Aelurillinae Agoriinae Amycinae Ballinae Dendryphantinae Euophryinae Hasariinae Heliophaninae Hisponinae Lyssomaninae Marpissinae Myrmarachninae Pelleninae Plexippinae Salticinae Sitticinae Spartaeinae Synagelinae Synemosyninae
250px|thumb|Utbredelse. thumb|250px|Hoppeedderkopper har flere store øyne i ansiktet. thumb|250px| Sebraedderkopper (slekten Salticus) er karakteristiske, vanlige hoppeedderkopper i Norge.
Hoppeedderkopper (Salticidae) er en familiegruppe av edderkopper. De har godt syn og jakter krypende for så å hoppe på byttedyret.
Hoppeedderkopper finnes i hele verdenNorman I. Platnick, 2011. The World Spider Catalog, Version 11.5. American Museum of Natural History.html, med unntak av Antarktis, Arktis og Grønland.
Utseende Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. De fleste hoppedderkopper har en svært tettbygd, nærmest firkantet, kroppsform. Beina er korte, men kraftige.
Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er et par uvanlig store øyne, på sidene noen mindre, men fortsatt ganske store øyne. Det bakerste øye-paret sitter ganske langt tilbake på siden av hodet. Tilsammen er det åtte øyne, slik som hos de fleste edderkopper. Hoppeedderkopper skiller seg fra alle andre leddyr ved at de kan fokusere synet. De store øynene midt foran på hodet har muskler som kan flytte litt på netthinnen.
Mange arter er ofte kontrastrikt tegnet, særlig hannene, gjerne med påfallende hvite områder på hodet. Pedipalpene er ofte i en kontrasterende farge. Men det finnes unntak slik som artene i slekten metallhoppeedderkopper Heliophanus som er nesten helt ensfarget svart.
Levevis Hoppeedderkopper er i likhet med andre edderkopper rovdyr. De har godt syn og jakter ofte krypende på trestammer eller bakken. Når de oppdager et bytte, «lister» de seg innpå. Ved en avstand på ca. 5-6 centimeter, stopper de opp. Kanskje for å fokusere synet. Deretter tar de et målrettet hoppe på byttedyret. De er da alltid festet i en spinntråd fra bakkroppen, som forankring, slik at de ikke skal falle ned. Byttedyrene er vanligvis fluer eller mygg. Hoppeedderkopper spinner ikke fangstnett.
Paringsatferd Hoppeedderkoppene fremviser et vidt spektrum av ulike kurtiseritualer, som har blitt studert nærmere i de seneste årene. Mange av bevegelsene er for raske for at det menneskelig øyet kan oppfatte dem, men kommer fram på videoopttak. For å pare seg, må hannen få sine pedipalper (sekundære kjønnsorganer) inn i hunnens kjønnsåpning uten at hun angriper ham. Som hos de fleste edderkopper er hunnene gjerne betydelig større enn hannene og ville lett kunne drepe dem om de gikk til angrep. Hannen beveger seg varsomt rundt hunnen mens han utfører en rituell «dans» som gjerne omfatter vekselvis løfting og senking av bein og vinking med pedipalpene. I tillegg lager han lyd ved å tromme mot underlaget. Om hunnene responderer på dette, finner paringen sted.
Systematisk inndeling med norske arter Hoppeedderkopper er en stor gruppe med edderkopper og består av over 5 000 arter, fordelt på 560 slekter.Platnick. 2009.
