Liste over Norges monarker, som hersket over et samlet Norge, regnes tradisjonelt fra Harald Hårfagre, muligens som en arv fra Snorres fremstilling i Heimskringla. Det er imidlertid usikkert hvor stabil kongemakten var i de første ca. 150 år, og historikere har argumentert for at Norges kongerekke like gjerne kunne regnes fra Olav TryggvasonVera Henriksen: «[Olav Tryggvason] var den første som virkelig samlet Norge, innland såvel som kystområder, fra Göta älv til Nordlandene i nord; som sin forlengede arm satte han lendmenn i alle landsdeler.» I: Norges konger. Grøndahl Dreyer, 1995. s 39, eller fra Harald Hardråde.Claus Krag: «Særlig må Haralds rolle som dynastigrunnlegger fremheves. De senere norske kongene, frem til 1387, var alle hans ætlinger. Ættelinjen fra Harald Hardråde tilbake til Harald Hårfagre virker derimot oppkonstruert og mer usannsynlig. Derfor burde den norske kongeslekten i middelalderen heller kalles «Hardrådeætten» enn «Hårfagreætten». Harald Hardråde bidro helt vesentlig til konsolideringen av et eget norsk rike.» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg., bd 4. 2001
Kongerekken er en innfallsvinkel til Norges historie: Den beskriver utviklingen av statsmakten og regjeringen i Norge: fra rikssamling, gjennom middelalderens kirke- og kongeroller, via Kalmarunionen og enevoldstiden, omskiftinger i kjølvannet av den franske revolusjon og Napoleonskrigene frem til dagens konstitusjonelle monarki.
Fram til slutten på borgerkrigstiden i 1240 var Norge politisk fragmentert. De norske kongene hadde liten eller ingen innflytelse over Østlandet før på 1000-tallet, før det var området trolig styrt av danske konger med norske høvdinger som vasaller.Krag, Aschehougs Norgeshistorie (2005): 115, 136-137 Utover 1000- og 1100-tallet fortsatte danske konger å gjøre krav på Norge, og da spesielt østlandsområdene. Borgerkrigstiden var preget av ulike fraksjoner av tronpretendenter, som etter hvert ble til de to hovedfraksjonene baglerne og birkebeinerne, i tillegg til at danske konger fortsatte å blande seg inn. Det er derfor vanskelig å gjengi en korrekt kongerekke for denne tiden, ettersom det kunne være flere konger på én gang i det området som i dag er Norge. Versjonen av kongerekken på Kongehusets hjemmesider inkluderer ikke baglerkongene.Den norske kongerekken; Kongehuset.no Det kan settes spørsmålstegn ved hvorvidt dette er riktig, da baglerkongene ble kongehyllet og regnet som konger i samtiden. Det er viktig å være klar over at det som i dag er Norge, ikke var uavbrutt forent under én konge før med Håkon Håkonsson.
I 1319 kom Norge i union med Sverige ved at Magnus Eriksson arvet den norske kronen av sin morfar Håkon V Magnusson og også ble valgt til svensk konge ettersom han var nevø av den avsatte svenske kongen Birger Magnusson. Magnus' sønn Håkon etterfulgte han som norsk konge i 1355 og giftet seg i 1363 med den danske kong Valdemar Atterdags datter Margrete. Gjennom deres sønn Olav ble Danmark og Norge forent i union i 1380, en union som skulle komme til å bestå i ulike former i over 400 år.
I 1389 fikk alle de tre nordiske landene Danmark, Norge og Sverige samme regent i Margrete og den såkalte Kalmarunionen, som ble stadfestet i 1397 skulle komme til å bestå frem til 1523 hvor Sverige trakk seg ut av den. I 1448 fikk Danmark og Sverige forskjellige konger, Christian I respektive Karl Knutsson, og de kjempet en kort stund om den norske kronen. I 1450 vant Christian kampen og etter dette kom de danske kongene til å herske over Norge frem til 1814.
De lengstregjerende kongene er Christian IV (60 år), Erik av Pommern (53 år) og Haakon VII (52 år).
