mini|left|Skilt ved Ogna på Jæren thumb|left|Milepæl i Landvik, på opprinnelig plass, med Christian VIIs monogram og årstallet 1805, av støpejern. thumb|Fosstveit bru er fra 2008 et fredet teknisk kulturminne. thumb|Milepæl i støpejern ved Fianesvingen i Holt i Tvedestrand kommune. thumb|Stru bro over Nidelva. Her går i dag grensa mellom kommunene Arendal og Grimstad, tidligere mellom Øyestad og Fjære. Litografi av Peter Frederik Wergmann datert til ca. 1835. Den Vestlandske hovedvei, senere Sørlandske hovedvei, var det opprinnelige navnet på hovedferdselsåren mellom Christiania og Stavanger. Hovedveien fra Stathelle til Stavanger ble opparbeidet første gang som kjørevei på begynnelsen av 1800-tallet. Den var planlagt og tilrettelagt for posten, embetsmenn og militærvesenet.
Tidlig på 1900-tallet skiftet veien navn til Sørlandske hovedvei og i 1928 fikk den veinummeret riksvei 40. I 1965 ble europaveisystemet innført i Norge. Den opprinnelige ruten til Vestlandske hovedvei følger i grove trekk dagens E18 mellom Oslo og Kristiansand, E39 fra Kristiansand til Flekkefjord. Mellom Flekkefjord og Stavanger fulgte den dagens fylkesvei 44 langs kysten og over Jæren til Sandnes og Stavanger.
Lokalt ble veien mange steder kalt Postveien, som egentlig var navnet på den eldre rideveien gjennom det samme landskapet.Johannes B. Irgens: Omkring Vestlandske Hovedveg. Utgitt av Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand.
En del originale partier av Vestlandske hovedvei er godt bevart og er i dag merket som sykkel- og eller turvandringsveier. Deler av Vestlandske hovedvei er omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.
Raveien gjennom Vestfold Se utdypende artikkel: Europavei 18s historie i Vestfold og Den Jarlsbergske hovedvei Den eldste delen av veien gikk allerede på 1700-tallet fra hovedstaden gjennom Drammen og Vestfold langs Raet til Helgeroa i Brunlanes og ble kalt Raveien og het i offisielle former Den Jarlsbergske hovedvei.
I 1808 ble den første brua over Lågen ved Bommestad bygd.
Fra Larvik til Brevik I 1790 ble veien fra Larvik ført fram til Langangen og videre rundt Eidangerfjorden til Brevik med privilligert oversetting ved Brevikstrømmen til strandstedet Stathelle.
Veimestrene - Rummelhoff og Johnson mini|Georg Daniel Barth Johnson var veimester i Agder og hans viktigste oppgave var å bygge vei vestover fra Kristiansand. Han var mesteren bak Bakke bru, Norges første hengebru, konstruert etter studietur til England. Videre vestover fra Stathelle til Stavanger var veien frem til 1800 gjennomgående av ridevei-standard. Bare på enkelte korte strekninger med stor lokaltrafikk var det kjørevei for hest og kjerre.
Omkring 1800 startet byggingen av Vestlandske hovedvei fra Stathelle langs kysten mot Kragerø (Sannidal) og videre mot Arendal og Kristiansand. Traseen ble stukket av generalveimester i Kristiansands stift (bispedømme) fra 1790, Bartolomeus Rummelhoff (1758–1839). Den opprinnelige veitraseen er utbedret og omlagt flere ganger. Men på noen strekninger følger fremdeles dagens E18 Rummelhoffs trasé. Vestlandske hovedvei sto ferdig som kjørevei fra Stathelle til Kristiansand i 1805, og det ble da montert en rekke milepæler i støpejern langs veien.
Georg Daniel Barth Johnson (1794–1872) var fra 1827 til 1841/42 konstituert veimester i Kristiansand stift (dagens Agder fylke). Hans viktigste oppgaver var knyttet til fortsettelse av veien vestover fra Kristiansand. Norges første hengebru, Bakke bru, ble konstruert av Johnson etter en studietur til England og tatt i bruk 1844. Johnson er også kjent for å ha skrevet en håndbok for veiingeniører.Hans Seland og Georg Daniel Barth Johnson: Haandbog for veiofficianter – en norsk veimesters rundreise til Storbritannia og enda lenger anno 1838. 2013.
