Beniamino Gigli (født 20. mars 1890 i Recanati i Italia, død 30. november 1957 i Roma) var en italiensk operasanger (tenor).
Han begynte å synge som sjuåring. Han fikk stipendium for sangstudier i Roma, og i 1914 vant han en tevling i Parma og kunne debutere i La Gioconda samme år.
Han sang i blant annet Italia, Spania og Sør-Amerika, og hadde engasjementårene 1920–1932 på Metropolitan i New York City. Han ga også konserter i andre land.
Gigli ble betraktet som Enrico Carusos etterfølger og sin tids fremste tenor. Hans repertoar bestod særlig av italienske og franske operapartier. Han utgav en selvbiografi.
Han var aktiv som konsertsangere frem til 1955. I 1918 gjorde Gigli sin innspillingsdebut og Naxos har gitt ut en nesten fullstendig utgave med 14 volumer av Giglis komplette utgitte innspillinger 1918-51 samt avskjedskonsertene i New York i 1955. Han medvirket dessuten i rundt tyve filmer.
«Non ti scordar di me» er en sang som ble skreddersydd til Giglis første film i 1935. Nå er den sangen en av de største italienske sangene og er blitt innspilt, også av blant annet Pavarotti.
Filmografi (utvalg) kortfilm 1926 – Cavalleria Rusticana, Finale 1927 – Lucia di Lammermoor, "Lucia perdona – Sulla tomba" 1927 – Rigoletto, Kvartetten 1927 – La Gioconda, "Sia i Glora I Canti – Cielo e mar" 1928 – Perlefiskerne, "Au fond du temple saint" spillefilm 1935 – Forglem meg ei 1935 – Non ti scordar di me 1936 – Ave Maria 1936 – Du er mitt liv 1937 – Sangen om kjærlighet 1937 – Mors sang 1938 – Giuseppe Verdi 1938 – Dir gehört mein Herz 1938 – Solo Per Te 1938 – Sangen til henne 1939 – Der singende Tor 1939 – Casa lontana 1940 – Ritorno 1940 – Mamma 1942 – Ung kjærlighet 1943 – Pagliacci 1943 – Lache Bajazzo 1953 – Giuseppe Verdi
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Italienske operasangere Kategori:Tenorer Kategori:Personer fra Recanati