se systematisk inndeling

Phoebis er en slekt av dagaktive sommerfugler i gruppen hvitvinger.

Utseende Middelsstore (vingespenn 55-70 millimeter), bredvingede sommerfugler, gule eller oransje, vanligvis uten tydelige mørke flekker og felter.

Levevis Larvene utvikler seg på planter i erteblomstfamilien, særlig slekten Cassia og Senna. Disse sommerfuglener er hyppige langs elver, og kan samles i svære flokker for å drikke mineralrikt vann fra sølepytter og elvebredder. De er rasktflygende, og noen arter kan foreta lange vandringer.

Utbredelse Slekten er utbredt fra de sørlige delstatene i USA sørover til Argentina, også på de karibiske øyene. Flere av artene er vidt utbredte og ganske formrike.

Systematisk inndeling thumb|300px| Phoebis avellaneda Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Tallet på anerkjente arter innen denne slekten har variert mye, fordi artene kan forekomme i ulike fargevarianter. I ekstreme tilfeller har alle artene blitt slått sammen til én, men det har også forekommet at det har blitt listet opp en lang rekke "arter" i denne slekten.

sommerfugler (Lepidoptera) gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea) familie hvitvinger (Pieridae) delgruppe Coliadinae slekten Phoebis Hübner, 1819 Phoebis agarithe (Boisduval, 1836) Phoebis argante (Fabricius, 1775) Phoebis avellaneda (Herrich-Schäffer, 1865) Phoebis bourkei (Dixey, 1933) Phoebis editha (Butler, 1870) Phoebis neocypris (Hübner, 1823) Phoebis orbis (Poey, 1832) Phoebis philea (Linnaeus, 1763) Phoebis sennae (Linnaeus, 1758)

Kilder Phoebis på Tree of life Butterflies of Amazonia – Phoebis argante Butterflies and Moths of North America – Phoebis sennae Butterflies of America – Phoebis philea

Eksterne lenker

Phoebis – www.nic.funet.fi/ – Lepidoptera database www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.

Kategori:Hvitvinger Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1819 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner