Rødrev

se «systematikk»

Rødrev (Vulpes vulpes), også kalt bare rev, sølvrev og korsrev er det største og mest vanlige rovpattedyret i reveslekten. Den er utbredt over store deler av Nord-Amerika og Eurasia, men er lite representert i Afrika. Den finnes også i Australia, men ikke naturlig. En rekke underarter er beskrevet, men systematikken er uklar. Generelt deler man rødreven inn i fargevariantene vanlig rødrev, korsrev og sølvrev. Sølvrev brukes i pelsdyroppdrett og finnes naturlig i Nord-Amerika hvorfra den ble innført til Norge. Sølvrev er en mutasjon av vanlig rødrev og platinarev er en mutasjon av sølvrev som dukket opp i Dyrøy i 1933.

Beskrivelse thumb|left|Sølvrev (oppdrettsdyr) Rødrevarten har tre fargevarianter, som beskrevet nedenfor. Vekten ligger normalt i området 3–10 kg og kroppslengden er som regel mellom 83–110 cm, målt fra nesetipp til halerot. Rødreven har lange oppstående ører, avlang og spiss snute, og eliptiske pupiller. Beina er lange og spinkle, og halen er lang og buskete.

Den er langbeint og hurtig, og kan oppnå en toppfart av nærmere 50 km/t. Rever i varme strøk er gjerne slankere bygget. I vill tilstand kan man forvente en gjennomsnittlig levetid på ca. 3 år, men dette varierer fra sted til sted (underart til underart). I fangenskap lever rever opp mot 12–13 år.

Vanlig rødrev thumb|Rødrevskinn Vanlig rødrev utgjør omkring 65 % av rødrevbestanden på verdensbasis, men fargen varierer fra blek gulaktig rød til dyp rødbrun på øvre partiene av kroppen og fra hvit til askegrå og skiferaktig grå på undersiden. Alle rødrever har et korslignende mønster over ryggen, der ei mørkere stripe renner nedover nakken og ryggkammen, og ei tilsvarende mørk stripe danner et kors på tvers over skuldrene på dyra. På røde rødrever er dette korsmønsteret dypere rødt eller rødbrunt. Den nederste dele av leggene er normalt sort eller nærmest sort, og haletippen er enten sort eller hvit. Pelsen varierer fra kort til semikort. De nordligste underartene har generelt en lenger pels og gjerne tett underull i vinterhalvåret.

Såkalt norsk eller skandinavisk rødrev har gjerne en klar rød til rødbrun pelsfarge med hvite tegninger i brystet, på halsen, kinnet og på haletippen. Den utvikler tett underull vinterstid og blir normalt 58–80 cm lang, målt fra snutespissen til halerota. Halen, som er bustete og svært frodig, blir gjerne omkring 50 cm lang. Vekten ligger normalt i området 5–15 kg, men vekt over 10 kg er ikke vanlig. Skandinavisk rødrev har blitt beskrevet som en egen underart (Vulpes vulpes septentrionalis), men mange forskere regner ikke denne reven som distinkt nok til å være det. Den blir derfor som oftest regnet som en varietet til nominatformen (Vulpes vulpes vulpes).

Det finnes også hvite rødrever, men noen av disse er albinoer. Likeledes finnes det i vill tilstand en mutert variant av rødreven som ikke har dekkhår, kalt Samsons rev.

Korsrev thumb|Korsrevskinn Såkalte korsrever er en delvis melanistisk variant og har ei nærmest sort eller gråsort stripe (med islett av rødt) som renner nedover nakken og ryggkammen, og ei tilsvarende mørk stripe på tvers over skuldrene, slik at det dannes et kors fremst på ryggen. Nedre del av leggene er normalt sorte eller gråsorte, mens haletippen som oftest er hvit. Korsrever har dessuten gjerne sort eller gråsort ansiktsmaske. Pelsfargen er gjerne rødbrun til grågrislet rødbrun. De mørke feltene over skuldrene tegner et mye tydeligere korsmønster enn andre rødrever, derav navnet.

Korsrev er svært sjelden i Skandinavia, selv om varianten har blitt beskrevet fra nordområdene av både Conrad Gessner og Olaus Magnus.Jardine, W (esq) & Hamilton Smith, C. (1840): The Natural History of Dogs: Canidae Or Genus Canis of Authors ; Including Also the Genera Hyaena and Proteles, utgitt av W.H. Lizars En studie basert på nesten rødrevskinn fra Finland viste at 99 % av skinnene var fra den vanlige røde formen, mens korsrev utgjorde bare 0,3 % av de ikke-røde formene. I Nord-Amerika er formen vanligere, opptil 30 % av amerikanske rever er korsrever. Skinnet er et populært pelsverk internasjonalt. Det er gjerne mer verd enn tradisjonelle rødrevskinn, men som oftest ikke like mye verd som pelsverk av sølvrev og fjellrev.

