Anglesey er en øy og et grevskap utenfor nordvestkysten av Wales. Den utgjør hoveddelen av hovedområdet kjent som Isle of Anglesey, som også omfatter Holy Island (Ynys Gybi) og noen holmer og skjær. Sir Ynys Mon – Isle of Anglesey, Ordnance Survey. Øya ble et eget grevskap 1. april 1996, da den ble utskilt fra Gwynedd. Anglesey tilhører fortsatte det bevarte grevskapet Gwynedd. Grevskapet dekker også andre øyer enn selve Anglesey. Det grenser til Gwynedd og er skilt fra fastlandet av et smalt strede, Menaistredet i sørøst, og er ellers omgitt av Irskesjøen. Holyhead er den største byen, og det administrative sentrum er Llangefni.
Isle of Anglesey har et areal på 712 km² og hadde en befolkning på 69 097 i 2024.Mid-Year Population Estimates, United Kingdom, June 2024, Office for National Statistics. 26. september 2025. Etter Holyhead, som ligger på Holy Island, er de største bosetningene Llangefni i sentrum av Anglesey og Amlwch på nordkysten. Grevskapets økonomi er hovedsakelig basert på jordbruk, energi og turisme, sistnevnte spesielt på kysten. Holyhead er også en viktig fergehavn for den irske hovedstaden Dublin. Hogan, C. Michael (2011): «Irish Sea», Saundry, P.; Cleveland, C., red.: Encyclopedia of Earth. Washington, D. C.: National Council for Science and the Environment. Grevskapet har den nest høyeste andelen walisktalende i Wales, på 57,2 %, og regnes som et hjertet for walisisk språk (Y Fro Gymraeg). «The Welsh language on Anglesey», Anglesey.gov.wales.
Kun selve øya Anglesey, med sine 676 km², er den største i Wales og Irskesjøen, og den syvende største i Storbritannia. Nord- og østkysten av øya er kupert, og sør- og vestkysten er generelt slakere; innlandet er svakt kupert. Nord på øya ligger Llyn Alaw, et reservoar med et areal på 4 km², som forsyner den nordlige halvdelen av øya med drikkevann. Holy Island, som ligger utenfor vestkysten av Anglesey, har et lignende landskap, med en kupert nord- og vestkyst og strender i øst og sør. De to større øyene er omgitt av mindre øyer; flere, blant dem South Stack og Puffin Island, er hjem til sjøfuglkolonier. Store deler av fylkets kystlinje er utpekt som et «Område med spesielt vakker natur».«Anglesey Area of Outstanding Natural Beauty (AONB)», Isle of Anglesey Council«Anglesey National Landscape», Tirlun
Anglesey har mange forhistoriske monumenter, som gravkammeret Bryn Celli Ddu. Dynastiet Aberffraw i middelalderen, som styrte kongeriket Gwynedd fram til 1283, oppsto på Anglesey og opprettholdt hoff på øya ved (llysoedd) i Aberffraw og Rhosyr. Etter erobringen av Wales av Edvard I av Englandble festningen Beaumaris Castle bygget på det sørøstlige hjørnet av Anglesey; i dag er det en del av verdensarvstedet Castles and Town Walls of King Edward in Gwynedd. I løpet av 1800-tallet ble Menaistredet til fastlandet overspannet av to broer: Menai Suspension Bridge, designet av Thomas Telford i 1826, og Britannia Bridge, opprinnelig designet av Robert Stephenson i 1850.
Anglesey var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1999.
Toponymi left|thumb|Kart over Anglesey
Det engelske navnet på Anglesey kan være avledet fra norrønt, enten Ǫngullsey, «Krokøya», Peterson, Lena; et al. (mai 2001): Nordiskt runnamnslexikon (PDF), s. 116, arkivert fra originalen (PDF) 26. april 2012 eller Ǫnglisey, «Ǫnglis øy» Room, Adrian (2003): Placenames of the World. McFarland. ISBN 9780786418145; s. 30. Ingen historisk person med navn Ǫngli eller ǪngullDe Caprona, Yann (2025): Norsk Etymologisk ordbok over verdens stedsnavn, Kagge forlag, s. 1209 blitt registrert, Kovach, Warren: Anglesey, Wales men stedsnavnet ble brukt av norrøne nordboere og vikinger så tidlig som på 1000-tallet og senere tatt i bruk av normannerne under deres invasjoner av Gwynedd. Davies, John (2007): A History of Wales, Penguin Books Ltd, ISBN 9780140284751, s. 98–99. Den tradisjonelle folkeetymologien som leser navnet som «Island of the Angles» («Anglernes øy»)Chisholm (1911), s. 18. Curtis, Thomas (1839): «Anglesey», The London encyclopaedia, or, Universal dictionary of science, art, literature, and practical mechanics, Londonkan forklare den normanniske bruken, men har ellers ingen verdi; navnet på anglerne i seg selv er sannsynligvis beslektet med formen på halvøya Angeln. Alle disse stammer til syvende og sist fra den foreslåtte urindoeuropeiske rotordet *ank- («å bøye, bøye, vinkle»). University of Texas at Austin's Linguistics Research Center (17. mai 2011): «Proto-Indo-European Etyma 9.14: Physical Acts & Materials: to Bend». Arkivert fra originalen 8. mars 2014. Gjennom 1700- og 1800-tallet og inn i det 20. århundre ble det vanligvis stavet Anglesea i dokumenter,Chisholm (1911), s. 17. en stavemåte som fortsatt brukes av og til i dag.
