Ashdod (hebraisk: אַשְׁדּוֹד – Ašdod) er en by i Israel. Byen ligger ved middelhavskysten 32 km sør for Tel Aviv og 20 km nord for Ashkelon og 53 km vest for Jerusalem. Ashdod, som tilhører Sørdistriktet, er Israels 6. største by med ca. 204 300 innbyggere (2008), og innbyggertallet vokser stadig.
Ashdod er en viktig regionalt industrielt senter. Havnen i Ashdod er den største i Israel hvor rundt 60 prosent av landets importerte varer ankommer. Ashdod er i dag en moderne og travel industriby med Israels største og viktigste havn. Med byggingen av et stort kraftverk, atskillige fabrikker og åpningen av havnen i 1965 har byen vokst kraftig. I Ashdod finnes det også elektronikkfabrikker, olje- og tekstilindustri samt annen tungindustri.
Den første dokumenterte bosetningen i Ashdod daterer tilbake til den kanaanittiske kulturen på 1600-tallet f.Kr.,Dotan, M. (1990) (på hebraisk): Ashdod – Seven levels of excavations. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 91. noe som gjør byen til en av de eldste i verden. Ashdod er nevnt 13 ganger i Bibelen. Ashdod har vært åsted for blodige slag siden bibelsk tid og i løpet av dens historie har byen var bosatt av filistere, israelitter, grekere, bysantinere, korsfarere, og arabere. Under uavhengighetskrigen i 1948 beskyttet egypterne det den gang arabiske området, inntil de ble slått tilbake og de opprinnelige innbyggere dro til Gazastripen.
Det historiske Ashdod, Tell Ashdod, ligger sørøst for dagens moderne by som ble etablert i 1956 på sanddynene ikke langt fra den historiske bosetningen. Ashdod ble inkorporert som by i 1968 med et landområde på rundt 60 km. Preget av moderne byplanlegging fulgte byens ekspansjon en utviklingsplan som lettet trafikkflyten og forhindret luftforurensning fra boområdene, til tross for en voldsom befolkningsvekst.
Moderne byplanlegging thumb|Bygningsmasser i middelhavsstil. Dagens moderne by ble bygget utenfor den gamle historiske bosetningsområdet. Nybyggingen fulgte en hovedplan.«Development Plan for city of Ashdod» (PDF). The Society of Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. 2000. Arkivert fra (PDF) den 28. november 2007. (hebraisk) hvor byen ble inndelt i 17 nabolag for ti til femten tusen mennesker. Brede gater mellom nabolagene gjorde det mulig å føre trafikken relativt fritt innenfor byen. Hvert nabolag har tilgang til sitt eget kommersielle senter, parkanlegg og infrastruktur for helse og skole. Det opprinnelige planleggingen fremmet også et eget sentrum med forretnings- og administrasjonsbygg, men det kom først på plass på midten av 1990-tallet da byens befolkning vokste raskt, og mer enn doblet seg i løpet av ti år.«Data of population in the city of Ashdod» (RTF) (på hebraisk). The Center for Research and Information, Knesset. 17. april 2001.
Tre industriområder ble plassert i tilknytning til havnen i den nordlige delen av byen, ved å dra nytte av at de mest vanlige sørlige vindene ville dra luftforurensningen vekk fra byen. Planleggingen var dog ikke uten problemer, blant annet den asymmetriske veksten av fattigere nabolag og den lange tiden før et sentralt forretnings- og administrasjonssenter kom på plass.Herz, J.; Fogel, U. (1990) (på hebraisk): New lineation plan to the city of Ashdod. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 29.
Byen ble planlagt for et maksimalt antall på rundt 250 000 innbyggere, og ytterligere områder ble reservert i sør for byen for framtidig utvikling og behov. Byens sørlige grense ble proklamert som et nasjonalt naturreservat, Ashdod Nitzanim sanddynepark.
Klima Ashdod har et typisk middelhavsklima med varme somre, behagelig om våren og høsten, og kjølige, regnfylte vintre. Fuktigheten tenderer å være høy året rundt, og regn skjer hovedsakelig fra november til mars. Om vinteren går temperaturen sjelden nedenfor 5 °C og det er mer sannsynlig å være rundt 10–15 °C. Om sommeren er gjennomsnittet 27 °C. Det årlige gjennomsnittet med nedbør er 510 millimeter.
