Idrettslaget Sparta/Bragerøen (stiftet 12. juni 1919) er et idrettslag fra østre Drammen / Ytre Lier. Klubben er en sammenslåing av IF Sparta og Bragerøens Ballklubb og kalles derfor på folkemunne for «Spa/Bra». Klubben driver med bandy og fotball og tok sølv i NM i bandy i 1962 (som Sparta).
Historie Sparta Hovedartikkel: IF Sparta. Idrettsforeningen Sparta ble stiftet på Lierstranda 12. juni 1919 av Finn Becker, Edvin Edvardsen, Alfred Gran, Johan Johnsen, Hans Stenseth, Juel Stokke og Bjarne Svendsen. I årene før den formelle stiftelsen hadde idrettsinteresserte ungdommer som drev med boksing, vært samlet under navnet Kameratklubben. På stiftelsesmøtet ble man enige om at dette var et upassende navn for en klubb, som også skulle starte fotballag som en følge av økende fotballinteresse i området. Det ble derfor bestemt å døpe klubben Njord. Dette ble klubbens navn fram til 1922 da klubben søkte om opptak i Norges Fotballforbund for å kunne delta i organisert seriespill.
Søknaden om medlemskap i NFF ble problematisk. Det ble ytret flere protester fra fotballkretsen fordi det visstnok ikke var behov for flere klubber i området, og det ble foreslått at medlemmene heller kunne slutte seg til eksisterende klubber i nærheten. Protestene førte imidlertid ikke fram og høsten 1922 fikk klubben godkjent søknaden, bare for å møte nye hindringer. Det viste seg at det allerede eksisterte en klubb ved navn Njord som også hadde brune drakter. Løsningen ble, etter pålegg fra fotballforbundet, å endre både navn og farger. Etter en avstemning, hvor klubbnavnene Sparta og Olymp var kandidatene, gikk førstnevnte av med seieren med klar margin. De nye draktene ble grønne og hvite vertikale striper og hvite bukser.
Baneproblematikken thumb|Jernbanesporet som førte til at Spartabanen ble avviklet. Banen lå hovedsakelig på venstre side av sporet sett fra denne vinkelen. Den første tiden etter stiftelsen hadde ikke Sparta egen hjemmebane, og treningene måtte finne sted på en liten løkke ved Drammensfjorden. Etter evaluering av flere aktuelle områder kjøpte klubben et landområde på Søndre Huseby gård. Etter dugnadsinnsats sto klubbhus og grusbane ferdig i mai 1920. Under krigen sluttet Sparta opp om idrettsstreiken, og okkupasjonsmakten pløyde derfor opp hele banen med påskudd om at det skulle dyrkes poteter der. Etter krigen sto Sparta derfor overfor et omfattende gjenoppbyggingsarbeide. Høsten 1947 ble banen gjenåpnet, nå med gressdekke, og aktiviteten i klubben blomstret etter de magre årene med idrettsstreik.
I begynnelsen av 1960-årene ble klubben kjent med NSBs planer om utbygging av jernbanen, noe som ville skape komplikasjoner for anlegget. Et nytt dobbeltspor mellom Brakerøya og Asker var planlagt tvers over banen. Det ble vedtatt ekspropriasjon av Spartabanen i 1962, og etter dette fulgte både en lang kamp for erstatning og en jakt etter egnet tomt for ny bane. Erstatningssaken med NSB trakk ut og endte til slutt i Høyesterett. Der ble det inngått forlik og i 1970, åtte år etter ekspropriasjonen, mottok Sparta det endelige sluttoppgjøret på 516 925 kroner og 49 øre.Fremtiden 9. mai 1970. Pengene fra oppgjøret ble gitt i lån til Lier kommune mot at de ble med på å anlegge ny bane. Etter ti år uten hjemmearena for fotball kunne Sparta dermed ta i bruk det nye Lier stadion på Stoppen i 1972.
Meritter Spartas fremste meritter skriver seg fra bandysporten, der klubben hadde Brakerøyabanen som hjemmebane, en arena de delte med nabo og rival Bragerøen. I 1935 ble Sparta tilsluttet Norges Bandyforbund og den lokale bandykretsen. Sparta debuterte i kretsserien i 1935/36-sesongen, vant umiddelbart og spilte seg dermed opp i 2. divisjon. I sesongen 1937/38 fikk Sparta sitt gjennombrudd som bandyklubb. De vant sin 2.divisjonsavdeling, og etter seire i kvalifiseringskamper mot B.14 og Moss var de klare for spill i 1. divisjon. Plassen i den øverste divisjonen ble sikret greit, og ved krigsutbruddet i 1940 ble Sparta regnet blant landets beste lag. Da man startet opp igjen med bandy etter frigjøringen, beholdt Sparta posisjonen blant de bedre norske klubbene. I 1947/48-sesongen kom de til semifinalen i NM, men tapte der 4-2 mot Frigg. Dette kvalifiserte imidlertid Sparta til deltagelse i den svensk-norsk serien som var en årlig turnering mellom de beste norske klubbene og utvalgte svenske lag. Turneringen eksisterte i perioden mellom 1937 og 1940, samt mellom 1946 og 1950. Sparta klarte seg nokså godt mot de presumptivt bedre svenske klubbene og oppnådde hederlige ettmålstap i begge kampene med svensk motstand.
