Erik Frederik Barth Horn (1829–1899) var en norsk teolog og filosof.
Han tok teologisk embetseksamen i 1854. Fra 1858 til 1867 var Horn lærer ved Asker seminar. I 1875 ble han garnisonsprest ved Karljohansvern garnison og sokneprest i Horten, og i 1882 fikk han et tilsvarende kall i Garnisonsmenigheten på Akershus festning. Han var garnisonsprest frem til sin død i 1899.
Horns hovedverk Forsoning og Retfærdiggørelse (1875) stred med kirkens rådende forsoningslære. Han var respektert i vitenskapelige kretser utenom sitt eget fagfelt, og en populær predikant. Horn var motstander av pietisme og ønsket reformer i både kirke og skole. Han skrev mange artikler om teologi og filosofi i Aftenposten og tok opp tidens nye tankestrømninger, som positivismen.
Han var sønn av prokurator Adolph Denis Horn og hans kone Marie Louise Cathrine, født Barth. Han giftet seg i 1859 med Josefine Schjøtt (1837–1914); hun var søster til professor P.O. Schjøtt.
Bibliografi De skjønne kunster i deres forhold til religionen 1868 Forsoning og Retfærdiggørelse 1875 Mennesket og moralen 1877 Guds styring og menneskets frihed 1890 Tolv forelæsninger over tro og tænkning 1896 Victor Hellern: E. F. B. Horn – Religionsfilosofen som innleder den nyere tids teologi og forkynnelse i Norge 1965
Referanser
Eksterne lenker Vidar Vik: Akershus slottskirke i unionstiden Artikkel i Pacem 9:2 (2006), s. 51-58
Kategori:Norske lutherske teologer Kategori:Norske lutherske prester Kategori:Norske sakprosaforfattere Kategori:Personer fra Kristiansand kommune