Demografi thumb|left|LaMimunia, marokkanske jøders kultursenter År Befolkning 1961 4 600 1972 40 300 1983 65 700 1990 83 900 1995 125 820 1996 137 100 2000 174 224 2001 187 000 2003 192 200 2006 204 400 2008 209 200 I henhold til Israels statistiske sentralbyrå har Ashdod en befolkningsmengde på rundt 204 400 mennesker i 2009 (totalt 207 800), noe som gjør den til den sjette største byen i Israel.«Table 3 – Population of Localities Numbering Above 2,000 Residents» (PDF). Israels statistiske sentralbyrå. 31. desember 2009 Den årlige befolkningsvekstene er på 2,6 prosent og andelen kvinner i forhold til menn er 1046 til 1000. Spredningen i alder er anslått som 19,7 prosent for de under 10 år, 15,7 prosent for alderen 10 til 19, 14,9 prosent fra 20 til 29, 19,1 prosent for de mellom 30 til 44, 19,1 prosent mellom 45 til 64, og 11,3 prosent var 65 år eller eldre. Befolkningen i Ashdod er generelt yngre enn det israelske gjennomsnittet på grunn av antallet unge par som bor i byen. Byens gjennomsnittlige inntekt per person i 2000 var 4821 shekel sammenlignet med landsgjennomsnittet på 6835.
Ashdod, som mange andre byer i Israel, skylder mye av sin vekst til tilstrømning av innvandrere. De første større gruppene som kom til byen var jøder fra Marokko og jøder med forfedre i Egypt. På 1960-tallet kom det et stort antall immigranter fra Romania, fulgt av et større antall fra Georgia på 1970-tallet. Mer enn 60 000 jøder har innvandret til Ashdod fra det tidligere Sovjetunionen tidlig på 1990-tallet. Nyere demografiske tall antyder at rundt 32 prosentAshdod Municipality. «Absorption and immigration» av byens befolkning er nye innvandrere, 85 prosent av disse er fra tidligere Sovjetunionen. I løpet av 1990-tallet ble et stort antall jøder av etiopisk avstamning blitt en del av byen og senere har det også kommet en rekke innvandrere fra Frankrike og Argentina. Mange av de indiske jødene som snakker marathi, Bene Israeli fra Maharashtra i India, har også bosatt seg her. Det har også kommet en rekke mennesker fra andre deler av Israel, særlig fra regionen Gush Dan.Israels statistiske sentralbyrå: «Internal migration in Israel» (PDF). ISSN 0793-5382.
Religion thumb|Orot Haim yeshiva Over 95 prosent av Ashdods befolkning er jødiske, og over 30 prosent av disse er meget religiøse. Til tross for det er byen generelt sekulær, skjønt det meste av byens ikke-jødiske befolkning er et resultat av blandete ekteskap. Det store haredisk samfunnet, eller såkalte ultraortodoks jøder, finnes hovedsakelig i nabolag 7 (Rova Zayin), som er særskilt dedikert til deres behov med talmud tora-skoler, cheder (tradisjonell grunnskole basert på jødiske verdier), mikvé (jødisk bad) og andre religiøse institusjoner. Rundt hundre familier er tilknyttet Pittsburgs harediske gruppe som ble etablert her i 1969 av storrabbiner Avraham Abba Leifer og fortsettes i dag av hans sønn, storrabbiner Mordechai Yissachar Ber Leifer.«Overview of Pittsburgh: A Warm Hasidic Community in Ashdod, Israel» . www.pittsburghdynasty.org
Ashdod har mange synagoger som tjener ulike grupperinger innenfor jødedommen. Byen er også hjem for verdens størsteLast Days Reporters: «7 Stages of the beginning of Judaism». Arkivert fra originalen den 28. september 2007 karaittsamfunn, rundt 5000 mennesker. Det er også en norsk protestantisk sjømannskirke, etablerte av pastor Per Faye-Hansen, som er gitt ærestildelingen Righteous Among the Nations («Rettferdige blant nasjonene»), for de som har hjulpet forfulgte jøder i krigsårene.Righteous Among the Nations, Norway. «Per Faye-Hansen». Yad Vashem The Holocaust Martyrs' and Heroes' Remembrance Authority. Arkivert fra originalen den 29. januar 2008Bilateral Relations. «Per Faye-Hansen recognised as Righteous Among the Nations». Norway – the official cite in Israel. Arkivert fra originalen den 7. november 2007.