Ynys Môn, øyas walisiske navn, dukket først opp i det latinske navnet Mona fra forskjellige romerske kilder. Tacitus: XIV.29, Annals, og Agricola, XIV.14 & 18. Plinius den eldre: IV.30, Natural History Dio Cassius: Roman History, s. 62 – via Project Gutenberg. Øya var også kjent blant angelsakserne som Monez.Wales. Anglesea, The Present State of the British Empire in Europe, America, Africa, and Asia. London: Griffith. 1768. Den brittonske originalen ble tidligere antatt å bety «Kuøya».Davies, Edward (1809): The Mythology and Rites of the British Druids. London: Booth. s. 177.
Navnet er sannsynligvis beslektet med det gæliske navnet på Isle of Man, ManninKoch, John T. (2006): Celtic Culture: A Historical Encyclopedia. ABC-CLIO. ISBN 978-1-85109-440-0; s. 676 & 679. (Manaw på walisisk), vanligvis avledet fra et keltisk ord for «fjell» (gjenspeiles i walisisk mynydd, bretonsk menez og skotsk-gælisk monadh), Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch: Record number 1277 (Root / lemma: men-1)Local Food Heroes on Anglesey, Greentraveller.co.uk. 18 April 2016. fra et urkeltisk *moniyos.
Poetiske navn for øya Anglesey er blant annet den gamle walisiske Ynys Dywyll (skyggefull eller mørk øy) for dens tidligere lunder og Ynys y Cedairn (de modiges øy) for dens kongelige hoff; Gerald av Wales’ Môn Mam Cymru («Môn, Wales' mor») for dens landbruk; «Local Food Heroes on Anglesey», Greentraveller.co.uk. 18. april 2016. og Y fêl Ynys (honningøy).«What was the ancient Roman name for Anglesey?», AnswersToAll.
Geografi thumb|Hen Felin ved fjære sjø. thumb|Angleseys kyst.
Anglesey er en lavtliggende øy med lave åser jevnt fordelt over nord. De seks høyeste er Holyhead Mountain, 220 meter;«Holyhead Mountain Hut Group», Ancient Britain Mynydd Bodafon, 178 meter; Mynydd Eilian, 177 meter; Mynydd y Garn, 170 meter; Bwrdd Arthur, 164 meter; og Mynydd Llwydiarth, 158 meter. Mot sør og sørøst er øya adskilt fra det walisiske fastlandet av Menaistredet, som strekker seg 25 km og på sitt smaleste er omtrent 250 meter bredt.«The History of the Menai Strait», Islandeering I alle andre retninger er øya omgitt av Irskesjøen. Med sine 676 km2 er den den 52. største øya i Europa og bare fem km2 mindre enn hovedøya Singapore. Top 10 Facts About Anglesey, Menaiholidays.co.ukAnglesey, Wales | Overview, Geography & People, Study.com«Top 10 Facts About Anglesey», Menaiholidays.co.uk«Anglesey, Wales | Overview, Geography & People», Study.com
Det finnes noen få naturlige innsjøer, hovedsakelig i vest, som Llyn Llywenan, den største på øya, Llyn Coron, og Cors Cerrig y Daran, men elvene er få og små. Det er to store vannforsyningsreservoarer som drives av Welsh Water. Disse er Llyn Alaw nord på øya og Llyn Cefni midt på øya, som får vann fra kilden til Afon Cefni.