edderkopper Opisthothelae Araneomorfe edderkopper (Araneomorphae) Neocribellata [= Labidognatha] Entelegynae Familie hoppeedderkopper (Salticidae) Underfamilie Aelurillinae Aelurillus Simon, 1884 v-hopper Aelurillus v-insignitus (Clerck, 1757) Phlegra Simon, 1876 stripehopper Phlegra fasciata (Hahn, 1826) Underfamilie Agoriinae Underfamilie Amycinae Underfamilie Ballinae Ballus C. L. Koch, 1850 flathopper Ballus chalybeius (Walckenaer, 1802) Underfamilie Dendryphantinae Dendryphantes C. L. Koch, 1837 spydhopper Dendryphantes hastatus (Clerck, 1757) barskoghopper Dendryphantes rudis (Sundevall, 1833) Underfamilie Euophryinae Euophrys C. L. Koch, 1834 spraglehopper Euophrys frontalis (Walckenaer, 1802) dverghoppeedderkopper Neon Simon, 1876 lyngdverghopper Neon levis (Simon, 1871) Kjetil Aakra, Glenn Halvor Morka, Annie Antonsen, Magne Farlund, Roy E. Wrånes, Roar Frølandshagen, Harald Løvbrekke, Per Furuseth, Arne Fjellberg, Martin Lemke, Walter P. Pfliegler, Steinn Andersen, Kjell Magne Olsen, Bjarte Aadland og Kai Berggren (2016) Spiders new to Norway (Arachnida, Araneae) With ecological, taxonomical and faunistic comments. Norwegian Journal of Entomology 63: 6-43. mosedverghopper Neon reticulatus (Blackwall, 1853) – meget vanlig i Norge robustdverghopper Neon robustus (Lohmander, 1945) Pseudeuophrys Dahl, 1912 steinhopper Pseudeuophrys erratica (Walckenaer, 1826) Talavera Peckham & Peckham, 1909 solhopper Talavera aequipes (O. P.-Cambridge, 1871) Talavera petrensis (C.L. Koch, 1837) skrenthopper Talavera thorelli (Kulczynski, 1891) Underfamilie Hasariinae Underfamilie Heliophaninae metallhoppeedderkopper Heliophanus C. L. Koch, 1833 hvitplettmetallhopper Heliophanus cupreus (Walckenaer, 1802) myrmetallhopper Heliophanus dampfi Schenkel, 1923 smaragdmetallhopper Heliophanus dubius C.L. Koch, 1835 engmetallhopper Heliophanus flavipes (Hahn, 1832) Underfamilie Hisponinae Underfamilie Lyssomaninae Underfamilie Marpissinae Marpissa C. L. Koch, 1846 giganthopper Marpissa muscosa (Clerck, 1757) Underfamilie Myrmarachninae Myrmarachne MacLeay, 1839 maurhopper Myrmarachne formicaria (De Geer, 1778) – denne arten er en meget god etterligning av en maur Underfamilie Pelleninae Pellenes Simon, 1876 treprikkhopper Pellenes tripunctatus (Walckenaer, 1802) Sibianor Logunov, 2001 Sibianor aurocinctus (Ohlert, 1865) Underfamilie Plexippinae Evarcha Simon, 1902 einerhopper Evarcha arcuata (Clerck, 1757) – vanlig i store deler av Norge. hvitbåndhopper Evarcha falcata (Clerck, 1757) Underfamilie Salticinae sebrahoppeedderkopper Salticus Latreille, 1804 barksebrahopper Salticus cingulatus (Panzer, 1797) sebrahopper Salticus scenicus (Clerck, 1757) harlekinsebrahopper Salticus zebraneus (C.L. Koch, 1837) Underfamilie Sitticinae Sitticus Simon, 1901 Sitticus distinguendus (Simon, 1868) Sitticus floricola (C.L. Koch, 1837) Sitticus pubescens (Fabricius, 1775) Sitticus ranieri (Peckham & Peckham, 1909) Sitticus saltator (O. P.-Cambridge, 1868) Sitticus terebratus (Clerck, 1757) Underfamilie Spartaeinae Underfamilie Synagelinae Underfamilie Synemosyninae
Referanser
Litteratur Platnick, Norman I. 2009. The world spider catalog, version 9.5. American Museum of Natural History. Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
Eksterne lenker
Hoppeedderkopper – www.edderkopper.net (nosrk) Comprehensive resource on the morphology and taxonomy of jumping spiders (Salticidae): www.jumping-spiders.com Global Species Database of Salticidae Video of a jumping spider's mating behavior World Spider Catalog Bimodal breathing in jumping spiders: morphometric partitioning of the lungs and tracheae in Salticus scenicus (Arachnida, Araneae, Salticidae). Jumping Spiders of the World Jumping Spiders of NW-Europe Jumping spiders of Australia Jumping spiders of Wisconsin Generic key to the West-African salticid genera (PDF, Hungarian/English) Movies of Habronattus courtship behavior Male jumping spider courtship dance with contact microphone picking up and amplifying sounds
Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Blackwall Kategori:Edderkoppdyr formelt beskrevet i 1841