga, kap. 32 Understøttet av danskekongen Harald Blåtann ble dermed Harald Gråfell, den eldste av de gjenlevende brødrene, konge.
mini|«Nå ble det slik kjærlighet mellom Håkon og Gunhild.» Illustrasjon til Heimskringla av Christian Krohg (1899)
Ett eller to år senere, sannsynligvis i 962, klarte Harald Gråfell og hans brødre også å snikmyrde Håkons jarls far Sigurd på Aglo (Skatval) i nåværende Stjørdal.Snorre, Sagaen om Eirikssønnene, kap. 5 Dette førte til at forholdet mellom trønderne og Eirikssønnene forverret seg betraktelig. Gråfell var den noe nedlatende betegnelsen trønderne hadde på Harald, og som henspilte på det forhold at han tok kongsnavn men kledde seg i en fell av gråskinn, mens jarlene til sammenlikning bar hermelin (røyskattskinn). Harald Gråfell fikk hjelp av Sigurds svikefulle bror Grjotgard Håkonsson til å drepe jarlen. Sannsynligvis har Harald tilbudt Grjotgard jarletittelen om de fikk tatt livet av Sigurd. Grjotgard fikk uansett ikke langvarig glede av denne tittelen. I 965 ble han drept av Håkon Sigurdsson som hevnet sin far, og de trønderske stormennene utropte Håkon til jarl på Lade.Snorre, Håkon jarls saga, kap. 1
Kildene spriker når de forteller om hva Håkon gjorde etter drapet på Sigurd. Ifølge Heimskringla lå Håkon i stadig strid med Eirikssønnene og holdt tilbake skattinntektene fra Trøndelag i tre år før venner på begge sider fikk i stand et forlik mellom partene. Eirikssønnene skulle ha kongsmakt slik Håkon den gode hadde hatt, og Håkon jarl skulle ha jarlemakt som Sigurd hadde hatt. I forlikets kjølvann gikk Snorre så langt at han antydet et kjærlighetsforhold mellom Håkon og Gunhild kongsmor.Snorre, Håkon jarls saga, kap. 1 Andre kilder, som Fagerskinna, legger vekt på at Håkon dro i viking i østerled og skaffet seg rikdom ved herjing hos esterne og kuronierne langs østersjøkysten. Også skaldediktet Vellekla framhever Håkons bedrifter i østerled.«Førtes mange Kampe, Før efter Guders Villje, Orlogsmanden indtog Østerlandenes Rige.», Vellekla, vers 9, til dansk ved Carl Christian Rafn Håkon skulle under sine vikingferder også ha sluttet vennskap med danskekongen Harald Blåtann, som han gjestet på kongsgården Jelling.Stylegar, Håkon jarl, s 69
mini|Lade gård på en tegning av Johannes Finne Rosenvinge fra 1819. Gården eksisterer fortsatt, og er nå hovedkontor for Reitangruppen. Sannsynligvis har danskekongen, som nå var blitt Håkons venn, bidratt til forlik mellom Harald Gråfell og Håkon. Av Eirikssønnene var det nå heller ikke mange igjen. Erling Eiriksson var blitt drept i Trøndelag under litt hardhendt skatteinnkreving, og samme skjebne led Sigurd Sleva i Hordaland etter at han hadde bortført kona til hersen Thorkell Klypp.Stylegar, Håkon jarl, s 72 Men Harald Gråfell og broren Gudrød klarte å ta livet av de mest innflytelsesrike norske skattkongene Tryggve Olavsson og Gudrød Bjørnsson (begge angivelig barnebarn til Harald Hårfagre). Håkon var på dette tidspunkt i Danmark og pleiet vennskapet med Harald Blåtann.
Etter hvert klarte Håkon å få i stand en konspirasjon mellom danskekongen, hans brorsønn Gull-Harald (Harald Knutsson) og seg selv. De fikk lokket Harald Gråfell til Danmark med bare en liten styrke, og der ble han drept i et bakhold ved Limfjorden av Gull-Harald som trodde han skulle bli Blåtanns skattkonge i Norge. Håkon jarl konspirerte imidlertid videre, og fikk Blåtanns aksept for å gå mot og drepe Gull-Harald for selv å bli skattkonge i Norge, noe han mente seg bedre i stand til enn Gull-Harald. Dermed fikk Håkon jarl fjernet alle rivaler til lederstillingen i Norge. Etter drapet på Gull-Harald dro Håkon tilbake til Harald Blåtann og betalte bøter for å ha drept kongens brorsønn. Bøtene betalte han av gullet som han hadde ranet fra nettopp Gull-Harald.«Alt det gullet han [Gull-Harald] hadde skaffet seg i viking, tok Håkon. Det fylte to kister så store at to menn bare så vidt kunne løfte dem.» Stylegar, Håkon jarl, s 100
Forholdet til Danmark Harald Blåtann reiste så en hær med 600 skip og dro sammen med Håkon jarl til Norge. Her ble Harald først hyllet som konge i Viken, og han satte Harald Grenske, sønn av den Gudrød Bjørnsson som Harald Gråfell hadde tatt livet av, til skattkonge over Vingulmark, Vestfold og Agder til Lindesnes. Deretter innsatte han Håkon til jarl over alt land fra Rogaland til Trøndelag. Håkon forpliktet seg til å betale danskekongen årlige skatter i form av gull, jaktfalker og hester. Innsettingen av Håkon til jarl i Norge har sannsynligvis skjedd rundt 970.