Sølvrev thumb|Sølvrevskinn Såkalte sølvrever er en variant av vanlig rev og utgjør ca. 10 % av den totale rødrevbestanden på verdensbasis. Den varierer fra sølvgrå (grågrislet) til nærmest sort og har det mest verdifulle pelsverket blant rødrevene. Sølvrever har et korsmønster på ryggen, men fargene er en kombinasjon av sølv og sort. Den nederste delen av leggene og labbene er normalt sorte eller nærmest sorte, og halen er gjerne grågrislet helt innerst, men nærmest sort utover. Ørene er ofte sorte eller nærmest sorte.

De første sølvrev i pelsdyravl var i 1860 hos John Handly i Wellington County, Canada. I Canada ble det avlet flere linjer av sølvrev med litt ulikt preg. Det ble oppnådd svært høye priser særlig på livdyr. I 1914 ble de første sølvrev for avl innført til Norge og ble holdt på en revegård på Rauer ved Fredrikstad. På det meste var 500.000 sølv- og platinarever i norske revegårder.

Platinarev På pelsdyrgården Vinje i Dyrøy i Troms dukket det opp en rev, kalt «Mons», med en mutasjon med nye pelsvariant kalt platinarev. Denne reven hadde helt hvit snute, labber og buk, med isprengte sorte hår i hvit pels på sidene og sort haletipp. «Mons» vakte stor interesse også internasjonalt og i Norge ble avlsdyrene på 1930-tallet solgt for rundt kroner i den tids kroneverdi. Pelsen ble ettertraktet og ble kjent blant annet ved at kronprinsesse Märtha, Sonja Henie og Evita Perón hadde platinarevkåper. Et norsk platinaskinn ble i New York i 1940 solgt for dollar. Ved parring av platinarev og sølvrev ble omtrent halvparten av kullet platina. I 1938 ble det eksportert 6 platinaskinn til 5000 kroner/stykk (tilsvarende 120.000 kroner i 2001). Platinareven er lys blå/grå med hvite flekker. Platinareven er gjengitt i sølv farge på Dyrøys kommunevåpen.

Atferd Rødreven er en ensom jeger som ikke danner sosiale flokker, men lever alene utenom paringstiden og den første delen av valpestadiet. Det er kjent at tilliggende revir kan overlappe hverandre noe, men kjernereviret blir som regel forsvart. Reviret okkuperes av en hann og en til to hunner og deres eventuelle valper. Hiet graves som regel ut i bakken og har alltid flere utganger. Ofte har reven også flere hi innenfor reviret. Hiet som sådan er ofte overtatt etter andre dyr og tilpasset behovet.

Habitat thumb|left|Rødreven trives nærmest overalt

Rødreven er svært tilpasningsdyktig og trives utmerket i umiddelbar nærhet av mennesker. Moderne landbruk, byer og tettsteder har i så måte gitt rødreven en rekke nye muligheter, som den vet å utnytte. Den trives nærmest over alt, inkludert i storbyer som Oslo, London og New York, men man finner også rødrev i kystnære ubebodde strøk, ørkenlignende områder, landbruksområder og i fjellstrøk. Likeledes finner man rødrev i både varme som kalde strøk, herunder også i strøk med forholdsvis mye snø vinterstid. Det ser imidlertid ut til at rødrev foretrekker gressland i umiddelbar nærhet av skog, dersom den kan velge, men man kan stort sett si at rødrev er der det er tilgang på mat.

Spredning left|thumb|Vulpes vulpes- hodeskalle Rødrev finnes naturlig over hele den nordlige halvkulen, unntatt i deler av Sibir og på Grønland, Island og de andre Arktiske øyene. Den finnes heller ikke naturlig i ekstrem ørken. Undersøkelser fra Nord-Amerika og Russland viser at rødreven i det 20. århundre har økt sin utbredelse mot nordområdene.Marsh 1938, Skrobov 1960, Macpherson 1964, Chirkova 1968, Hersteinsson and Macdonald 1992 Forskerne mener dette har sammenheng med klimaendringene, noe som igjen fører til ekspansjon av rødrevens utbredelse oppover i fjellet.