Jubelsesongen 1961/1962 thumb|300px|Spartas finalelag fra 1962. Sesongen 1961/62 står igjen som den sterkeste i Spartas historie. De vant en meget jevn og spennende 1. divsjonsavdeling der ledelsen vekslet hele veien. Spartas mulighet for avdelingsseier og finalespill var avhengig av seier borte mot Sarpsborg i siste runde. Sarpingene åpnet kampen best og tok ledelsen. Sparta utlignet imidlertid kort tid etter på straffeslag og festet etterhvert et grep om kampen. Til pause hadde de sikret seg en 3-1-ledelse, og da sluttsignalet gikk var det klart at kampen hadde endt med 4-2-seier til Sparta. Dermed var laget klar for NM-finale. Den ble spilt 17. februar 1962 på Marienlyst stadion i Drammen med Strømsgodset som motstander. Finalen ble en stor begivenhet. Lierstrandens musikkorps og Strømsgodset musikkorps ledet an hvert sitt opptog med supportere, NRK TV overførte finalen direkte og tilskuertallet var på hele 3145. Dette er det største antallet tilskuere på en NM-finale i bandy noensinne.Verdens Gang 12. februar 1962. Dessverre for Sparta, endte kampen med 4-0-seier til Strømsgodset. 16 år gamle Steinar Pettersen skåret alle fire målene. Verdens Gang beskrev Spartas innsats på denne måten:
Etter finalesesongen maktet ikke Sparta å opprettholde posisjonen blant landets aller ypperste lag. I 1965 rykket de ned fra 1. divisjon, og forble stort sett der fram til sammenslåingen med Bragerøen i 1983, riktignok med en gjesteopptreden i toppserien i 1969/70. I 1983 tok Sparta for øvrig sølv i NM i gutteklassen, etter finaletap mot Stabæk.
Bragerøen Hovedartikkel: Bragerøens Ballklubb. Bragerøens Ballklubb ble stiftet 4. september 1936 av Ivar Christensen, Reidar Eriksen, Tor Eriksen, Olaf Hansen, Reidar Hansen, Thorleif Jensrud, Birger Korneliussen, Reiulf Kvist og Reidar Nilsen. Disse var alle del av en guttegjeng som hadde tilhold på ei løkke på Brakerøya. Gjengen ergret seg over at det fantes klubber på alle kanter av byen, men ingen i deres nærmiljø. Dessuten var de så mange at det trengtes organisering.Olsen, John W. (red). (1994) Sparta/Bragerøen 75 år, jubileumsberetning, side 9 – Drammen. Bragerøens Ballklubb ble dermed etablert med Olaf Hansen som første leder. Samme år som den ble stiftet fikk klubben invilget opptak i Norges Fotballforbund og kunne dermed delta i organisert seriespill på den nybygde Brakerøyabanen. I 1938 ble Bragerøen også tatt opp i Norges Bandyforbund. Fra starten av var fotball og bandy de største og viktigste idrettsgrenene i klubben. I tillegg kunne BBK i perioder også tilby skisport og håndball til sine medlemmer. BBK ble raskt en svært populær institusjon på Brakerøya og klubben ble en samlingsarena for innbyggerne i området, både for aktive utøvere og tilhengere utenfor klubben. På 1950-tallet hadde BBK cirka 380 medlemmer, noe som tyder på stabil og god oppslutning rundt foreningen.
Klubbhus Allerede fra de første årene i klubbens historie ble det en prioritert oppgave for styret å skaffe et klubbhus for sine medlemmer. Gleden var derfor stor da den såkalte «Badstua» sto ferdig etter flere års arbeid. Det ble fra og med 1955 også lagt konkrete planer om et nytt og større fullverdig klubbhus hvor medlemsmassen kunne samles. Prosjektet måtte imidlertid skrinlegges på grunn av konflikt med den nye motorveien (E18) som skulle bygges og som ville innskrenke klubbens eiendom.
