Slackware (IPA: /'slækweə(ɹ)/) er et amerikansk operativsystem og en Linuxdistribusjon som er utviklet av informatikeren Patrick Volkerding.
Volkerding har en Bachelor of Science i informatikk ved Minnesota State University Moorhead. Han er enerådende vedlikeholder av distribusjonen, og blir gjerne kalt Benevolent Dictator For Life, «velvillig diktator på livstid».The Slackware Linux Project: About This Site Dette er en tittel som blir gitt enkelte ledere av prosjekter for fri og åpen programvare, som har siste ord når det oppstår uenigheter innenfor utviklingsmiljøet.
Selv om Slackware for det meste er fri og åpen programvare, har distribusjonen intet formelt sporingssystem for programvarefeil og intet allment tilgjengelig lager for programvarekode. Det finnes ikke noe formelt medlemskap for utviklere og Patrick Volkerding er den primære bidragsyter til versjonene.
Slackware har hatt liten utbredelse. Den 29. oktober 2025 var systemet på 51. plass hos DistroWatch.Slackware Linux, distrowatch.com, 1. juli 2025 __TOC__ Slackware oppstod i 1992 som en fork av Softlanding Linux System (SLS). Første versjon ble lansert den 17. juli 1993.Eric Hameleers: A history of Slackware Development, Fontys University of Applied Science, Eindhoven, 3.-4.oktober 2009 Slackware var en av de første Linuxdistribusjonene, og er den eldste som fremdeles vedlikeholdes.
Slackware var basis for de seks første versjonene av SUSE Linux. Det har også vært basis for en hel familie av Linuxdistribusjoner, deriblant Austrumi Linux, Frugalware Linux, Slax og Zenwalk Linux, for å nevne noen.
Med versjon 3.0, som ble lansert den 30. november 1995, ble Slackware en av de første distribusjonene som innførte filformatet Executable and Linkable Format (ELF).COMMERCIAL: Slackware 3.0 released , comp.os.linux.announce, 30. november 1995 som erstatning for det eldre filformatet a.out. Dette formatet debuterte i UNIX System V Release 4 den 18. oktober 1988,System V Application Binary Interface Edition 4.1 (1997-03-18) og ble hurtig akseptert som standard i UNIX og Unix-lignende operativsystemer.
Slackware er kjent som den mest konservative Linuxdistribusjonen: Den prøver å være mest mulig lik den opprinnelige UNIX, og designfilosofien bygger på stabilitet og enkelhet. Under upstreaming blir det foretatt minimalt med modifikasjoner i programvarepakker, og distribusjonen tar ikke hensyn til tilbakemeldinger fra brukere og utelukker beslutninger fra brukere. Slackware mangler et grafisk installasjonsprogram og har ingen automatisk deteksjon og oppløsning av avhengigheter mellom programvarepakker. Den bruker rene tekstfiler og et lite sett med skallskript for konfigurasjon og administrasjon. Under oppstart benyttes konsekvent kommandolinjen som operativmiljø; det følger ikke med noe standard skrivebordsmiljø. KDE og Xfce kan installeres som valgfrie opsjoner. Støtten for GNOME opphørte med versjon 10.2 i 2005. Slackware benytter et tradisjonelt init-skript som er arvet fra Berkeley Software Distribution (BSD). Dette skriptet har tradisjonelt vært den første prosessen som startes under oppstart av datamaskinen. Det er en daemon (bakgrunnsprosess) som kjører inntil systemet slås av. Distribusjonen har unngått å følge resten av strømmen ved å velge alternativer som Upstart og Systemd, som har debutert i henholdsvis Ubuntu og Fedora. På grunn av sine konservative og minimalistiske særpreg, er Slackware mest egnet for avanserte og teknisk interesserte brukere av Linux.
Slackware bruker pakkesystemet slackpkg for å oppgradere og installere distribusjonen over et nettverk eller over internett. Dette pakkesystemet ble inkludert som en valgfri opsjon i versjon 9.1, og ble standard i versjon 12.2. Slackware støtter datamaskinarkitekturene 32-biter x86, 64-biter x86-64 og IBM System z9 (s390x). Det finnes også uoffisielle porteringer til PowerPC og ARM. Tidligere fantes det også offisielle porteringer til DEC Alpha og SPARC.