Forskerne mener at arten oppsto i Asia, der det er gjort fossile funn som er omkring 1,5 millioner år gamle. Rødreven har så spredd seg utover Eurasia og til de nordlige delene av Afrika. Til Nord-Amerika kom den trolig for omkring år siden, dit den vandret via Beringstredet. På 1600-tallet ble også europeisk rødrev introdusert i USA, der den blandet seg med lokale underarter. I 1860-årene ble rødrev også introdusert i Australia, der den i løpet av 50 år var spredd til hele den vestre delen av landet. I dag er det kun i de varmeste strøkene i nordområdene at den ikke finnes. Rødrev ble også introdusert på Falklandsøyene og på Isle of Man, selv om den nå kan være utryddet der.

Verdens naturvernunion har per februar 2018 denne inndelingen av utbredelsen av arten:

1) Opprinnelig art i disse landene/områdene: Afghanistan, Albania, Algerie, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan, Bangladesh, Belgia, Bhutan, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Canada, Danmark, Egypt, Estland, De forente arabiske emirater, Finland, Frankrike, Færøyene, Georgia, Gibraltar, Hellas, Grønland, Island, India, Iran, Irak, Irland, Israel, Italia, Jemen, Japan, Jordan, Kasakhstan, Kirgisistan, Nord-Korea, Kroatia, Kypros, Kuwait, Latvia, Libanon, Libya, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Monaco, Mongolia, Montenegro, Marokko, Myanmar, Nepal, Nederland, Nord-Makedonia, Norge, Oman, Pakistan, Polen, Portugal, Qatar, Romania, Russland, San Marino, Saudi-Arabia, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sudan, Svalbard og Jan Mayen, Sveits, Sverige, Syria, Tadsjikistan, Tunisia, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Turkmenistan, Storbritannia, Ungarn, USA, Usbekistan, Vatikanstaten, Østerrike.

2) Muligens utdødd art i: Sør-Korea.

3) Innført art i: Australia (Tasmania), New Zealand.

Reproduksjon thumb|Tispe med valp

Brunsttiden er gjerne i perioden desember–januar i sydlige strøk, januar–februar i sentrale strøk og februar–april i nordlige strøk, men dette kan variere. Hannene vil slåss i brunsttiden. Tispa er som regel fruktbar i 1–6 dager, mens selve paringsakten gjerne står på i kun 15–20 sekunder om gangen. Tispene parer seg ofte med flere hanner, men vil etablere et parforhold med kun en av dem. Under selve paringsakten er rever svært vokale, noe vi ofte kan høre som kattelignende skrik på nattestid.

Tispa går drektig i ca. 51–53 dager (av og til ned mot kun 49 dager) før hun føder et kull som i snitt består av fem valper (1–13 regnes som normal). Tispa har ansvaret for valpene, men hannen vil supplere henne med mat fram mot og en stund etter fødselen. Valpene fødes blinde og veier gjerne 50–150gram. Øynene åpnes etter 9–14 dager, og valpene forlater gjerne hiet etter 4–5 uker. De er som regel fullt avvent etter 8–10 uker, men blir sammen med mora til senhøsten eller forvinteren. Valpene er kjønnsmodne etter ca. 10 måneder og forlater da gjerne mora på leting etter et egnet revir å leve i. Ofte finner de disse i nærheten av oppvekstområdet, men lange vandringer forekommer.

Bestandsutvikling Mange steder har rødrevbestanden hatt en eksplosiv utvikling i senere tid, spesielt i Norden. Mange har ment at dette skyldes mangel på naturlige fiender. Dette er imidlertid omdiskutert, og nordiske forskere forklarer dette med at bestanden også har økt kraftig i Danmark, der rovpattedyrene som sådan ble utryddet alt på [1700-tallet. Stadig flere tror nå at moderne landbruk må ta en stor del av skylden, fordi dette gir bedre levevilkår for smågnagere og derav et bedre næringsgrunnlag for revens eksistens. Noen mener også at økte mengder av slakteavfall, som følge av økt felling av elg gjennom mange år, også kan ha bidratt (Kristensen, 1990). Allikevel nevner mange redusert predasjon fra ulv som en mulig forklaring til veksten i rødrevbestanden i Fennoskandia (Hersteinsson et al., 1989). Populasjonsstørrelsen påvirkes ofte lite av såkalte smågnagersvingninger, da rødreven er en generalist og spiser nær sagt alt den kommer over.

Ernæring