Lysgårdsbakkene

Lysgårdsbakkene hoppanlegg er et skihoppanlegg på Lillehammer i Innlandet. Bakkene ligger ved Kanthaugen ovenfor Stampesletta på Lillehammer, og ble bygd til OL på Lillehammer i 1994. Anlegget består av to hoppbakker med størrelse K123 (HS140) og K90 (HS98), pluss stolheis. Arenaen sto ferdig i desember 1992, og har en tilskuerkapasitet på ca. 40 000.

Bakkerekorden i den store bakken er 146 meter, satt av Simon Ammann (Sveits) i verdenscupen 6. desember 2009. Markus Eisenbichler (Tyskland) tangerte rekorden i verdenscupen 16. mars 2023. I det samme rennet hvor Ammann satte sin bakkerekord hoppet Gregor Schlierenzauer (Østerrike) 150,5 meter, men falt. Normalbakkens bakkerekord på snø er 107,5 meter, satt av Karl Geiger (Tyskland) i verdenscupen 6. desember 2013. Bakkerekorden på plast er 106,5 meter, satt av Daniela Iraschko (Østerrike) i kontinentalcupen 11. september 2010.

Historie Lysgårdsbakkene erstattet Balbergbakken ved Fåberg. Under søkeprosessen til OL var planen å bruke Balbergbakken under OL, men planene ble endret i 1989, etter at Lillehammer hadde fått mesterskapet. Lysgårdsbakkene sto ferdig i desember 1992, og hadde første gang verdenscuprenn i mars 1993 (prøve-OL).

Dagens hoppanlegg ligger i heistraseen til det som i mange tiår var Lillehammer skisenter, et alpinanlegg med tre slalåmbakker. Dette ble nedlagt da Lysgårdsbakkene ble bygget i 1992. Sletta ligger i dag på det som var det gamle alpinanleggets parkeringsplass.

Storbakken ble i 2006 utbygd fra K120 (HS134) til K123 (HS138). Normalbakken hadde alt fra starten av plastmatter som muliggjorde helårsbruk; i 2007 fikk også storbakken dette.

De to bakkene deler slette. Sletta i Lysgårdsbakkene ble brukt under åpnings- og avslutningsseremoniene under OL i 1994. Under åpningsseremonien ble OL-ilden bragt inn i arenaen med et skihopp. Ole Gunnar Fidjestøl ble valgt ut til å hoppe med OL-ilden, men han falt og skadet seg under trening med fakkelen to dager før seremonien. Dermed ble det reserven Stein Gruben som hoppet med fakkelen under åpningsseremonien. Sletta ble også brukt til åpningsseremonien til ungdoms-OL i 2016. Nøyaktig 22 år etter forrige olympiske åpningsseremoni på Lillehammer.

Sammen med Holmenkollbakken i Oslo og Granåsen i Trondheim er Lysgårdsbakkene nasjonalanlegg for skihopping i Norge. Det arrangeres verdenscuprenn i den store bakken hvert år, delvis som en del av det såkalte Nordic Tournament.

Mennenes kontinentalcup har hatt sommerrenn i Lysgårdsbakkene siden 2004 (i normalbakken 2004-2006, i storbakken siden 2007). Kvinnenes kontinentalcup har hatt sommerrenn i normalbakken siden 2008. Det første rennet i kvinnenes verdenscup ble arrangert i normalbakken på Lillehammer 3. desember 2011. Det har også flere ganger vært arrangert verdenscuprenn i kombinert i Lysgårdsbakkene. Anlegget brukes mye til trening både sommer og vinter.

NM har blitt arrangert i Lysgårdsbakkene i 1993 (normalbakke og lagkonkurranse), 1997 (storbakke), 2003 (storbakke, normalbakke, lag), 2005 (storbakke, normalbakke, lag) og 2009 (storbakke). Lysgårdsbakkene var arena for NM på plast, stor bakke i 2007 og 2008.

Lysgårdsbakkene fikk i 1993 utmerkelsen Betongtavlen, som deles ut av Norsk Betongforening i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund.

Den gamle Lysgårdsbakken Lysgårdsbakken var også navnet på en tidligere hoppbakke, som også lå i Kanthaugen, i nærheten av stedet der dagens hoppbakker ligger. Den bakken ble bygd i 1901-02 og åpnet 15. februar 1903. Lysgårdsbakken ble brukt under det første hovedlandsrennet (NM) på ski, i 1909, og hadde også hovedlandsrennet 1927 og NM i 1948. Lengste stående hopp i åpningsrennet var 26,5 meter; bakkerekorden ble forbedret til 30 meter under hovedlandsrennet i 1909. Under mesterskapet i 1927 satte Sigmund Ruud ny bakkerekord med 50,5 meter.Fåberg Historielag: Fåberg og Lillehammer - Dølaby med OL-vekst. Fåberg Historielag 1993. ISBN 82-90385-14-5 (s. 64, digitalisert av Nasjonalbiblioteket) I 1948 kom bakkerekorden opp i 70 meter ved Jens Østby.P. Chr. Andersen og Ragnar Wold (red.): Sport i navn og tall. Schibsted, Oslo 1950 (s. 255, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)

Stillaset i den gamle Lysgårdsbakken brøt sammen vinteren 1966.VG: Lysgårdsbakken er ikke mer… (s. 17, 31. mars 1966, arkivert hos Retriever Norge)

Anerkjente bakkerekorder satt i verdenscupen og OL.

Dato Navn Lengde 11. mars 1993 Espen Bredesen 117 m 11. mars 1993 Takanobu Okabe 119 m 20. februar 1994 Espen Bredesen 135,5 m 23. februar 1994 Jens Weißflog 135,5 m 28. november 1998 Martin Schmitt 136 m 12. mars 2004 Roar Ljøkelsøy 136,5 m 11. mars 2005 Sigurd Pettersen 137 m 11. mars 2005 Janne Ahonen 137 m 2. desember 2005 Tommy Ingebrigtsen 138,5 m 3. desember 2005 Andreas Küttel 139 m 1. desember 2006 Gregor Schlierenzauer 140 m 2. desember 2006 Gregor Schlierenzauer 141 m 3. desember 2006 Adam Małysz 142 m 7. mars 2008 Gregor Schlierenzauer 143 m 6. desember 2009 Simon Ammann 146 m

Se også Lillehammer Olympiapark Balbergbakken Lysgård Spesialhopprenn i Lysgårdsbakkene

Referanser

Kilder/eksterne lenker Lillehammer Olympiapark: Fakta om Lysgårdsbakkene Hoppanlegg Skisprungschanzen-Archiv: Lillehammer (Lysgårdsbakken) Lillehammer Skifestival: Arena Idrettsanlegg.no: Lysgårdsbakkene K123, K90

Eksterne lenker

Kategori:Hoppbakker i Norge Kategori:Skianlegg i Innlandet Kategori:Idrettsanlegg i Lillehammer Kategori:Betongtavlen Kategori:Hoppbakker brukt i OL Kategori:Sportsanlegg under Vinter-OL 1994 Kategori:Sportsanlegg under Vinter-OL for ungdom 2016 Kategori:Byggverk fullført i 1992

Lysgårdsbakkene

Źródło i licencja