Hårfagreætten og Ladejarlene Navn Bilde Født Tiltrådte Fratrådte Død Harald I Hårfagre 100px|Hårfagre Ca. 850Sønn av Halvdan Svarteog Ragnhild Haraldsdatter ca. 872 ca. 931 eller 932Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død - Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968. i RogalandEirik I Blodøks100px|MyntCa. 885 eller 895Norsk biografisk leksikon skriver 895 som fødselsår på Svanøy i SunnfjordSønn av Harald Hårfagreog Ragnhild EiriksdotterCa. 933Ved Harald Hårfagres dødCa. 935Avsatt 954 i Cumbria i EnglandNorsk biografisk leksikon: Eirik 1 Haraldsson BlodøksHåkon I den gode100px|Håkon den godeCa. 918Sønn av Harald Hårfagreog Tora MosterstongCa. 935Ved Eirik Blodøks` avsettelse961Falt i slaget ved FitjarNorsk biografisk leksikon: Håkon 1 AdalsteinsfostreHarald II GråfellCa. 935?Sønn av Eirik Blodøksog Gunnhild Gormsdatter961Ved Håkon den godes dødCa. 970 ved LimfjordenNorsk biografisk leksikon: Harald 2 Eiriksson GråfellHåkon Sigurdsson, ladejarl100px|Håkon jarlCa. 935Sønn av Sigurd Ladejarl og Bergljot ToresdotterCa. 970Ca. 995, Melhus i TrøndelagNorsk biografisk leksikon: Håkon SigurdssonOlav I Tryggvason100pxCa. 963Sønn av Tryggve Olavsson og Astrid datter av Eirik Bjodaskalle995Falt i slaget ved Svolder år 1000Eirik og Svein Håkonsson, ladejarlerUnder Svein TjugeskjeggEirik Håkonsson født ca. 957Svein Håkonsson ukjent fødselsår Etter slaget ved Svolder i år 10001012Svein Håkonsson ca. 1016, Eirik Håkonsson 1024Håkon Eiriksson og Svein Håkonsson, ladejarlerUnder Svein Tjugeskjegg10121015Svein Håkonsson ca. 1016, Håkon Eiriksson 1029Olav II den hellige100px995Sønn av Harald Grenske og Åsta GudbrandsdatterKatolsk.no: Olavs barndom10151028Falt i slaget på Stiklestad29. juli 1030Håkon Eiriksson, ladejarlUnder Knut den mektige100pxCa. 99810281029Svein Alfivason og AlfivaUnder Knut den mektigeCa. 1016Sønn av Knut den store og Alfiva10291035/1036Magnus I den gode |100px |1024Sønn av Olav den helligeog Alvhild |1035 |colspan=2 |25. oktober 1047 i DanmarkNorsk biografisk leksikon: Magnus 1 Olavsson Den GodeBegravet i Nidarosdomen |- |Harald III Hardråde|100px |1015 på RingerikeSønn av Sigurd Syrog Åsta Gudbrandsdatter |1046 |colspan=2 |Falt 25. september 1066 i slaget ved Stamford BridgeNorsk biografisk leksikon: Harald 3 Hardråde |- |Magnus II Haraldsson|100px |1048Sønn av Harald Hardrådeog Tora Torbergsdatter |1066 |colspan=2 |1069 |- |Olav III Kyrre| |Ca. 1050Sønn av Harald Hardrådeog Tora Torbergsdatter |1067 |colspan=2 |22. september 1093på gården Haukbø, nå Håkeby, i Tanum (Båhuslen) |- |Håkon Magnusson Toresfostre| |Ca.1068/1069Muligens sønn av Magnus II Haraldsson |Utropt til konge av Trøndelag og Oppland i 1093 |colspan=2 |1093/1095Håkon Magnusson Toresfostre – Norsk biografisk leksikon |- |Magnus III Berrføtt|100px |1073Sønn av Olav Kyrreog Tora Jonsdatter |1093 |colspan=2 |Falt i strid 24. august 1103 |- |Olav Magnusson| |1099Sønn av Magnus Berrføtt |1103 |colspan=2 |22. desember 1115 i Nidaros |- |Øystein I Magnusson|100px |1088Sønn av Magnus Berrføtt |1103 |colspan=2 |29. august 1123 på Hustad i Romsdal |- |Sigurd I Jorsalfare|100px |1090Sønn av Magnus Berrføtt |1103 |colspan=2 |26. mars 1130 i Oslo |-style="background:#E8E8E8" |Borgerkrigstiden(1130 - 1240) innledes
