Pink Floyd er et britisk progressivt rockeband (i utgangspunktet psykedelisk rock) etablert i 1965. Det er blant rockehistoriens mestselgende band med over 250 millioner solgte album.«9,974 viewsJun 6, 2017, 09:46am Roger Waters Set for First Solo No. 1 Album With Pink Floyd Style Political Protest» hos forbes.com«The Best Pink Floyd Songs» hos ranker.com«Pink Floyd to release new album in October» hos bbc.com Bandet var i sin tid Storbritannias ledende progrockband.
Kjente albumutgivelsene fra Pink Floyd er debutalbumet The Piper at the Gates of Dawn (1967), gjennombruddsalbumet The Dark Side of the Moon (1973), som lå på «Billboard Top 200» i 740 uker (over 14 år) uten å falle ut én eneste gang og ( uker totalt), Wish You Were Here (1975) og dobbeltalbumet The Wall (1979). Musikkutgivelser som The Dark Side of the Moon og The Wall regnes som sentrale verk i rockehistorien. Fire album fra og med Dark Side of the Moon til og med The Wall er høydepunktene i Pink Floyds historie.Komara, E. (2019). Pink Floyd: Album by Album. ARSC Journal, 50(2), 275-283. En stor litterær innflytelse for bandets debutstudioalbum var barneeventyrboken The Wind in the Willows (Det suser i sivet) av Kenneth Grahame.Hegarty, P., & Halliwell, M. (2021). Beyond and Before, Updated and Expanded Edition: Progressive Rock Across Time and Genre. Bloomsbury Publishing USA. «The Piper at the Gates of Dawn» er faktisk tittelen på det syvende kapittelet i Kenneth Grahames «The Wind in the Willows».
I 1968 forlot bandets første frontfigur Syd Barrett Pink Floyd på grunn av (ifølge et intervju med hans søster i 2008) psykiske lidelser og agorafobi. I 1981 sluttet Richard Wright etter at Roger Waters hadde presset ham ut av bandet i forbindelse med innspillingen av The Wall i 1979. Waters erklærte bandet offisielt for oppløst i 1985, men etter en lengre juridisk strid fikk David Gilmour og Nick Mason rettighetene til navnet Pink Floyd i 1987. Wright kom tilbake som assosiert medlem i 1987, og ble fullverdig medlem igjen i 1994, da studioalbumet The Division Bell ble utgitt. Pink Floyd ga i 2014 ut bandets siste album, The Endless River, hovedsakelig basert på ubenyttet materiale fra innspillingen av The Division Bell.
Bandet gikk fra å være et innovativt og nyskapende psykedelisk rock-band fra Londons undergrunnsmiljø, til å bli et av verdens største og mest populære band uansett musikksjanger. Waters, Mason, Gilmour og Wright utviklet Pink Floyd fra et undergrunnsband til en av 1970-tallets supergrupper. De storslåtte konsertene var attraksjoner, og i 1970 var tilstede under konserten i Hyde Park i London. På konsertscenen har de visuelle effektene og avansert lydteknikk dominert, mens bandmedlemmene gjorde lite av seg. På 1970-tallet ble Gilmour en av de ledende stilskaperne på elektrisk gitar. Siste gang bandet opptrådte samlet var ved Live 8 i London, 2. juli 2005. Dette var første gang på 24 år at den klassiske besetningen med David Gilmour, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright sto sammen på scenen.Pink Floyd gjenforening i 2005 Richard Wright døde 15. september 2008.
Barretts komposisjoner var inspirert eller hadde innslag av klassisk musikk, country, blues og R&B. Bandet ble dannet i universitetsmiljøet rundt Regent Street Polytechnic i London. Medlemmene av bandet holdt en lav profil offentlig og ga sjelden intervjuer. På konsertscenen har musikerne stort sett vært tilbakeholdne og latt musikk og den visuelle showet dominere. Pink Floyd tilstrebet fullkommen lyd og fremføring der de var nøye med detaljene. Bandet inspirerte en generasjon av musikere på 1970-tallet, blant andre Yes, Mike Oldfield og Genesis.
Bandet var kjent for avanserte tekster, eksperimentell musikk, lydeffekter og omfattende komposisjoner samt påkostede sceneshow. Pink Floyd brukte elementer fra filmer i sine sceneshow. De bidro med musikk til flere filmer og det ambisiøse dobbeltalbumet The Wall var grunnlag for en egen spillefilm. Eric Idle fortalte i 2021 at Pink Floyd ga pengestøtte til produksjonen av Monty Python og ridderne av det runde bord.
