Den slesvig-holstenske flotiljen var en mindre flåteorganisasjon av den provisoriske regjeringen i Kiel som gikk til opprør mot Danmark i mars 1848. Opprørerne ønsket en opprettelse av en slesvig-holstensk stat. Den tyske flåten hadde ingen flåtefartøyer av militær anvendelse i begynnelsen. Danmark kunne derfor ha overherredømmet til sjøs utenfor havnene i Schleswig-Holstein med deres orlogsflåden.
Den danske flåten sendte flere fartøyer med korvetten «Najaden» som flaggskipet til farvannet omkring øya Als som med sin beliggenhet dominerte hertugdømmet Slesvigs østkyst. Derfra kom de danske orlogsskipene inn i flere episoder hvor de første skudd i krigen ble løst fra begge parter i slutten av mars og begynnelsen av april 1848. I en av disse episodene tok kapteinløytnant Magnus Suenson sin briggen «St. Thomas» inn i havnen i Åbenrå der dampskipet «Christian Der Achte» lå fortøyd. Med støtte av to hjuldampskip, «Hekla» og «Geiser», ble dampskipet erobret uten kamp.
Det var den første sjømilitære begivenheten under den første slesvigske krigen som ikke tok slutt før ved nyttårsdagen den 1. januar 1851. Tross det nærmest totale overherredømmet til sjøs for danskene, hadde de slesvig-holstenske opprørerne skapt en flotilje av bevæpnede dampskip og kanonbåter som dermed tok opp kampen for å bryte blokaden og for å forhindre danske bevegelser mot egen kyst.
Denne flotiljen var spesielt aktivt i det siste krigsåret etter Slesvig-Holsten var overlatt til seg selv mot den danske regjeringens overmakt. Det kom til flere sjøtrefninger mellom sjøstridskreftene, den meste kjente er Trefningen ved Neustadt 20. juli 1850 mellom dampkanonbåten «Von Der Tann» og det danske dampskipet «Hekla». Under denne trefningen ble den slesvig-holstenske kanonbåten ødelagt av danskene.
Litteratur Halfdan Barfod, Vor Flaade i Fortid og Nutid bind 1, Fredericia, 1942
Eksterne lenker
Kategori:Første slesvigske krig Kategori:Schleswig-Holsteins historie