miniatyr|Nyttårsorkanen på vei inn mot Nordvestlandet 04 UTC 1. januar 1992. miniatyr|Ekstremværet Dagmar er blant de kraftigste i Norge i nyere tid. Her bilde av ødeleggelser ved Seilet hotell i Molde.

Liste over ekstremvær i Norge er en oversikt over ekstremvær som har rammet Norge etter definisjonen til Meteorologisk institutt.

Ekstremvær i Norge Et ekstremvær i Norge er et uvær som er så kraftig at det er fare for liv og verdier. I Norge er det bare Meteorologisk institutt som er pålagt å varsle og som har lov å varsle om slike værforhold, da kalt et ekstremvarsel. Årsaken til at bare Meteorologisk institutt utgir slike varsler er fordi det ikke skal oppstå forvirring om StormGeo eller andre værvarslingsbyråer hadde gitt ut et ekstremvarsel, siden Meteorologisk institutt ikke hadde sendt ut.

I forbindelse med ekstremvarsel blir styresmaktene varslet slik at de kan sette i gang forebyggende tiltak. Først blir hovedredningssentralene og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) varslet og deretter Justisdepartementet, statsforvalteren (fylkesmannen) i fylkene som blir rammet, politiet i aktuelle områder i tilfelle evakuering, kommunale etater i aktuelle områder for å sikre verdier, og media for å varsle allmennheten.

Kriterier for utstedelse av ekstremvarsel For at et uvær skal kalles ekstremt må minst ett av følgende kriterier oppfylles: Sterk vind, som regel storm. Store nedbørmengder eller endrede temperaturforhold som kan føre til stor flom. Ekstremt stor snøskredfare over store områder Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)

I tillegg spiller også hvilket område som blir rammet inn på om det blir sendt ut ekstremvarsel eller ikke. Det må for eksempel kraftigere vind til i Nord-Norge og på Vestlandet enn på Østlandet før et ekstremvarsel blir utstedt.

Vindens retning spiller vanligvis også en rolle. Hvis vinden blåser parallelt med kysten vil bare de ytterste områdene bli rammet av kraftig vind, men med en gang vinden kommer med større vinkel inn mot kysten vil større områder få merke den kraftige vinden.

Utstedelse av ekstremvarsel Ekstremværvarslingen deles den inn fire faser:

Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremvær Betyr at meteorologene gir situasjonen spesiell oppmerksomhet, og kontinuerlig vurderer utviklingen. Det er ennå ikke sikkert at det faktisk blir ekstremvær. Meldingen kan fortsatt trekkes tilbake.

Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe Meteorologen har avgjort at det blir ekstremvær. Varselet er mer detaljert enn forutgående meldinger og oppdatering skjer minst hver 6. time. Uværet får navn.

Fase C: Uværet pågår Meteorologen sender varsel så ofte som situasjonen tilsier, men uansett minst hver 6. time.

Fase D: Uværet over – opprydding og reparasjoner pågår Det sendes varsel når fare for ekstremt vær er over. Varselet skal informere om værutsiktene i de nærmeste døgn med tanke på oppryddinger og reparasjoner.

Opphav Opphavet til at en startet med varslingsplaner for ekstreme værsituasjoner var nyttårsorkanen i 1992 i Møre og Romsdal. Orkanen ble godt varslet av Meteorologisk institutt på nyttårsaftenen 1991, men siden varslet blant annet kom på denne spesielle dagen var det få som fikk med seg varslet. Verken allmennheten eller styresmakter ble varslet om det ekstremt kraftige uværet, og ødeleggelsene ble deretter siden ingen skadeforebyggende tiltak var utført og heller ingen beredskap ble sett i gang for å raskt bøte på skadene som oppstod.

Første gang prosedyrene for ekstremvarsel ble tatt i bruk var 8. desember 1994 da det ble varslet full til sterk storm langs kysten fra Lindesnes til Fedje. De fleste ekstremværa kommer som følge av kraftig vind. Ekstremvær som følge av ekstremt stor snøskredfare har ennå ikke blitt utstedt siden prosedyrene ble oppretta.

Navngiving av ekstremvær Siden 1995 har også Meteorologisk institutt gitt navn på ekstremværene på liknende måte som man gjør med tropisk sykloner i andre deler av verden. I Norge følger navngivingen en alfabetisk liste der annet hvert navn er et mannsnavn og et kvinnenavn. Bokstavene Q, W, X, Z, Æ, Ø og Å blir ikke benyttet. Når man kommer til siste bokstav (Y) begynner man på nytt igjen med A på neste ekstremvær. På den første listen ble ikke bokstaven C benyttet. Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforståelser oppstår. Det første ekstremværet som fikk navn var Agnar 12. oktober 1995.

Kjente ekstremvær Storofsen 21.–24. juli 1789: Langvarig og kraftig regn førte til Norges mest dødbringende flommer i historisk tid. Flommer og skred tok livet av minst 61 mennesker i Gudbrandsdalen, Østerdalen og Valdres. Storofsen rammet også resten av Østlandet, Sørlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag. Rekonstruerte værkart har senere vist at katastrofen skyldtes at et lavtrykk over Polen, Østersjøen og Sør-Sverige i dagevis sendte usedvanlig varm og fuktig luft fra sørøst inn mot Østlandet.

Galnemåndagen, orkanen som rammet Vestlandet 12. mars 1822. I tillegg til den voldsomme vinden skyldtes katastrofens omfang at et eventyrlig sildefiske hadde lokket mange fiskere ut mot havgapet i grålysningen. Den krevde minst 170 menneskeliv, kanskje over 300.