Økonomi Industri thumb|Havnen i Ashdod Ashdod er et av de viktigste industrielle sentrene i Israel. All industriell aktivitet i byen er lokalisert på nordsiden ved havneområdet, den nordlige industrielle sone og ved elven Lachish. Ashdods havn er den største i Israel og håndterer rundt 60 prosent av Israels havnefrakt. Den har blitt oppgradert på 2000-tallet og vil være stand til å tilby havneplass for på de aller største skipene (Panamax).«Ashdod Port Development, Israel». Port Technology. Arkivert fra originalen den 23. november 2007.«Eitan Port – A NIS 3 Billion Project Among Israel's Largest Infrastructure Projects». Ports and Railways Authority. Arkivert fra originalen den 27. desember 2007. Ulike kontorer for shippingselskaper er også lokalisert i havnen som i tillegg er lokaliseringen for kraftverket Eshkol A og en kullterminal.
Den nordlige industrielle sone er lokalisert ved Hovedveg 41 og omfatter ulike typer industri, blant annet et oljeraffineri (som er det ene av kun to i landet). Tungindustrisonen ligger sør for elven Lachish og var tidligere hovedindustrisenteret i Ashdod. I den siste tiden har fritidsanlegg for underholdning og lignende kommet til dette området. Det er fortsatt tradisjonell industri her, som blant annet et anlegg til Teva farmasøytisk industri, Ashtrom som produserer konstruksjonskomponenter, og Solbar som produserer olje fra soyabønner. Elta, en del av Israels luftkraftindustri, ligger i Ashdod, og produserer og utvikler radarutstyr, systemer for elektronisk krigføring, og signaletterretning.
Shopping Historisk har hvert nabolag i Ashdod hatt sitt eget kommersielle senter. I 1990 da også kjøpesenter begynte utvikle seg i Israel ble den fremste kommersielle aktiviteten i Ashdod flyttet til disse. Det første kjøpesenteret som ble åpnet i Ashdod var Forum Center i den industrielle sonen. Restauranter, barer og nattklubber ble åpnet i området. I dag er dette senteret hovedsakelig benyttet for kontorer. Kjøpesenteret Lev Ashdod Mall, som åpnet i 1993, har blitt utvidet og oppgradert.«Lev Ashdod Mall», Kenyonim.com. (på hebraisk) Kjøpesenteret Ashdod Mall, markedsført i sin tid som byens største, har også blitt omdesignet siden åpningen i 1995.Ashdod News (1. desember 2005): «Ashdod Mall closed its gates» (på hebraisk) City Mall i Ashdod ble åpnet i 1996 i en bygning som også var kombinert som busstasjon,«City Mall, Ashdod», Kenyonim.com (på hebraisk) og fulgte således opplegget til Tel Avivs sentrale busstasjon og Jerusalems sentrale busstasjon. Sea Mall, en tre etasjes høy kjøpesenter i nærheten av myndighetenes kontorer, har fritidssysler som klatrevegg og kino.
Transport thumb|Ashdod Marina thumb|Busstasjonen Veger Ashdod ligger ved den historiske handelsvegen Via Maris. Hovedveg 4 ble utviklet langs denne ruten som går langs den sørlige kysten av Israel og fungerer som hovedforbindelsen nordover og mot Tel Avivs storbyområde, og til sør mot Ashkelon. Vegkrysset Ad Halom ble planlagt som hovedinngangen til Ashdod fra øst, men var dårlig planlagt og bygget, inkludert et jernbanespor som krysser mindre enn 100 meter fra skjæringspunktet til Hovedveg 4 og et farlig vegkryss med tilgangen til jernbanestasjonen, og har vært plaget av stor trafikkbelastning som heller ikke har lettet situasjonen.
Et nytt vegkryss ble åpnet i 2009,«Ad Halom interchange was opened» . MYnet. 26. mai 2009 og hadde til hensikt å fortsette motorvegseksjonen av Hovedveg 4 ytterligere sør ved å fjerne lett trafikk fra denne forbindelsen, og dessuten fungere som gradvis adskillelse fra jernbanen.«Government approved today (11/12/05) Minister of Finance and Minister of Transport proposal for a five-year plan for the design, development, paving, safety and maintenance of intercity roads, at a volume of NIS 19 billion» (Word). Israeli Ministries of Finance and Transport. 11. desember 2005. Arkivert fra originalen den 28. november 2007.