Versjon 14.2 ble lansert 30. juni 2016. Den 29. mai 2024 var Slackware på 38 plass i en rangering over Linuxdistribusjoners utbredelse, ifølge nettstedet DistroWatch.DistroWatch, 29. mai 2024
Introduksjon
Det er to gode grunner til at Linuxdistribusjonen Slackware fortjener omtale:
Den ene er at Slackware har skapt en «familie» av beslektede distribusjoner. Den nærmest endeløse labyrinten av mange hundre Linuxdistribusjoner kan virke skremmende og forvirrende på mange utenforstående. Ved å redusere dette til et fåtall av «familier», hver enkelt med beslektede distribusjoner, vil leseren i første omgang kunne få et klarere bilde av emnet, slik at man unngår å «hoppe» rett inn i detaljene uten å ha skaffet seg oversikten først. Andre slike «familier» er utgått fra distribusjonene Debian, Ubuntu, Fedora, Red Hat Enterprise Linux, Gentoo, SUSE Linux, Arch Linux og Mandriva Linux. Den andre grunnen er at Slackware er en distribusjon som startet såpass tidlig, og videre at den fortsatt er i aktiv utvikling. Den er den eldste distribusjonen som fremdeles vedlikeholdes. Dette gjør at versjonene av Slackware også har fulgt utviklingen av Linuxkjernen fra 1992 frem til idag (2025). Første versjon av Slackware benyttet 0.99.11 av Linuxkjernen – en alfaversjon, som eksisterte forut for den endelige lanseringen. 2025-versjonen av Slackware benytter versjon 6.15.161 av Linuxkjernen. Ingen annen distribusjon har en så langvarig historie. Beskrivelsen av Slackware gir oss et unikt innblikk i utviklingen av Linux som sådan.
Navnet thumb|upright|Slackware-maskoten: Pingvinen Tux som røyker pipe Navnet Slackware er avledet av Slack (med stor bokstav), et uklart definert begrep fra det satiriske «trossamfunnet» Church of the SubGenius, hvor Slack er selve essensen. Begrepet går ut på at man skal oppnå sine mål uten innsats, og føre et fritt og behagelig liv, uten ansvar og hardt arbeid.Carole M. Cusack: Invented Religions: Imagination, Fiction and Faith, Ashgate Publishing, Farnham, 2010, ISBN 978-0-7546-6780-3Davidoff Solomon: Conspiracy Theories in American History: An Encyclopedia, Peter Knight, ABC CLIO, 2003, ISBN 978-1-57607-812-9Stephen Duncombe: Ordinary Lifestyles, Sabotage, Slack and the Zinester Search for Non-Alienated Labour (red. David Bell), (red. Joanne Hollows) McGraw-Hill, 2005, ISBN 978-0-335-22420-3 Med hensyn til Slackware, sikter prefikset Slack til at det er mulig å oppnå brukervennlighet, pålitelighet, feiltoleranse og driftsikkerhet, selv om man unngår vanlige systemverktøy. Navnet ble valgt av Volkerding for å hindre at arbeidet hans skulle bli tatt seriøst i startfasen. Distribusjonen startet som et uforpliktende privatprosjekt, men navnet ble hengende igjen etter at distribusjonen var blitt et seriøst prosjekt. Det er ingen reell sammenheng mellom Slackware og den satiriske «kirken», selv om sistnevnte tilsynelatende har adoptert både operativsystemet og dets grunnlegger.
Det har også blitt spøkt med at den piperøykende pingvinen som figurerer på mange bannere med Slackware, henspiller på «kirkens» oppdiktede grunnlegger J.R. «Bob» Dobbs. Spøken finnes i datafilen , som markerer slutten på installasjonsprosessen.install.end, slackware-1.1.2, slackware.com, besøkt 15. februar 2017install.end, slackware-14.1, slackware.com, besøkt 15. februar 2017 I nyere versjoner, deriblant versjon 14.1, er dette budskapet blitt skjult ved hjelp av kryptiseringsalgoritmen ROT13.
Designfilosofi Designfilosofien til Slackware er rettet mot enkelhet, renhet og eleganse, og et kjernedesign som går ut på å ha minimalt med konfigurasjonsverktøy. Unntaket er enkelte viktige systemverktøy, basert på programvarebiblioteket ncurses, som er viktige for grunnleggende konfigurasjon av systemet og pakkebehandling. Mens noen deler den oppfatning at et mindre antall forenklede verktøy bidrar til å øke et operativsystems kvalitet og stabilitet, er andre av en annen oppfatning. De ønsker et grafisk brukergrensesnitt under installasjon og konfigurasjon, et mer «brukervennlig pakkesystem», og en allsidig pakke med programvareverktøy hvor brukeren selv oppløser programvareavhengigheter. I den forstand har Slackware mye til felles med Arch Linux, som er en annen minimalistisk Linuxdistribusjon.
