I en Kvalitativ analyse innenfor kjemien, foretas en rekke små undersøkelser av en ukjent løsning, blanding eller stoff, med hensikten å bestemme bestanddelene. I en uorganisk analyse er det vanligvis salter, saltblandinger eller metaller som skal analyseres. I salter undersøkes anionene og kationene i hvert sitt steg. Undersøkelsene går ofte ut på å studere lukt-, temperatur- eller fargeendringer som oppstår når man blander en prøve av det ukjente stoffet med en annen, kjent reagens. Hvis prøven er et metall eller en legering, må du først få noe av prøven over i ioneform før du analyserer på kationene i prøven.
Her er et lite utvalg av kationer og anioner
Kationer : Ag+, K+, Ba2+, Na+, Ca2+, NH4+, Cu2+, Ni2+, Fe2+, Fe3+, Pb2+, Sn2+, Zn2+.
Anioner : NO3-, CO32-, CH3COO-, Cl-, Br-, I-, SO42-
Analysen består vanligvis av tre hoveddeler: Forprøver: Dette er små prøver som er raske å gjennomføre, som å undersøke løselighet; farge, pH-verdi og lukt på en vannløsning av stoffet; eller fargen en får når man brenner prøven. Påvisning av anioner: Her brukes karakteristiske reaksjoner med andre stoffer til å påvise anioner. For eksempel kan en tilsette syre for å påvise CO32-, som da danner karbonsyre (kullsyre) som bobler, eller for å påvise CH3COO-, som danner etansyre (eddiksyre) med den karakteristiske lukten av eddik. Påvisning av kationer: Samme prinsipp som for anioner, men her er det to distinkte metoder for analysen: Serieanalyse og parallellanalyse.
Resultatene vurderes underveis, frem til så mange ioner som mulig er utelukket, og man bare sitter igjen med prøvens innhold.
Referanser
Kategori:Kjemiske analysemetoder