Skysstasjonene mini|left|Gården Østre Angelstad var skysstasjon ved Vestlandske hovedvei mini|Skilt fra Østre Angelstad i Holt prestegjeld. Her var det skysstasjon - og man kunne skysses til Brekka i Østre Moland eller østover til Songe. Langs Vestlandske hovedvei var det skysstasjoner med passelige mellomrom. Skysstasjonene var gårder med oppgave å holde hester og å kunne losjere veifarende.Bjarne Rogan: Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret 1986. Rogan NB digitalbib
Østre Angelstad er en fredet skyssgård i Holt ved Tvedestrand. Ellers nevnes følgende som skyssgårder i østre del av Agder: Østerholt i Gjerstad, Haugen i Gjerstad, Rød, seinere Akland i Søndeled, Songe i Holt, Goderstad i Holt, Brekka i Austre Moland, Arendal, Lerestveit i Øyestad, Hobbestad i Fjære, Dolholt i Landvik, Møglestu i Vestre Moland, Tveide i Birkenes og Åbål i Birkenes.www.kulturminnesok.no besøkt 21. september 2024
Vinterveiene Vestlandske hovedvei var en kjørevei. Om de eldre partier av veien kan sies at de generelt lå høyt i terrenget. Dette har sin årsak i at veien i størst mulig grad skulle være selvdrenerende, og man unngikk derfor å legge veien gjennom landskapet der det var myr og vått lende. Vinterstid var forholdene helt annerledes, og oftest var tilfrosset vann langt å foretrekke for hestetransport.
Vinterstid var det ikke mulig å holde veien kjørbar, i stedet for vogn var det da slede man spente for hesten. Vinterstid med et snødekket og frosset landskap åpnet det seg også andre muligheter for framkommelige traseer. Der vann og bløte myrer stengte for kjøring sommerstid, ble det utmerket vintervei på islagte vann og tilfrosne myrer. Over lange strekninger kunne derfor atskilt sommervei og vintervei eksistere side om side. Vinterveiene etterlot ingen spor i landskapet. Hver vår, når snø og is smeltet, forsvant de.
Elveos unngikk man når traseen for vinterveien skulle legges. Der var isen mer usikker fordi vann var i bevegelse.
Kartverkets samling av historiske kart inneholder et militærkart fra rundt 1800 som viser sommer- og vinterveier i Arendalsdistriktet.
Østover fra Arendal kan vi ta med et eksempel på en dokumentert vinterveitrase som ble benyttet til inn på 1900-tallet. Kjørestranda på Langsæ stedet man kjørte ut på isen. Traseen gikk da mot nord, tvers over Langsævannet, over Tamburodden og ut på Longumvannet som man kunne følge østover til Longum og Nesheim. Så var det et stykke over land, forbi Askedal og Dalen ned til Molandsvannet som man kunne følge til Austre Moland kirke og videre Vojekilen til gården Voje.
Etappevis vestover fra Bamble thumb|I 1805 gikk Vestlandske hovedvei gjennom Søndeled på veien som i dag heter Rødsveien.
Søndeled Mens den gamle Postveien, en ridevei, hadde trasé et stykke fra sjøen og med dårlig forbindelse til byene Risør og Arendal skulle den nye hovedveien også ha god forbindelse til disse byene. Vestlandske hovedvei ble derfor lagt nedenom strandstedet Søndeled, der det var vannvei på fjorden ut til Risør, mens den gamle rideveien fra Gjerstad til Akland fulgte en trasé som ligger nær dagens motorvei, E18.
Fra Søndeled gikk veien til Rød innerst i Sørfjorden langs den traseen som i dag er Rødsveien.
Fra Vinterkjær til Røysland Fra Vinterkjær gikk veien over et høydedrag der toppen har navnet Brurknappen. På sørsiden gikk det bratt ned og her er veien fint oppmurt og synlig fra E18, rett sør for tunnelen på dagens E18 forbi Vinterkjær. Veien krysser et mindre sidevassdrag ved Svarthøl og fortsetter over ei lita hei til gården Røysland som er den vestligste gården i dagens Risør kommune (tidligere Søndeled kommune).
Langs denne etappen, ved bruket Øylandsdal, står en milepæl av støpejern fra 1805 og forteller at her var det 10 Miil fra Christiansand. Røyslandsveien er dagens navn på deler av denne parsellen.
Fra Angelstad til Arendal thumb|I Austre Moland kan man følge Vestlandske hovedvei på flere strekninger. En av dem går gjennom tunet på Øvre Longum. Gården Østre Angelstad i Holt i Tvedestrand kommune var skysstasjon ved Vestlandske hovedvei, og våningshuset på gården er i dag fredet. Fra Angelstad ble det skysset vestover til Brekka i Østre Moland.
Veien krysset Storelva ved Fosstveit, og Fosstveit bro var bygd som en del av hovedveien og er i dag fredet som kulturminne.