I forbindelse med veibyggingen måtte «Badstua» i 1973 bøte med livet, etter å ha vært medlemmenes samlingsplass i mange år. Etter mye kjemping mot veivesenet fikk klubben til slutt tildelt et gammelt forfallent bolighus som foreløpig erstatning. Huset var i meget dårlig forfatning og manglet grunnleggende fasiliteter for å kunne fungere som klubbhus. Blant annet manglet det badstue, som hadde vært en populær samlingsplass i det gamle bygget, samt garderober. Dører og vinduer var slått inn, og uteliggere benyttet mer eller mindre fritt huset som tilholdssted. Dette førte blant annet til en rekke tyverier og hærverk på foreningens eiendeler.Drammens Tidende & Buskeruds Blad 16. august 1976.
I tiden som fulgte var det mye fram og tilbake mellom de tre partene BBK, Drammen- og Lier kommune. De klarte ikke komme til enighet om hvor klubben kunne bygge. I tillegg protesterte enkelte av naboene, som ikke ønsket oppføring av flere bygninger i området. Totalt måtte saken behandles tre ganger i bygningsrådet etter naboklager og protester om alt fra «lysdemping» til at hagene i nærheten ville bli brukt som «avtrede for trengende».Fremtiden, 3. september 1976. Protestene førte ikke fram og det ble til slutt gitt klarsignal til bygging fra både Drammen og Lier kommune. I 1978 sto det nye klubbhuset ferdig på Brakerøya etter et år med iherdig dugnadsinnsats. Fra planleggingen startet til bygget sto ferdig gikk det hele 23 år, og det ble derfor en storslagen markering da klubbhuset endelig var klart til bruk. I løpet av byggeperioden la medlemmene i foreningen ned over 4000 dugnadstimer, en innsats som for øvrig ble verdsatt til rundt 200 000 kroner. Den totale kostnaden for bygningen ble 1,3-1,4 millioner kroner.Drammens Tidende & Buskeruds Blad, oktober 1978.
Meritter thumb|200px|Sparta/Bragerøens seniorlag i bandy (i Bragerøens drakter) i 1983/84-sesongen. Av idrettsgrenene Bragerøen deltok i, var det bandy den hevdet seg best i. Så tidlig som i 1940, kun to år etter at klubben ble tatt opp i bandyforbundet, debuterte klubben i 1. divisjon. Fram til sammenslåingen med IF Sparta til Sparta/Bragerøen i 1983 var klubben i flere perioder i bandyens øverste divisjon. Spesielt tidlig på 1970-tallet gjorde laget store framskritt. Både i sesongene 1971/72 og 1972/73 ble Bragerøen nummer seks i 1. divisjon.
BBK deltok i NM i fotball for første gang i 1938. I 1940 spilte klubben seg sågar til andre runde, etter å ha slått Tønsberg Turn 3-1 i første runde. I andre runde ble imidlertid Lisleby for sterke og vant 5-4 etter ekstraomganger. I hele etterkrigstiden spilte Bragerøen for det meste et stykke nedover i divisjonssystemet. Klubbens ski- og håndballgrupper gjorde seg sjelden bemerket utover som breddeaktivitet.
«Grensetvisten» Forholdet mellom Bragerøens Ballklubb og IF Sparta var til tider preget av sterk rivalisering, og oppgjøret mellom de to naboene ble ofte omtalt som «Grensetvisten» i lokalpressen. Ofte ble det rapportert om hensynsløst hardt spill og kampledere som hadde sin fulle hyre med å bevare en akseptabel grad av ro og orden på banen. Faktisk var kampene ofte så fysiske og opphetede at sportsjournalistene omtalte de få spillerne som ikke spilte i overkant hardt. I et avisutklipp fra 40-tallet om den lokale Sprintserien nevnte sportsjournalisten at høyrehalfen til BBK gjennomførte en «sympatisk og god kamp i det ellers altfor hårde spill».Udatert avisutklipp fra Drammens Tidende & Buskeruds Blad. Ved siden av rapporter om mangel på finspill, vanskelige baneforhold og tette jevne kamper kommer det tydelig fram at «Grensetvisten» alltid trakk mange tilskuere. At flere hundre mennesker møtte opp for å se bataljen var ikke uvanlig kost.
Det geografiske skillet mellom de to klubbene gikk like ved Brakerøyabanen, nærmere bestemt ved den gamle jernbaneundergangen, der man i dag finner påkjøringsbrua til E18 i retning Oslo. Brakerøyas nedslagsfelt strakte seg fra brua mot Drammen sentrum, mens Sparta rekrutterte fra og med brua utover Lierstranda.