VM i fotball 2010 var det 19. verdensmesterskapet i fotball for menn og ble arrangert fra 11. juni til 11. juli 2010 i Sør-Afrika. Dette var første gang fotball-VM ble avholdt på det afrikanske kontinentet. På grunn av FIFAs roteringsprinsipp var det kun afrikanske land fikk søke om å arrangere verdensmesterskapet. I 2004 valgte FIFA Sør-Afrika som vertsnasjon fremfor de andre søkerne Marokko og Egypt. Kampene ble spilt på ti stadioner i ni byer rundt om i landet, og finalen ble spilt på Soccer City i Sør-Afrikas største by, Johannesburg.
32 lag ble kvalifisert for turneringen via de verdensomspennende kvalifiseringsrundene som begynte i august 2007. I gruppespillet av turneringen kjempet de 32 lagene for poeng i round robin-grupper bestående av fire lag, og de to beste lagene i hver gruppe gikk videre. Disse 16 lagene avanserte til sluttspillet, hvor tre utslagsrunder bestemte hvilke to lag som skulle møte hverandre i finalen.
Regjerende europamester , som aldri før hadde blitt verdensmester, vant turneringen. I finalen slo de , som var VM-finalist for tredje gang, 1–0 etter scoring av Andrés Iniesta i annen ekstraomgang. Vertsnasjonen Sør-Afrika ble slått ut i gruppespillet i likhet med finalistene fra forrige VM, og . Andre store VM-nasjoner som , og røk ut i sluttspillet. ble det eneste ubeseirede laget i turneringen.
Dette var første gang en europeisk nasjon vant turneringen utenfor sitt eget kontinent, første gang at to ulike europeiske lag ble verdensmestere på rad, og første gang hverken Brasil, Argentina, Italia eller Tyskland var representert i finalen. Med 204 av FIFAs da i alt 208 medlemsland som deltok i kvalifiseringen til verdensmesterskapet, deler turneringen rekorden for flest deltakerland i et sportsarrangement i verden sammen med sommer-OL 2008.
Valg av vertsnasjon right|thumb|Sørafrikanere feirer at landet ble tildelt mesterskapet. Det var på forhånd klart at det var det afrikanske kontinentet som skulle arrangere VM i 2010, etter at FIFA bestemte at mesterskapene skulle roteres mellom kontinentene. De fire søkerne til mesterskapet, var:
/ (felles)
14. mai 2004 trakk Tunisia søknaden, da det ble klart at de ikke ville få tillatelse til å dele arrangementet med Libya. Libya ble senere utelatt av FIFA i den avgjørende stemmerunden siden søknaden deres ikke var bra nok for å holde mesterskapet alene.
Etter én avstemningsrunde kunngjorde FIFAs eksekutivkomité i Zürich med president Sepp Blatter i spissen under en pressekonferanse den 15. mai 2004 at Sør-Afrika skulle arrangere mesterskapet. Stemmegivingen var som følger:
StemmeresultaterLandStemmer 14 10 0 Tunisia trakk søknaden tilbake 8. mai 2004 etter at fellessøknaden deres ikke ble tillatt. Libyas søknad ble avslått: den imøtekom ikke listen over krav og fellessøknaden ble ikke tillatt.
I 2006 og 2007 sirkulerte rykter i ulike nyhetskilder om at fotball-VM 2010 kunne bli arrangert i et annet land. Enkelte personer, inkludert Franz Beckenbauer og noen FIFA-ledere, uttrykte bekymring over planleggingen, organiseringen og tempoet på Sør-Afrikas forberedelser. FIFA-tjenestemenn uttrykte imidlertid gjentatte ganger sin til Sør-Afrika som vertsnasjon og sa at en beredskapsplan bare eksisterte for å dekke over naturkatastrofer, slik det hadde vært i tidligere VM.
Etter apartheid-tiden Det ble reist spørsmål om dette verdensmesterskapet kunne bedre raseforholdene i Sør-Afrika i lys av dødsfallet til Eugene Terreblanche. Det vrimlet av kommentatorer som hadde forskjellige meninger om at mesterskapet ville få innvirkning på raseforholdene i landet. Det ble blant annet trukket paralleller til rugby-VM 1995, som Sør-Afrika vant på hjemmebane.
Kvalifisering
thumb|300px|
Trekningen til VM-kvalifiseringen for fotball-VM 2010 ble arrangert i Durban den 25. november 2007. Som vertsnasjon kvalifiserte seg automatisk for mesterskapet, og som for forrige turnering, ble ikke regjerende mester automatisk kvalifisert, og måtte derfor kvalifisere seg på vanlig måte. 204 av 208 FIFA-landslag deltok i kvalifiseringen til mesterskapet.