Storstormen i Vest-Europa 1987 ble 15. oktober dannet i Biscayabukten. Den beveget seg nordøstover og forårsaket størst skader i Sør-England og Nord-Frankrike, men også Vest-Europa for øvrig ble rammet. Norge ble truffet sent på dagen 16. oktober. Lavtrykksbanen og den sørlige vindretningen gjorde at Østlandet, som vanligvis ligger i le for den sterkeste vinden, ble truffet med full styrke. Lavtrykket og den sterke pålandsvinden gav også en (etter norske forhold) ekstrem stormflo i Oslofjorden. Skadene kom opp i 650 mill. kr.

Nyttårsorkanen i 1992 var den sterkeste orkanen som har rammet Norge i historisk tid, og det dyreste uværet. Det ble registrert skader og utbetalt en total erstatning på om lag 1,3 milliarder kroner. Også Skottland ble hardt rammet.

Vesleofsen, flommen som rammet Østlandet i juni 1995, ble også svært dyr med om lag skader for 1,8 milliarder kroner og utbetalt erstatning for 940 millioner kroner.

Et av de mest omfattende uværene som har rammet landet var de tre ekstremværene Gudrun, Hårek og Inga, som kom på løpende bånd i januar 2005. De gav vind opptil sterk storm langs kysten. Områdene helt fra Østfold til Nordland ble rammet i denne uværsperioden, og det ble rapportert skader for totalt 160 millioner kroner.

Ekstremværet Narve rammet Nord-Norge i januar 2006, og det ble rapportert 2478 skader som totalt gav erstatningsutbetalinger på rundt 188 millioner kroner.

Orkanen Dagmar, natt til 26. desember 2011: Vind på opptil 46 m/s (32,7 m/s og mer er orkan), og vindkast på opptil 55 m/s – bare litt «svakere» enn Nyttårsorkanen. Dagmar kom i kjølvannet av ekstremværet Cato. Den rammet mye av Norge, men særlig Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Ekstremværet Hans rammet Sør-Norge den 7. august 2023, med store konsekvenser i form av flom, oversvømmelser og jordskred.

3. og 4. oktober 2025 rammet ekstremværet Amy store deler av landet, fra Agder til Nordland, med svært kraftig vind, ekstremt kraftige vindkast og stedvis store nedbørsmengder.

Liste over ekstremvær Før 2000 DatoNavnOmråde rammetÅrsak, ødeleggelser, vindstyrker22. september 1969NavnløsRogalandKraftig orkan herjet over Skandinavia. Den skapte enorme ødeleggelser i Rogaland, og 13 mennesker omkom som følge av stormen i Danmark og Sverige. Orkanen ble ikke forutsett av meteorologene, men antas å ha vært rester av en tropisk storm.24. november 1981NavnløsRogalandOrkan på Vestlandet. Det har nesten aldri blåst mer her16. oktober 1987NavnløsSør-NorgeEkstrem stormflo i Oslofjorden. Storstormen i Vest-Europa 1987 krevde i Norge ett menneskeliv og forårsaket skader for 650 mill. kr.Gustav Bjørbæk: Norsk vær i 100 år, s. 195.1. januar 1992NavnløsMøre og Romsdal, Trøndelag, Sogn og FjordaneOrkan med vindkast oppe i 65 m/s. Ofte omtalt som nyttårsorkanen i 92.23. januar 1994NavnløsHordalandBoligplattformen Polyconcord slet seg og kolliderte med Puddefjordsbroen i Bergen.8. desember 1994NavnløsLindesnes til FedjeFull og til dels sterk storm, samt høy vannstand fra Lindesnes til Karmøy.19. januar 1995NavnløsRogaland, Hordaland, Sogn og FjordaneHøy vannstand.30. januar 1995NavnløsRogaland, Hordaland, TrøndelagFull og til dels sterk storm.31. januar 1995NavnløsTrøndelag til NarvikHøy vannstand.27. mai 1995NavnløsTelemark og ØstlandetStore nedbørmengder, noe som sammen med påfølgende store nedbørmengder og snøsmelting førte til Vesleofsen.31. mai 1995NavnløsTelemark og ØstlandetStore nedbørmengder.7. juni 1995NavnløsØstlandetStore nedbørmengder.12. oktober 1995AgnarNordmøre, TrøndelagSterk storm. Helgeland: Full storm 25 m/s.11. november 1995BeraTroms og Vest-FinnmarkFull storm. Fare for snøskred og vanskelige kjøreforhold.29. januar 1996DagFinnmark, østlige delerSterk storm i kyst- og fjordstrøk.28. februar 1996ErikaTrøndelagFull storm, kortvarig sterk storm.12. oktober 1996FrodeNordland, Troms og Vest-FinnmarkFull eller sterk storm.28. oktober 1996GerdLindesnes til OslofjordenOpp til storm med kast.14. januar 1997HaukSpitsbergenTil dels sterk storm.29. januar 1997IdunNordland, Troms og FinnmarkFull storm for Nordland og Troms. Full, senere sterk storm i Finnmark.6. februar 1997JoarVestfjorden og OfotenHøy vannstand7. februar 1997JoarNordfjord, Møre og Romsdal, TrøndelagSterk storm, høy vannstand.17. februar 1997KariRogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, TrøndelagFull storm og til dels sterk storm.16. november 1997LeifSpitsbergenTil dels sterk storm.9. november 1998MariTrøndelag (indre deler)Full storm26. november 1999NjålStøtt til NarvikHøy vannstand28. november 1999OlrunHordaland, Sogn og Fjordane, TrøndelagFull storm eller sterk storm24. desember 1999PeterAgder, Telemark, Vestfold, ØstfoldLiten eller full storm

2000–2010