For den færøyske næringslivslederen, se Hákun Djurhuus (direktør).
Hákun Djurhuus (1908–1987) var en færøysk lærer, redaktør og politiker. Han var medlem av det færøyske Lagtinget fra 1946 og formann i Fólkaflokkurin fra 1951 til han gikk ut av politikken i 1980. Han var Færøyenes lagmann (regjeringssjef) for «selvstyreregjeringen» fra 1963 til 1967.
Familie, oppvekst og yrke Han ble født i Tórshavn som sønn av Armgarð Maria Djurhuus og fisker Joen Hendrik Desiderius Poulsen. Han ble døpt med morens slektsnavn, noe som var uvanlig på den tiden. Djurhuus-slekten på Færøyene har fostret mange åndsmennesker. Hákuns onkler var forfatterne og dikterne Janus Djurhuus og Hans A. Djurhuus.
Hákun Djurhuus giftet seg i 1932 med lærerinne Hjørdis Kamban, datter av lærer Hanus Kamban (egentlig Jensen) og hustru Maria Ziska. Hennes søster Elisabeth var mor til forfatteren og dikteren Hanus Kamban.
Han gikk lærerseminaret i Tórshavn. I 1934 fikk han en lærerstilling ved folkeskolen og den tekniske skolen i Klaksvík og flyttet dit. Han engasjerte seg for å bygge ut idrettsanlegg som kunne brukes av barn og unge i Klaksvík.Minneord om Hákun Djurhuus, skrevet av Jógvan við Keldu, i Dagblaðið 25. september 1987, s. 5.
Djurhuus var også redaktør i ukeavisen Norðlýsið i Klaksvík fra 1936 til 1946. Det var mye på grunn av Djurhuus’ vennskap med skipsrederen Ewald Kjølbro at avisdriften kunne fortsette.
Politiske og offentlige verv Hákun Djurhuus var sekretær i arbeiderforeningen i Klaksvík fra 1934 til 1936 og en av grunnleggerne av Javnaðarflokkurins velgerforening på Norðoyar i 1936.Omtale av Norðoya Javnaðarfelags 50-årsjubileum i Sosialurin 8. mars 1986. Se også jubilantomtale på Hákun Djurhuus 60-årsdag i Sosialurin 11. desember 1968.
Han sluttet seg senere til Fólkaflokkurin, som ble dannet i 1940. Han var blant de som presset på for at færøyske skip skulle seile under Færøyenes flagg, så lenge øyene var avskåret fra det tyskokkuperte Danmark.
Da Joen Frederik Kjølbro trakk seg tilbake fra politikken i 1946, ble Djurhuus, som hittil hadde vært vara, valgt til medlem av Lagtinget for Norðoyar. Djurhuus var Lagtingets formann fra 1950 til 1951.
Fra 1950 til 1951 var han også sognestyreformann i Klaksvík.
Landsstyremann, lagmann og partiformann Høsten 1951 måtte formannen i Fólkaflokkurin, Thorstein Petersen, trekk seg fra sine politiske verv under anklager om økonomiske misligheter. Djurhuus ble valgt til å etterfølge ham og trådte samtidig inn i Færøyenes landsstyre (regjeringen). Han satt i landsstyret under ledelse av sin tremenning Kristian Djurhuus.
Hákun Djurhuus ble som landsstyremann dratt inn i Klaksvíkstriden. Han bodde i Tórshavn, men oppdaget en hjemmelaget bombe i huset i Klaksvík. Lunten var påtent, men bomben var feilkoblet og gikk ikke av.
Etter lagtingsvalget i 1962 ble Hákun Djurhuus valgt til lagmann. Landsstyret utgikk fra Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Framburðsflokkurin. «Selvstyreregjeringen» satt i fire år.
Hákun Djurhuus var medlem av det danske Folketinget for Færøyene fra 1957 til 1960 og på nytt fra 1968 til 1973.
Da Djurhuus frabad seg gjenvalg til Lagtinget i 1980, var han den av Lagtingets medlemmer som hadde sittet lengst. Samtidig fratrådte han som formann i Fólkaflokkurin.
Referanser
Kategori:Færøyske statsministre Kategori:Færøyske ministre Kategori:Færøyske lagtingsformenn Kategori:Folketingsmedlemmer for Færøyene Kategori:Borgermestre i Klaksvík Kategori:Færøyske redaktører Kategori:Færøyske pedagoger Kategori:Riddere av 1. grad av Dannebrogordenen Kategori:Personer fra Tórshavn Kategori:Portal:Færøyene/artikler