Fritz Thyssen (født 9. november 1873 i Mülheim an der Ruhr, død 8. februar 1951 i Buenos Aires) var en tysk industrimann og nazist.
Liv og virke Bakgrunn Han var sønn av industrimannen August Thyssen, og arvet allerede i 1885 aksjeposter i familiens konsern (det nåværende ThyssenKrupp).
I 1885 arbet han en del av konsernet. Etter en ettårig praktikantperiode i farens konsert og treårig studium i London, Liège og Berlin fikk han fra 1897 fikk han forskjellige poster i virksomheten, bl.a. som medlem av styret for gruvene kontrollert av Thyssen-konsernet.
Karriere Etter farens død i 1926 tok han vesentlige deler av konsernet inn i Vereinigte Stahlwerke AG, som han ledet frem til 1939. Som en av de første industrimennene støttet han Adolf Hitler, også med penger. Thyssen gav nokså store pengebeløp som støtte til NSDAP, blant annet 100.000 gullmark i 1923 til Ludendorff. Han håpet på en gjenopprettelse av den gamle samfunnsorden. I sitt syn var han på dette tidspunkt utypisk blant tyske forretninsledere, som for det meste var tradisjonelle konservative som så på nazistene med mistenksomhet.
I 1931 ble han medlem av NSDAP, i 1932 kunne Hitler tale for industriklubben i Düsseldorf med Thyssens hjelp og året etter ble Thyssen innvalgt i den tyske riksdagen.
I 1935 oppstod imidlertid de første meningsforskjellene mellom Thyssen og Hitler. Pogromene mot jødene betød slutten på Thyssens forhåpninger når det gjaldt nasjonalsosialismen, og i 1939 emigrerte han til Sveits,Thyssen: «My escape from Germany» i I paid Hitler, 1941, ''Internet Archive og senere til Frankrike. Hans eiendom i Tyskland ble beslaglagt, og han ble fratatt sitt statsborgerskap.
Thyssen hadde støttet Hitler fordi han regnet ham som et vern mot kommunismen. Men etter invasjonen av Polen høsten 1939 sendte Thyssen et telegram til Hermann Göring der han kunngjorde sin motstand mot krigen. Ironisk nok ble han dermed selv fordømt som «kommunist» - enda det er mer enn tvilsomt om Hitler hadde kommet til makten i Tyskland, om det ikke hadde vært for all støtten han fikk nettopp fra Thyssen.«Thyssen's letters», LIFE april 1940 (s. 11) Fra sitt eksil i Sveits gjorde han kjent for de allierte at han hadde sagt til Hitler og Göring at krigen ville bli vunnet av den parten som sikret seg kontroll over den svenske jernmalmen.H. Montgomery Hyde: Room 3606 (s. 20) Firmaet hans var nasjonalisert og ble først tilbakeført til andre medlemmer av Thyssen-familien mange år etter krigen.
I 1940 ble han arrestert og overført til Tyskland, hvor han ble anbragt i forskjellige konsentrasjonsleirer.
Etter krigens slutt ble han midlertidig tatt i USAs forvaring, og ble sluppet fri i 1948. Samme år slo han seg ned i Buenos Aires i Argentina, hvor hans datter Anita, som var gift med den ungarske greven Gabor Zichy (1910–1972), bodde. Der døde han i 1951.
Fritz Thyssen var siden 1900 gift med Amélie Thyssen (1877–1965).
Referanser
Eksterne lenker
Fritz Thyssen (9. November 1873–8. Februar 1951), Amélie Thyssen (11. Dezember 1877–25. August 1965) und Anita Gräfin Zichy-Thyssen (13. Mai 1909–20. August 1990). Auf: thyssenkrupp.com. Dossier im Pressearchiv 20. Jahrhundert (ZBW) http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/ThyssenFritz/
Kategori:Personer fra Mülheim Thyssen, Fritz Kategori:Tyske nazister Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945) Kategori:Fanger i Dachau Kategori:Fanger i tyske konsentrasjonsleirer Kategori:Tyske migranter til Sør- og Mellom-Amerika