Silvretta er en fjellkjede i grensetraktene mellom Østerrike og Sveits. En rekke topper når over 3000 moh.
Avgrensning Silvretta begrenses i nord av dalene Montafon og Paznaun samt det mellomliggende Zeinispasset (mot Verwall), i øst av den øverste Inndalen (mot Ötztal-Alpene), i syd av Nedre Engadin (mot Sesvenna) og av Flüelapasset og Davos (mot Albula-Alpene), i vest av Prättigau, Schlappinpasset og Gargellental (mot Rätikon).
Topper, isbreer og pass De høyeste fjelltoppene i Silvretta er: Piz Linard (3411 moh.) Fluchthorn (3399 moh.) Piz Buin (3312 moh.) Verstanklahorn (3297 moh.) Muttler (3293 moh.)
Silvretta har flere isbreer (f.eks. Ochsentaler Gletscher).
Det fins ingen veipass over Silvretta. Bielerhöhe (2037 moh.) ligger i Silvretta (litt syd for Zeinispasset), men forbinder Paznaun med Montafon (dvs. langs med fjellkjeden, ikke på tvers av den). En rekke fjelloverganger med fotstier har imidlertid blitt brukt i historisk tid, som Schlappinpasset (2202 moh.) mellom Montafon og Prättigau, og Futschöl- og Fengapasset (2768 resp. 2608 moh.) mellom Paznaun og Engadin.
Daler og videre inndeling Ved siden av dalene som begrenser fjellmassivet er Samnaun den eneste bebodde dalen i Silvretta. Fjellene rundt Samnaun, dvs. den østligste delen av Silvretta (øst for Ischgl i Paznaun og Ramosch i Engadin), skilles ofte ut som en selvstendig fjellgruppe, Samnaungruppa.
Geologi Silvretta hører til Sentral-Alpene. Derfor dominerer krystalline bergarter som gneis.
Natur, kultur og historie Silvretta var i den tidligere middelalderen tynt befolket. Dalene var bebodd av romanske bønder, som ofte brukte høyereliggende områder (delvis bakenfor fjellpassene) som fjellbeite. På 1400-tallet bosatte walserfolket seg i noen av de høytliggende dalene (både Davos, det øvre Prättigau, Montafon og Paznaun). I både Montafon og Paznaun var det mer handelskontakt sørover over fjellpassene enn nedover dalene mot resten av Østerrike. Befolkningen i Montafon eksporterte ost, smør og arbeidskraft over Schlappinpasset helt frem til 1800-tallet. Også på det kirkelige plan utgjorde Silvretta en enhet med Graubünden, siden hele området sognet til Chur bispedømme (frem til 1816).
På Silvrettas sydøstside, dvs. i Nedre Engadin, er retoromansk fremdeles det dominerende språket. I Montafon, Paznaun og Prättigau ble retoromansken erstattet av tysk i løpet av 1500-tallet, i Samnaun 200 år senere. Også walserdialektene i den nordlige Silvretta har etterhvert veket for bairiske dialekter av tysk. Bare i Davos og Prättigau har walserkulturen til en viss grad overlevd.
Eksterne lenker
Kategori:Fjellkjeder i Alpene Kategori:Fjell i Vorarlberg Kategori:Fjell i Tirol Kategori:Fjell i Graubünden