Kinesisk kirkehistorie er historien om kristen misjon og kristent nærvær i Kina frem til 1500 og strekker seg over en periode som er lengre enn for mange europeiske land. I lange tider etter sin første ankomst har kirke og misjon sannsynligvis vært helt fraværende, enten grunnet assimilering eller på grunn av forfølgelse, men har etterlatt seg spor i bygninger, gjenstander, skrifter og beretninger.
Det har lenge vært legender om et meget tidlig kristent nærvær i Kina, allerede i apostolisk tid eller noe senere. Ingen håndfaste beviser finnes, og vanligvis har forskere avvist muligheten. Men nyere funn har tilføyd brikker til puslespillet, slik at det nå ikke lenger er så lett å tilbakevise muligheten for noen kristne i Han-dynastiets Kina. Handelsveiene sjøveis til Kina var vel etablerte, og i vest strakte de seg fra områder dit kristendommen hadde spredt seg raskt.
På 1600-tallet fant man en stele med fyldige beskrivelser. Den viste at assyriske kristne, for det meste persiske handelsfolk, etablerte seg i riket under Tang-dynastiet, på 600-tallet, og opprettet bispedømmer. Denne kristne kirken blomstret, men for det meste blant ikke-kinesere. Den ble utsatt for flere forfølgelser; på 800-tallet i den grad at de kristne gruppene antagelig gikk til grunne i løpet av få generasjoner.
Noe tidligere var store deler av det som i dag er det vestlige og sentrale Tibet kristent område. Antagelig var Lhasa bispesetet. De siste rester av dette kristne nærværet kan ha bestått til inn på 1200-tallet.
I områdene nord og nordvest for Kina ble mongolske stammer samlet til et stort fellesrike under Djengis Khan, og begynte erobringstokter. Blant disse mongolene, og i khanens hoff og familie, var det kristne av forskjellige avskygninger. Det var stammegrupper i mongolenes allianse av steppefolk som var overveiende kristne, og da mongolene erobret Kina på 1200-tallet og dannet Yuan-dynastiet, ble det opprettet erkebispedømmer og bispedømmer Kina rundt.
I den tiden man betegner som «pax mongolica» ble den katolske kirke også invitert til å sende misjonærer til landet av khanen/keiseren, og Khanbaliq/Beijing ble katolsk erkebispedømme. Katolikkene var en meget sammensatt gruppe. Men da Yuan-dynastiet ble styrtet og erstattet av Ming-dynastiet i 1368, svant det hele hen. Antagelig var de siste rester av kristendom dødd ut senest tidlig på 1500-tallet.
De første kristne i Kina
De første kristne i det egentlige Kina Ingen vet noe sikkert om når de første kristne kom til Kina. Gitt handelsveier og kristendommens fremvekst i Vest-Asia er det intet som hindrer at det kan ha skjedd svært tidlig. Den tradisjon som knytter det til en misjonsreise til Kina av selveste apostelen Thomas synes imidlertid å stamme fra et syro-malabarisk breviar fra 1200-tallet.A.B. Duvigneau, C.M.: «S. Thomas a-t-il porté 'Évangile jusqu'en Chine?», i Bulletin catholique de Pekin, Juin-Octobre 1936. Den hellige Thomas skal ha reist til Kina, omvendt noen til kristendommen og deretter vendt tilbake til India, der han led martyrdøden i Meliapore. Det finnes intet som beviser at apostelen foretok en slik reise. Det er ikke engang sikkert at han noensinne kom til India.
Denne beretningen tidfester de første kristne i Kina til den samme tid da, ifølge noe omstridte kilder, en keiser fra det sene Han-dynastiet i 67 e.Kr. tok imot de første buddhistiske utsendinger fra India. I så fall gjorde mahayanabuddhismen og kristendommen entré samtidig. Historikere har lenge avvist dette som en legende uten hold, og det er sannsynligvis den fremherskende situasjon også i dag (2007). Det er imidlertid andre stemmer. Ifølge professor Xie Bizhen ved Fujian Pedagogiske Universitet i Fuzhou ble tanken om at Thomas kan ha forkynt i Kina avvist fordi man mente at det ikke var kommunikasjonsruter fra Midtøsten og dit. Men Xie påpeker at slike ruter allerede eksisterte i det første århundre, slik at en avvisning av legenden i hvert fall ikke kan tilbakevises på det grunnlag. Gianni Criveller: «Christianity's First Arrival in China», i Tripod, vol. 21, № 123, Winter 2001 (Hong Kong: Holy Spirit Study Center). Nettsted besøkt 15. mars 2007.