Fra Fianesvingen i Holt gikk veien forbi Holt kirke før den fortsatte mot vest omtrent der fylkesvei 421 går i dag, forbi Haslestad og Voje til Brekka ved Austre Moland kirke. Så fortsatte den eldste traseen mot vest i en trasé som lå høyt i landskapet, forbi gårdene Holtebekk og Engelstjønn, over et flatt parti der tettstedet Longum er i dag, og opp bakken mot gårdene på Øvre Longum, videre forbi Frednes og Torsbudalen før veien fortsatt i bru over Langsævannet ved Langsæ gård. Veien gikk gjennom Håvet til Blødekjær.
Vinterveien fra Voje til Arendal fulgte en helt annen rute på islagte vann. Fra Haslestad og Voje førte veien ut på Molandsvannet i Vojekilen (Vågskilen), og veien gikk da like forbi Austre Moland kirke og videre til Holtebekk-kilen i vannets sørvestre ende. Så fortsatte ferden over land et kort stykke til Øvre Longumvannet, og isveien førte til Tamburodden i Longumvannets sørlige ende. Så krysset man Longumvannet og kjørte over isen til Kjørestranda, stedet der vinterveien gikk på land. thumb|left|Milepæl på Langsæ i Arendal.
Fra Kjørestranda krysset veien over Barbuelva i bru for så å fortsette forbi Langsæ gård og gjennom Hovet til Blødekjær.
Fra Arendal til Fjære kirke thumb|Vestlandske hovedvei på Solberg i Arendal. thumb|Vestlandske hovedvei ved Solberg gruver i Arendal. thumb|Naude bru. thumb|left|Mellom Strubru og Bringsvær gikk Vestlandske hovedved gjennom tunet på gården Bjørnetrø ved vannet Temse.
Vestover fra Arendal fulgte Vestlandske hovedvei på 1800-tallet en indre linje gjennom Øyestad. Fra Blødekjær tok veien opp Springklev og over Kloppene, for så å passere Torbjørnsbu gård og Solberg gård og Solberg gruver før den fortsatte igjennom Åsbieskogen ved Stoa, og krysset Lillelv ved Naude bro. Herfra fortsatte veien mot Helle og Øyestad kirke. Veien krysset Nidelva (Agder) ved Strubro; her har det vært bru siden 1500-tallet. Traseen videre til Fjære kirke passerte Bjørnetrø, fortsatte på vestsiden av innsjøen Temse og forbi Bringsvær. Denne veien lå høyt i terrenget.
Midt på 1800-tallet ble den indre linje mellom Arendal og Grimstad flyttet til østsiden av Temse. Omsider fikk veien også en ytre linje over Hisøy, og på 1900-tallet ble dette hovedtraseen etter at Strømsbuveien var blitt hovedgate mot vest fra Arendal sentrum, over Strømbrua til Hisøy, og videre over Nedenes til Fevik. Vestover fra Fevik fulgte veien toppen av raet mot Vik-krysset, der ytre og indre linje møttes, og videre mot Fjære kirke.
Også vestover fra Arendal kunne man vinterstid følge en alternativ trasé som fulgte Nidelva fra byen til Rygene.
Fra Fjære kirke til Landvik thumb|Vestlandske hovedvei i Landvik med milepælen til høyre. I dagens Grimstad kommune gikk Vestlandske hovedvei forbi Fjære kirke og fulgte raet vestover forbi Dømmesmoen, i dag identisk med Fylkesvei 3600. Ved Roresanden tok veien ned Sandkleiva, passerte Landvik prestegård og fortsatte vestover gjennom Landvik.
På Landvik prestegård, like ved Sandkleiva, står en autentisk milepæl i støpejern fra 1805 på opprinnelig plassering ved den gamle veitraseen. Den har innstøpt tekst: «Fra Christiansand 5 Miil Anno 1805». Milepælen ble restaurert i 2013.
Fra Dolholt til Lillesand Vestlandske hovedvei følger traseen til den gamle Kongevegen mellom Dolholt i Grimstad og Kaldvell i Lillesand. Den ble bygget omkring 1790 og var hovedvei frem til 1905. Den er lang og ble gjenåpnet som turvei i 1994. Eineid bro over Reddalskanalen er bygd opp igjen som den engang var, og det er informasjonstavler langs veien. Det meste av Vestlandske hovedvei er stengt for motorisert ferdsel og er mye brukt som sykkelrute mellom Grimstad og Lillesand.http://www.visitsorlandet.com/no/sorlandet/Grimstad/Landstrykere---turtips-i-Grimstad/ Visit Sørlandet