Gjennom en lang kvalifisering fant det sted flere kontroverser. I den andre kampen i den europeiske play-off-kampen mellom og tok den franske kapteinen Thierry Henry ballen med hånden, før han sendte ballen til en umarkert William Gallas som satte ballen i mål og sendte Frankrike til VM. Irland ville på grunn av dette ha omkamp, men FIFA avviste etterhvert anmodningen. Irland forespurte seg også om å inngå som en enestående 33. VM-deltaker, men de trakk senere dette kravet. Som et resultat av denne dommerfeilen, kunngjorde FIFA at de vurderte å starte med å bruke kamerateknologi eller ekstra assistentdommere for å unngå dette i VM, men de bestemte senere at dette ikke ville bli brukt allerede i 2010.
Også i andre play-off-kamper ble det kontroverser. klaget over s vinnermål i playoff-oppgjøret mellom femteplassen i CONMEBOL-kvalifiseringen og fjerdeplassen i CONCACAF-kvalifiseringen da det viste seg at det skulle vært dømt offside før den avgjørende scoringen, mens i kampen mellom og i november 2009, ble det voldelig både på og utenfor banen.
Totalt var 32 land med i turneringen, slik det har vært siden 1998, og mesterskapet i Sør-Afrika ble det første VM i historien som ikke hadde med noen debutantnasjoner.
CAF (Afrika)
Kvalifiseringen fra CAF begynte 13. oktober 2007 med utslagsrunder for å begrense antallet land til 48. Disse ble så fordelt ut i tolv grupper à fire lag.
De tolv gruppevinnerne og de åtte beste av toerne avanserte til neste runde, og ble plassert i fem grupper à fire lag, der kun gruppevinnerne kvalifiserte seg til mesterskapet, i tillegg til Sør-Afrika, som er vertsnasjon.
De seks kvalifiserte nasjonene fra Afrika var: (Vertsnasjon)
AFC (Asia)
Kvalifiseringen fra AFC begynte i oktober 2007 med to utslagsrunder for å begrense antallet land fra 43 til 20. Landene ble så fordelt på fem grupper à fire lag. Vinnerne og toerne gikk videre til de to siste finalegruppene, der vinnerne og toerne kvalifiserte seg til mesterskapet, mens de to treerne gjorde opp mellom seg om retten til videre playoff mot fra Oseania.
De fire kvalifiserte nasjonene fra Asia var:
CONMEBOL (Sør-Amerika)
Kvalifiseringen fra CONMEBOL begynte i oktober 2007. Ti nasjoner spilte mot hverandre to ganger, der de fire beste nasjonene ble direkte kvalifisert. Laget på 5.-plass, , spilte playoff mot , som ble nummer fire i den nordamerikanske kvalifiseringen, og Uruguay vant med 2–1 sammenlagt.
De fem kvalifiserte nasjonene fra Sør-Amerika var:
(playoff)
OFC (Oseania)
Kvalifiseringen fra OFC begynte i august 2007 under Stillehavslekene. Medaljørene fra denne turneringen (, og ) gikk sammen med i en gruppe der de begge spilte mot hverandre to ganger. New Zealand vant og fikk dermed muligheten til å spille playoff mot , der de vant 1–0 sammenlagt.
Den ene kvalifiserte nasjonen fra Oseania var:
UEFA (Europa)
Kvalifiseringen fra UEFA begynte i august 2008. 53 nasjoner kjempet om 13 plasser i ni grupper på fem eller seks lag. De ni gruppevinnerne gikk direkte til mesterskapet, mens åtte av ni toere gikk videre til innbyrdes playoff. , som ble nummer to i sin gruppe, ble dårligste toer, og fikk dermed ikke spille playoff.
De 13 kvalifiserte nasjonene fra Europa var:
CONCACAF (Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Karibia)
Kvalifiseringen fra CONCACAF begynte i februar 2008 med to utslagsrunder. De tolv nasjonene som var igjen ble plassert i tre grupper á fire nasjoner, der de to beste gikk videre til siste runde. I den siste runden møtte de seks beste nasjonene hverandre, hvorav de tre beste gikk til VM, mens nummer fire, , gikk til playoff mot , der de tapte 2–1 sammenlagt.
De tre kvalifiserte nasjonene fra Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Karibia var:
Forberedelser
I alt fem nye stadioner ble bygget for mesterskapet, og fem av de eksisterende stadionene ble oppgradert for å tilfredsstille FIFAs krav. De totale byggekostnadene var ventet å bli 8.4 milliarder rand (litt under 7 milliarder kroner).