thumb|Han-Kina på 100-tallet
Enten apostelen Thomas kom eller ikke; muligheten for at andre kristne kan ha kommet i det første århundre kan ikke avfeies. Dette er en spekulasjon som har fått ny næring blant annet fra professor Wang Wei-fan i artikler fra 2001 og 2003, Wang Wei-fan: «Tombstone Carvings from AD 86: Did Christianity Reach China In the First Century?», i China News Update, januar 2003, websted besøkt 10. februar 2007. som viser bl.a. til funn av et gammelt kors som kan stamme fra årene rett etter den senere Han-tiden (25-220 e.Kr.) og til gravinnskrifter fra 86 e.Kr., oppbevart i kunstmuseet i Xuzhou i Jiangsu.
En gang mellom år 100 og 220 ble en mandarin i Xuzhou begravd i et gravkammer som ikke ble oppdaget før i 1954. Veggene i gravkammeret hadde forskjellige dekorasjoner om livet før og etter døden, slik som var vanlig under Han-dynastiet. Men en historiker la nylig (2005 eller noe før) merke til at ett panel viste et par med et barn i noe som kunne være en krybbe, tre besøkende bærende på gaver, og mordere nærme seg fra en annen retning. Et annet panel viste en kvinne som plukker frukt fra et tre mens hun blir bitt av en slange. Det er også fire fiskere som kaster ut nettet sitt. Kanskje er dette spor etter en misjonærs virke? Ett av de tre motivene kunne godt vært jødisk, men neppe alle tre.Renbin Ribao (Folkets Dagblad, Beijing), 22. desember 2005, s. 7
Arnobius (død 330) omtaler i sin apologia «Disputationes adversus gentes» (ca. 303) misjonsarbeid blant «sererne», men det fremgår ikke hvem og hvor de var. Ifølge den assyriske biskop Ebedjesus (1200-tallet) var det en overlevering i Østens kirke at Archæus, erkebiskop av Seleucia, hadde opprettet et metropolitansete (erkebispedømme) i Kina i 411, og det impliserer i så fall et kristent nærvær i landet innen det tidspunkt. De munkene som i 511 bragte silkeormer til Konstantinopel fra sine klostre ble hevdet å komme fra Kina, men det synes mer sannsynlig at de kom fra Persia, Turkestan eller Ceylon.
Mer sikkert er det at manikeismen fant sin vei til Kina på et meget tidlig tidspunkt, denne ikke-kristne sekten med mange kjennemerker hentet fra kristendommen. Karakteristisk manikeistiske trekk synes å la seg identifisere i beskrivelsen av gamle sekter i kystprovinsen Fujian.Giuseppe Messina: «Cristianesimo, buddhismo, manicheismo nell'Asia antica», i Artibus Asiae, vol. 10, No. 4 (1947), Roma
De første kristne i det gamle Tibet thumb|Heftalittenes områder Det moderne Kinas grenser gjør det naturlig å nevne Tibet. Det er sannsynlig at assyrisk kristendom nådde Tibet (som var større enn dagens Tibet) omkring år 549. Det var da heftalittene (De hvite hunere), en fryktet sentralasiatisk nomadisk stamme, konverterte til kristendommen. Man vet ikke hvordan dette gikk til, men det ble sendt en biskop til dem fra Bagdad og de forble tro kristne i århundrer. Ellers var Tibet sjamanistisk den gang; buddhismen gjorde ikke sin entré før mot slutten av 700-tallet, og forble i hundrevis av år avgrenset til eliteklassene.
Det fantes en sterk kirke i Tibet på 700-tallet, patriark Timoteus I (727-823), leder for Østens kirke, skrev fra Bagdad ca. år 794 om nødvendigheten av å utnevne enda en biskop for Tibet. I et tidligere brev (782) hadde han beskrevet tibetanerne som en av kirkens mer betydelige fellesskap. Bispesetet antas å ha vært i Lhasa, og var sannsynligvis levende så sent som på 1200-tallet, da buddhismen bredte seg i de jevne lag av folket. Kors og kristne inskripsjoner har blitt funnet i Ladakh-området som da var en del av Tibet. Gianni Criveller: «Christianity's First Arrival in China», i Tripod, vol. 21, № 123, Winter 2001 (Hong Kong: Holy Spirit Study Center); med henvisning til Martin Palmers forskning. Nettsted besøkt 15. mars 2007.
