thumb|Kart over Det armenske kvarter, uten det området som er betraktet av Israel som en del av Det jødiske kvarter (til høyre for midten) Klosteret er vist grått. Sankt Jakob-katedralen er vist i mørkere grått.
Det armenske kvarter (, Ha-Rova ha: , Harat al-Arman; armensk: , Hayots t'aghOrmanian, Malachia (1931): Հայկական Երուսաղէմ («Armenske Jerusalem») (på armensk). Jerusalem: St. James Press, s. 4 er ett av fire kvarterer i Gamlebyen i Jerusalem. Selv om armenere er kristne, er det armenske kvarteret forskjellig fra Det kristne kvarter. Det er også det minste av de fire kvarterene, og har færrest innbyggere.
thumb|left|Det armenske flagg i en av kvarters gater.
Kvarteret ligger i den mest sørvestlige delen av Gamlebyen med tilgang via Sionporten og Jaffaporten. Det består av et areal på 0,126 km² (126 dunam), noe som er 14 prosent av Gamlebyen. I 2007 hadde stedet en befolkning på 2 424 innbyggere, noe som 6,55 prosent av Gamlebyen.Khamaisi, Rassem et al. (2009): Jerusalem Old City, s. 22, 71. Et anslag for 2000 ble det beregnet at Det armenske kvarter hadde en befolkning på rundt 1200 innbyggere.Usher, Graham (2000): «Fifteen Centuries and Still Counting—the Old City Armenians», Jerusalem Quarterly. Institute for Palestine Studies (9), s. 35–39. I begge tilfeller er det sammenlignbart med Det jødiske kvarter. Det armenske kvarter er adskilt fra Det kristne kvarter med veien David Street (Suq el-Bazaar) og fra Det jødiske kvarter med veien Habad Street (Suq el-Husur).
Den armenske tilstedeværelsen i Jerusalem går tilbake til 300-tallet e.Kr. da Armenia gikk over til kristendommen som en nasjonalreligion og armenske munker bosatte seg i Jerusalem. Av den grunn er den betraktet som den eldste fortsatt eksisterende utvandrede samfunn av armenere utenfor det armenske hjemlandet. Gradvis utviklet kvarteret seg rundt klosteret og Sankt Jakob-katedralen (oppkalt etter apostelen Jakob) — som dominerer kvarteret — og fikk sin moderne utforming i løpet av 1800-tallet. Klosteret huser den armenske apostoliske kirkes patriarkatet Jerusalem, som ble etablert som et patriarkat (bispedømme) på 600-tallet e.Kr. Patriarkat er den faktiske administrator av kvartalet og fungerer som «mini-velferdsstat» for de armenske beboerne. Det armenske samfunnet har vært i nedgang siden midten av 1900-tallet og står i umiddelbar fare for å forsvinne, i henhold til lingvisten Bert Vaux, tidligere redaktør av Annual of Armenian Linguistics.Vaux, Bert (2002): «The Armenian Dialects of Jerusalem» (PDF) i: Ervine, Roberta R; Stone, Michael E.; Stone, Nira: The Armenians in Jerusalem and the Holy Land], Peeters Pub & Booksellers. s. 1–19. (arkivert verson fra 21. mars 2016
Referanser
Litteratur Khamaisi, Rassem; Brooks, Robert; Margalit, Meir; Nasrallah, Rami; Yunan, Michael; Owais, Abdalla (2009): Jerusalem Old City: Urban Fabric and Geopolitical Implications (PDF), Jerusalem: International Peace and Cooperation Center, ISBN 965-7283-16-7, arkivert fra originalen (PDF) den 28. september 2013 (arkivert).
Eksterne lenker
Bøe, Eyvind (4. november 2010): «Den tause minoriteten, Jerusalem-armenerne og deres identitet» (PDF), master i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen Sørensen, Allan (5. juli 2010): «Jerusalems armeniere frygter for fremtiden», Kristeligt Dagblad (dansk)
Armenske