Longyeardalen er en u-dal på Spitsbergen, Svalbard. Longyeardalen løper fra Longyearbyen ved Adventfjorden til Nybyen innerst i dalen. Over Nybyen ligger de to isbreene, Longyearbreen og Larsbreen. Dalen har bratte sider, flat bunn og er skapt av en dalbre i siste istid. Disse har trukket seg noe tilbake i løpet av de siste hundre år. Gjennom dalen renner Longyearelva. Fjellene på begge sider av Longyeardalen er typiske platåfjell med nesten flatliggende sandsteinslag som er motstandsdyktige mot forvitring øverst. thumb|left|Longyeardalen sett fra Hiorthfjellet. thumb|left|Longyeardalen sett fra nord, med bydelene Elvesletta, Haugen og Nybyen, samt fjellene Gruve 2-fjellet, Sarkofagen og Gruve 1-fjellet.
Dalsidene viser den nedre delen av lagrekken fra tertiærtiden, med sandsteiner og leirskifre som ble avsatt fra elver og kystnære strømninger. Den nederste formasjonen, firkantformasjonen, inneholder kullfløts som ble drevet i flere gruver siden 1906. Kullet, som er grunnlaget for Longyearbyen, ligger i et svakt hellende lag (2-5º) og gruvegangene følger kullagene innover i fjellet.
I Longyeardalen ligger det norske administrasjonssenteret for Svalbard, Longyearbyen. Begge stedene har navn etter John Munroe Longyear (1850–1922) som grunnla Longyearbyen i 1906.. Besøkt 9. mars 2013
Referanser
Kategori:Longyearbyen Kategori:Daler på Svalbard