Assyriske kristne under Tang-dynastiet (618-907) Ekskurs om terminologi - assyrere eller nestorianere? Denne artikkelen foretrekker uttrykket assyrere fremfor nestorianere om de syriske og persiske kristne som tilhørte den kirke som var etablert i Perserriket. Men det meste av faglitteratur vil bruke ordet nestoriansk. Imidlertid er det i 1990-årene blitt alminnelig gjennomslag for at betegnelsen nestoriansk, som disse kristne ikke har brukt om seg selv og som de oppfatter som nedsettende, aldri har vært treffende. Nestorianismen skulle i utgangspunktet være den teologiske lære som presten Nestorius (ca. 386-ca 451) forfektet, og som ble avvist som vranglære i 431 på Konsilet i Efesos.
Forskere er enige om at det dreier seg om en eldgammel misforståelse, i det minste hva gjelder assyrerne. Nestorius' skrifter gir ikke dekning for at han var «nestorianer». Men viktigere er det at kirken i Perserriket (Østens assyriske kirke), som trykket ham til sitt bryst, uansett ikke utviklet den kristologiske lære som kalles «nestorianisme». I ny kirkehistorisk faglitteratur er det derfor i ferd med å skje en terminologiutveksling.John W. Witek i «Universal Teaching from the West», i Stephen Uhalley jr. og Xiaoxin Wu (red.): China and Christianity: Burdened Past, Hopeful Future, Armonk, New York - London: M.E. Sharpe 2001, s. 13
Assyrernes komme thumb|Tang-dynastiet (gult) og dets vasaller (beige) ca. år 660 Med de assyriske kristne trer man inn i den historie der man har sikker kunnskap. Tang-dynastiets fremste keiser var den store Taizong (627-649), som forente hele det siviliserte Øst-Asia, inklusive store deler av Sentral-Asia og Nord-India, men unntatt Japan, under sitt septer. Kina fikk aktive handelsforbindelser med Persia og dermed Mesopotamia og andre deler av Midtøsten.
Det hersker ingen tvil om at det var på denne tid at jødene kom til Kina – den lille gruppen jøder som den dag i dag (2006) finnes i Kaifeng i Henan stammer fra denne innvandringen. Muslimene kom ikke lenge etter. Det er også sannsynlig at det allerede var en del utenlandske assyriske handelsmenn i Chang'an (Xi'ans gamle navn). Det kan også virke sannsynlig at det var små assyriske grupper i andre større byer, som Kaifeng. De var i alle fall på plass før biskop Alopen dro til Kina for å organisere sjelesorgen blant dem.
Alopen er den første assyriske misjonær til Kina man kan si noe sikkert om. Imidlertid finnes det indikasjoner på at assyrerne noe tidligere hadde forsøkt seg på misjonsfremstøt sjøveien, til dagens Sri Lanka men muligens også til Java, Malayahalvøya og opp til Kinas sørkyst.Stephen B. Bevans, S.V.D. og Roger P. Schroeder, S.V.D.: Constants in Context: A Theology of Mission for Today, Orbis Books, Maryknoll (New York) 2005, s. 104</ref>Dale T. Ivin og Scott W. Sunquist: History of the World Christian Movement, bind I, Earliest Christianity to 1453, Maryknoll NT: Orbis Books, 2001, s. 310
Kristent gravkammer i Henan thumb|Longmengrottene I Longmengrottene vest i Henan er en nisje i en steinvegg med et kors risset inn over blitt verifisert som repositorium for aske og beinlevninger etter kristne avdøde. Dette er det eldste kristne gravsted oppdaget så langt (2014) i Kina. Oppdagelsen ble gjort i 2009, og verifikasjonen ble gjort offentlig i januar 2014.<ref>UcaNews: Historien Christian Site Found in China, 17. januar 2014]</ref>
En presis datering gjenstår, men den ytre tidsramme er dynastiene som regjerte mellom 316 og 907. Det er foreløpig ikke utelukket at dette er det eldste kjente tegn på bofaste kristne (assyrere) i Kina, kanskje fra før Xianstelen (nedenfor) ble til. Oppdagelsen ble gjort av Jiao Jianhui, en forsker ved Longmengrottenes forskningsinstitutt.
Xi'anstelen / Den nestorianske stele