Klimaet er fuktig (men mindre enn i det nærliggende fjellrike Gwynedd) og generelt jevnt takket være Golfstrømmen. Landet er av varierende kvalitet og har sannsynligvis mistet noe fruktbarhet. Anglesey har den nordligste olivenlunden i Europa og antagelig i verden. «First Welsh olive grove planted on Anglesey», WalesOnline. 30. april 2007.
Angleseys kystområder er langt mer folkerike enn det indre av øya. Det største samfunnet er Holyhead, som ligger på Holy Island og hadde en befolkning på 12 084 ved folketellingen i Storbritannia i 2021.«Holyhead Community in Wales», City Population Det etterfølges av Amlwch (3 697), Llanfair-Mathafarn-Eithaf (3 085) og byen Menai Bridge (3 046),«Menai Bridge Community in Wales», City Population som har navn etter broen, alle ligger på kysten av øya Anglesey. Det største samfunnet i det indre av Anglesey er Llangefni (5 500), som er grevskapsbyen; den nest største er Llanfihangel Ysgeifiog (1 711). «PP002 - Sex - Nomis - Official Census and Labour Market Statistics», Nomisweb.co.uk.
Byen Amlwch ligger nordøst på øya og var en gang i stor grad industrialisert, etter å ha vokst på 1700-tallet for å støtte en stor kobbergruveindustri på Parys-fjellet.
Landsbyen Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch, som ligger på Angelsey, er kjent for å ha verdens lengste stedsnavn.«Where in Wales is the place with the longest name?», Rarebits.co.uk
Historie Forhistorie thumb|Dyssen Cromlech Cefnamwlch. thumb|Gravkammeret Bryn Celli Ddu.
Historien om bosetningen til lokalbefolkningen på Anglesey starter i steinalderen i mesolittisk tid. Anglesey og resten av de britiske øyer var ubeboelige i tiden etter siste istiden. Det var ikke før for 12 000 år siden at de britiske øyer ble mulig å oppholde på på.«Prehistoric Wales», Cadw.gov.wales De eldste stedene på Anglesey som er undersøkt arkeologisk er blant annet Trwyn Du (walisisk: «Svart nese») ved Aberffraw. Dette steinalderstedet som ligger ved bukta Aberffraw Bay (Porth Terfyn) ble begravet under en «kantstein» fra bronsealderen som ble bygget ca. 2000 f.Kr. Gravhaugen som er omtrent 9 meter i diameter og opptil 0,6 meter i høyden, dekket et materiale som ble avsatt fra tidlig mesolittisk tid; det arkeologiske funnet dateres til 7000 f.Kr.«Scheduled Monuments- Full Report», Cadwpublilc-api.azurewebsites.net. «Aberffraw to port Cwyfan, Anglesey» (PDF), Walescostalpath.gov.uk.
Etter årtusener hvor de britiske øyer hadde en sivilisasjon av jegere og samlere, ble de første bofaste som bygget seg hus og dannet små landsbyene fra 4000 f.Kr. Neolittiske bosetninger (bondesteinalderen) ble bygget i form av lange hus, og på Anglesey er en av de første landsbyene i Wales, den ble bygget ved Llanfaethlu.«Neolithic houses from Llanfaethlu, Anglesey» (PDF), Prehistorysociety.org. Et eksempel på en fast bosetning på Anglesey er en gravhaug bygget fra bronsealderen, Bryn Celli Ddu (engelsk: Dark Grove Hill). Haugen som bygynte som et hengemonument rundt 3000 f.Kr. og ble tilpasset flere ganger i løpet av et årtusen.«Bryn Celli Ddu», Cadw.gov.wales.«Timeline in Anglesey», Anglesey.info. Hengemonumenter er en type jordbygg som ble reist i den neolittiske perioden på de britiske øyer og har ingen tilsvarende i det kontinentale Europa. De har ofte en sirkulær jordvoll på opptil 20 meter i diameter og en grøft inne i haugen.«Definition Henges», English heritage. Arkivert fra originalen 14. mai 2011
Det finnes en rekke megalittiske monumenter (svære steinsettinger) og bautasteiner (stående steiner) i grevskapet, som er klare vitnesbyrd om menneskers tilstedeværelse i forhistorisk tid. Plas Newydd ligger i nærheten av en av 28 dysser som fortsatt finnes på høylandet med utsikt over havet. De walisiske triadene (en samling av middelaldertekster som har bevart fragmenter av walisisk folkeminne, mytologi og tradisjonell historie i grupper på tre) Echard, Siân: The Welsh Triads, University of British Columbia hevder at øya Anglesey en gang var en del av fastlandet.
Bronsealder til romertid thumb|Dronebilde av Castell Bryngwyn