Det totale antall solgte Pink Floyd-album ble i 2021 anslått å være over 250 millioner.
Historie Oppstarten (1964–1965)
Pink Floyd startet som et annerledes psykedelisk band tidlig i 1960-årene. Roger Waters og Syd Barrett gikk begge på Cambridge High School for gutter (David Gilmour gikk også der). Etter Cambridge begynte ekstentriske og lovende kunststudenten Barrett på Camberwell School of Art i London, et populært sted for vordende popstjerner på 1960-tallet. Barrett drev litt med oljemaleri før han ble mer opptatt av å spille musikk. Gilmour var i London på den tiden og hjalp Barrett med gitarspillingen..
Waters reiste til London og begynte i 1962 på Regent Street Polytechnic School (senere del av University of Westminster) for å studere arkitektur. Der møtte Waters Nick Mason og Richard Wright. Wright var allerede en allsidig musiker på blant annet piano, harmonium, cembalo og cello. Waters, Mason og Wright etablerte bandet Sigma 6 som ikke fikk platekontrakt.
Wright var utdannet ved den dyre Haberdasher-skolen i Sør-London og var opptatt av klassisk samtidsmusikk særlig Karlheinz Stockhausens elektroniske musikk. Mason kom fra en velstående familie i Hampstead, studerte arkitektur og var en dyktig paukespiller. Waters var opptatt av elektronikk.
Waters spilte gitar og Mason på trommer, og Richard Wright som til å begynne spilte stort sett blåseinstrumenter. Clive Metcalfe, Keith Noble og Juliette Gale (som senere ble gift med Richard Wright) ble med i bandet kort tid etter. Metcalfe spilte bassgitar og Keith Noble og Juliette Gale sang. De lekte med forskjellige bandnavn, inkludert Sigma 6 og The Architectural Abdabs. De spilte nesten utelukkende rhythm and blues-coverlåter i gymsaler og andre små lokaler. Kort tid etter ble bandet oppløst, men Waters, Mason og Wright ønsket å fortsette mot en mulig musikkarrière.
Syd Barrett og Bob Klose erstattet Metcalfe, Noble og Gale. Barrett og Klose hadde gått på skolen sammen og begge kom til London sommeren 1964. Klose var en lovende jazzgitarist i Cambridge-bandet Blues Anonymous og ble på den tiden regnet som den beste musikeren. Klose skulle studere arkitektur på Regent Street Polytechnic (der Waters hadde studert i to år). Waters, Klose og Barrett delte bolig i Stanhope Gardens ved Highgate, der Mason og Wright hadde bodd tidligere (fra 1963).Anderson, P. og M. Watkinson (2009). Crazy Diamond: Syd Barrett and the Dawn of Pink Floyd. Omnibus Press.
Husverten Mike Leonard var arkitekt og collegelærer. Han spilte ofte keyboard sammen med leieboerne og oppmuntret det vordende bandet. De fremførte bluesmusikk og kalte seg blant annet Spectrum Five eller Leonard's Lodgers. Leonard laget prototyper av maskiner til lysshow av en type som Pink Floyd senere brukte til sitt sceneshow. Leonard oppfordret gruppen til å improvisere til lysshowet noe som beveget gruppen i en psykedelisk retning. BBCs vitenskapsprogram filmet Leonard og hans lysmaskiner i Stanhope Gardens (Kensington and Chelsea bydel) i desember 1967 mens Pink Floyd «jammet» i bakgrunnen.https://www.standard.co.uk/news/london/pink-floyd-how-it-all-began-8121269.html Leonard hadde en samling av xylofoner, orientalske fløyer og andre kinesiske instrumenter.
Barrett ble bandets rytmegitarist/vokalist og Bob Klose spilte sologitar og sang på enkelte låter. Waters gikk fra å spille vanlig gitar til å spille bassgitar, mens Wright begynte å spille tangentinstrumenter. Barrett ga bandet navnet The Pink Floyd Sound, oppkalt etter to blues-musikere som henholdsvis het Pink Anderson og Floyd Council. Navnene ble funnet på en plate Barrett hadde liggende hjemme. De droppet relativt kjapt ordet «Sound» i navnet, og var lenge kjent som The Pink Floyd, før de til slutt kuttet navnet ned til bare Pink Floyd. Barretts sans for pop og psykedelisk musikk preget lydbildet, og den sterkt blues-orienterte Bob Klose forlot bandet i midten av 1965, rett og slett fordi han ikke likte den nye musikalske retningen Barrett hadde dratt bandet inn i. Kloses foreldre mislikte at han drev å surret med et rockeband og han forlot Pink Floyd for å bli profesjonell fotograf.Palacios, J. (2010). Syd Barrett & Pink Floyd: Dark Globe. Plexus.