«KISS» Mange av designvalgene i Slackware kan bli sett på som en arv av enkelheten i tradisjonelle UNIX-systemer og som eksempler på KISS-prinsippet («Keep It Simple, Stupid»).Slackware Linux Basics, Chapter 2 I denne sammenhengen refererer «enkel» til enkelhet i systemdesign, ikke i brukervennlighet. Mye av uenighetene med Slackwares designvalg, oppstår av ulike tolkninger av begrepet «enkelhet». Noen betrakter et operativsystem som «enkelt» når det gjør utstrakt bruk av intuitive grafiske brukergrensesnitt og automatiserte verktøy. Slackware benytter KISS-prinsippet på samme måte som Ockhams barberkniv – ved å avstå fra å øke kompleksiteten til systemet mer enn strengt tatt nødvendig. En automatisering kan forenkle interaksjonen med datamaskinen hvis brukeren er vant med datamus, men kan være en hindring for de som foretrekker å ha mer kontroll over systemet via kommandolinjen og direkte redigere konfigurasjonsfiler. På den andre siden kan dette gi et mindre intuitivt system fordi brukeren presenteres med systemets iboende kompleksitet. Patrick Volkerding har konsekvent valgt enkelhet i systemdesign. I kontrast til dette er mange andre Linuxdistribusjoner lettere å lære for nybegynnere som er ukjente med kommandolinjen i klassisk UNIX.
Det meste av programvaren i Slackware bruker mekanismer for konfigurasjon som er laget av programvarens opprinnelige utviklere. De færreste mekanismene er spesifikke for distribusjonen. Den relative mangelen på grafiske verktøy for å konfigurere systemet, skjer naturligvis på bekostning av brukervennligheten. Kritikere vurderer distribusjonen som tidkrevende og vanskelig å lære, mens tilhengere ser den som fleksibel og gjennomsiktig, og setter pris på erfaringen de får i læringsprosessen.
Init Et eksempel er UNIX-prosessen init. I UNIX og Unix-lignende operativsystemer er init den første prosessen som startes under oppstart av datamaskinen. Det er en daemon som kjører inntil systemet slås av. Den er den direkte eller indirekte foreldreprosessen til andre prosesser og adopterer automatisk alle foreldreløse prosesser. Det finnes i hovedsak to varianter av denne prosessen: Den første ble benyttet i UNIX System III og UNIX System V (ofte kalt «SysVinit»), og den andre stammer fra forsknings-Unix og Berkeley Software Distribution (BSD). De fleste Linuxdistribusjoner har tradisjonelt benyttet den første, mens Slackware bruker en BSD-stil under oppstart. Fra og med Slackware versjon 7.0, ble det innført kompatibilitet med UNIX System V-skript, for å muliggjøre økt interoperabilitet med en del tredjeparts programvare. Et init-skript av BSD-typen tildeler hvert driftsnivå samme runlevel; i UNIX System V tildeles hvert enkelt av opptil 8 driftsnivåer en hel katalog med skript. Init-skriptet starter (i Slackwares tilfelle) skriptet som igjen bestemmer hvilke UNIX System V-baserte skript som skal være med under oppstart.
Her er et eksempel på et init-skript i Slackware, som befinner seg i katalogen :An introduction to services, runlevels, and rc.d scripts, Linux.com, The Linux Foundation, 11. januar 2006
id:4:initdefault:l 0:0:wait:/etc/rc.d/rc.0l 6:6:wait:/etc/rc.d/rc.6x 1:4:wait:/etc/rc.d/rc.4
Den sistnevnte kommandoen velger runlevel 4. Her er filen i Slackware 10.2:
# Prøv å bruk gdm, eller GNOMEs session manager: if [ -x /usr/bin/gdm ]; then exec /usr/bin/gdm -nodaemonfi # Ikke der? OK, prøv å bruk KDM eller KDEs session manager: if [ -x /opt/kde/bin/kdm ]; then exec /opt/kde/bin/kdm -nodaemonfi # Hvis alt du har er XDM, prøv dette: if [ -x /usr/X11R6/bin/xdm ]; then exec /usr/X11R6/bin/xdm -nodaemonfi