I tillegg til å bygge og oppgradere arenaene som skulle brukes, forbedret også Sør-Afrika sin offentlige transportinfrastruktur i vertsbyene, inkludert metroen i Johannesburg og undergrunnsjernbanen Gautrain. Veiene i tilknytning til byene ble også kraftig forbedret. I mars 2009 rapporterte Danny Jordaan, som var presidenten i organisasjonskomiteen, at alle stadionene som skulle brukes i mesterskapet var i rute til å bli fullført innen seks måneder.
Landet iverksatte også tiltak for å sikre trygghet og sikkerhet for tilskuere i henhold til FIFAs strenge krav. Dette inkluderte også at flytrafikken i områdene rundt stadionene skulle begrenses.
Ved seremonien for å markere 100 dager før arrangementet, roste FIFA-president Sepp Blatter arbeidet til organisasjonskomiteen og Sør-Afrika for deres villighet til å bli ferdig med forberedelsene i tide.
Streik Den 8. juli 2009 gikk 70 000 bygningsarbeidere som arbeidet på de nye stadionene ut i streik. De fleste av arbeiderne fikk 2500 rand per måned (ca. 2000 norske kroner), men fagforeningene i Sør-Afrika hevdet at noen av arbeidstakerne ble grovt underbetalt. En talsmann for National Union of Mineworkers sa til SABC at streiken ville fortsette til FIFA hadde gått inn for å stoppe underbetalingen. Streiken ble raskt avblåst, og arbeidere var tilbake på jobb innen en uke etter den startet. Det var ingen flere streiker og alle stadionene og byggeprosjektene ble fullført i tide til avspark året etter.
Prispenger Den totale summen for prispengene er bekreftet av FIFA at blir på 420 millioner dollar (cirka 2,5 milliarder kroner). Dette er en økning på over 60 prosent fra VM i 2006. Før turneringen starter, vil hvert deltakende land motta en million dollar for forberedelsekostnader. I starten av turneringen vil hvert deltakende land motta åtte millioner dollar. Etter gruppespillet vil prispengene deles ut som følger:
$ 9 000 000 – Åttendedelsfinale $ 18 000 000 – Kvartfinale $ 18 000 000 – Fjerdeplass $ 20 000 000 – Bronse $ 24 000 000 – Sølv $ 30 000 000 – Verdensmestere For første gang i VM-sammenheng vil det også bli betalt ut kompensasjon til klubblagene, til sammen 26 millioner euro (omtrent 250 millioner kroner). Dette ble avtalt etter at blant andre Newcastle United fikk kompensasjon på etter en skade Michael Owen pådro seg under Fotball-VM 2006.
Arenaer I 2005 ga arrangørene en foreløpig liste over 13 arenaer som skulle brukes i VM: Bloemfontein, Cape Town, Durban, Johannesburg (to baner), Kimberley, Nelspruit, Orkney, Polokwane, Port Elizabeth, Pretoria og Rustenburg. Dette antallet ble redusert til 10 spillesteder, og beslutningen ble offisielt kunngjort av FIFA den 17. mars 2006.
Det ble rapportert at høyden over havet på av flere av banene påvirket bevegelsen til ballen og spillernes ytelse, selv om FIFAs medisinske sjef bagatelliserte dette. Seks av ti baner lå over 1200m over havnivået, med de to banene i Johannesburg (Soccer City og Ellis Park) på det høyeste (1750 m).
Johannesburg Durban Cape Town Johannesburg Pretoria Soccer City Moses Mabhida Stadium Green Point Stadium Ellis Park Loftus Versfeld Stadium Kapasitet: 94 700 Kapasitet: 70 000 Kapasitet: 69 070 Kapasitet: 62 567 Kapasitet: 51 762 150px 150px 150px 150px 150px Port Elizabeth Bloemfontein Polokwane Nelspruit Rustenburg Nelson Mandela Bay Stadium Free State Stadium Peter Mokaba Stadium Mbombela Stadium Royal Bafokeng Stadium Kapasitet: 48 459 Kapasitet: 48 070 Kapasitet: 46 000 Kapasitet: 43 500 Kapasitet: 42 000 150px 150px 150px 150px 150px
Dommere
5. februar 2010 offentliggjorde FIFA listen over de 30 dommerne som skulle dømme i VM. To av dem ble fjernet fra listen etter at assistentene deres ikke besto de fysiske testene. Uruguayanske Martín Vázquez ble kalt inn som erstatter, og den endelige listen omfatter dermed 29 dommere fra 26 forskjellige land.