Syd Barrett ble bandets kreative kraft, komponisert og ledende gitarist. Barrett utviklet en stil med inspirasjon fra music hall, barnesanger og blues med surrealistiske innslag. Barrett hadde et par plater med bluesmusikerne Pink Anderson og Floyd Council fra Georgia, USA, og laget av dette bandenamnet «Pink Floyd» som de malte i skarp rosa farge over hjulebuen på en Bedford kassebil kjøpt med studielån. Barrett ga 1965 bandet navnet «Pink Floyd Sound».
Syd Barrett-perioden (1966–1968) Da Barrett overtok som hovedgitarist i Pink Floyd, begynte de å skrive sine egne låter. Hans talent som låtskriver åpenbarte seg tidlig. «Lucy Leave» og en cover av Slim Harpos «I'm a King Bee» var blant de første innspillingene, men disse ble først offisielt gitt ut i 2015. Pink Floyds varemerke var å strekke ut sanger i lange psykedeliske instrumenttaler med utradisjonelle rytmer og melodier. I 1966 begynte de å spille på nattklubber i Londons undergrunnsmiljøer. De første fullverdige konsertene var på Marquee Clubs konserter søndag ettermiddager. I desember 1966 spilte de for første gang i Royal Albert Hall. De benyttet seg av lys-show for å forsterke de psykedeliske effektene musikken ga. De hadde på samme tid et meget rødt lydbilde. De fremførte blant annet sangen «Interstellar Overdrive», som var godt likt i Storbritannia, men som ble sterkt mislikt andre steder i Europa.
Etter hvert som Pink Floyd skapte seg et navn i den musikalske undergrunnen i London, og spesielt i den viktige undergrunnsklubben UFO Club (på Tottenham Court Road) der Pink Floyd fungerte som husband kjent for sitt nyskapende lysshow. På UFO spilte de opp til 20 minutter lange låter med lysbilder og lysshow noe de på den tiden var alene om. De ble lagt merke til av Peter Jenner og Andrew King. Disse ble bandets første managere og de inngikk et forretningssamarbeid gjennom selskapet Blackhill Enterprises.Pink Floyd biografi på All Music Guide
Pink Floyd begynte i løpet av 1966 å opparbeide seg et eget sangrepertoar, og Jenner og King jobbet aktivt med å skaffe bandet platekontrakt. Pink Floyd var også med på en filminnspilling for See for Miles Records, hvor de to låtene «Interstellar Overdrive» og «Nick's Boogie» ble foreviget i filmen Tonite Let's All Make Love in London. Filmmusikken ble senere gitt ut under tittelen «Pink Floyd Live in London 66' 67'»
thumb|left
Norman Smith, plateprodusent i EMI, ble oppmerksom på Pink Floyd og startet arbeidet med å få dem knyttet til selskapet. Den 4. mars 1967 undertegnet bandet formelt kontrakten til utgiveren EMI Columbia, et datterselskap av EMI. Den 11. mars 1967 ble deres første singel «Arnold Layne» utgitt på Columbia Records (EMI) og den nådde 20.-plass på den britiske hitlisten. Sangen handler om en mann som stjal dameundertøy fra tørkestativene om natten, en beryktet person fra området hvor Barrett og Waters vokste opp. Melody Maker skrev at Pink Floyd med «Arnold Layne» hadde laget en god kommersiell single og mente at Pink Floyd representerte en ny type popmusikk. The Morning Star skrev at «Arnold Layne» var en smart og ironisk sang.
Etter suksessen med «Arnold Layne», produsert av en nær medarbeider av Smith ved navn Joe Boyd, tok Smith selv over rollen som plateprodusent for Pink Floyd. Han hørte en annen låt av Syd Barrett og fant øyeblikkelig ut at sangen hadde slager-potensial. Oppfølgeren ble den kaleidoskopiske låten «See Emily Play», senere spilt inn i coverversjon av David Bowie på albumet Pin Ups, et album som nådde 1.-plass på den britiske hitlisten og som ble liggende på listen i 5 uker. «See Emily Play» ble gitt ut i juli 1967.