|colspan=2 | |-style="background:#E8E8E8" |Magnus IV Blinde Sigurdsson|100px |Ca. 1115Sønn av Sigurd Jorsalfareog Borghild Olavsdatter |1130 |1135 |colspan=2 |Falt i slaget ved Holmengrå12. november 1139 |-style="background:#E8E8E8" |Harald IV Gille| |Ca. 1103 i Irland eller på Sudrøyene Sønn av Magnus Berrføtt. |1130 |colspan=2 |Drept 14. desember 1136 i Bergen |-style="background:#E8E8E8" |Sigurd Slembe gjorde krav på kongsnavn og tronen 1136-39 |100px |Født ca.1100Sønn av Magnus Berrføtt og Tora Saksesdatter. | |colspan=2 |Falt i slaget ved Holmengrå 12. november 1139. |-style="background:#E8E8E8" |Sigurd II Munn| |1133Sønn av Harald Gilleog Tora Guttormsdatter |1136 |colspan=2 |Drept 10. juni 1155 i Bergen |-style="background:#E8E8E8" |Inge Krokrygg| |Ca. 1134/1135Sønn av Harald Gilleog Ingrid Ragnvaldsdatter |1136 |colspan=2 |Falt i strid 4. februar 1161 i Bjørvika |-style="background:#E8E8E8" |Øystein II Haraldsson| |Ca. 1125 på Orknøyene eller et annet sted i VesterhavsøyeneSønn av Harald Gilleog BiadocNår det gjelder Biadoc eller Bjaðok er kildene uenige. I gælisk tradisjon er hun er stormannsdatter fra Sudrøyene, noe som sannsynliggjør Haralds påstander om egen høye byrd. I norsk tradisjon blir hun oppfattet som en frille. Ref.: Knut Peter Lyche Arstad. «Harald 4 Gille». I: Norsk biografisk leksikon; 2. utg. Bd 4. 2002 |Ca. 1142 |colspan=2 |Drept 21. august? 1157 |-style="background:#E8E8E8" |Magnus Haraldsson barnesamkonge 1142-1145, regnes ikke med i vanlige opplistninger | |Ca. 1135Sønn av Harald Gille og en ikke navngitt frille | |colspan=2 | 1145 |-style="background:#E8E8E8" |Håkon II Herdebrei| |1147Sønn av Sigurd Munn og Tora, tjenestekvinne fra Viken |1159 |colspan=2 |1162 i Slaget ved Sekken, Romsdalsfjorden |-style="background:#E8E8E8" |Magnus V Erlingsson'''1156 i Etne i HordalandSønn av Erling SkakkeogKristin, datter av Sigurd Jorsalfare1161Falt i slaget ved Fimreite i Sognefjorden i 1184
Sverreætten Navn Bilde Født Tiltrådte Fratrådte Død Sverre Sigurdsson100px|Sverre av PN ArboCa. 1151 i BergenHevdet selv at han var sønn av Sigurd Munn11778. eller 9. mars 1202 i Bjørgvin.Begravet i Store Kristkirken Jon Kuvlung var kuvlungenes kandidat som norsk konge 1185–1188Ca. 1160Påstått sønn av Inge KrokryggDrept i Bergen i 1188 i kamp mot Sverre Sigurdsson Håkon III SverressonCa. 1182 i NidarosSønn avSverre Sigurdssonog Astrid Roesdatter8. eller 9. mars 1202 etter farens død1. januar 1204 i BjørgvinGuttorm Sigurdsson1199Sønn avSigurd Lavard, sønn av Sverre Sigurdsson1204Sommeren 1204Han ble gravlagt i Nidarosdomen Erling Steinvegg var baglernes kandidat som norsk konge 1204–1207Ukjent fødselsårPåstått sønn avMagnus Erlingsson1207 i TønsbergInge II Bårdsson1185Sønn avBård GuttormssonogCecilia Sigurdsdatter12041217Gravlagt i Nidarosdomen.Filippus Simonsson var baglernes kandidat som norsk konge 1207–1217 Ca. 1185Sønn av Simon KåressonogMargret Arnesdatter1217 i TønsbergHåkon IV Håkonsson100px1204Sønn avHåkon SverressonogInga fra Varteig121717. desember 1263 på Orknøyene. Han ble gravlagt i St. Magnuskatedralen i Kirkwall. Året etter ble han ført tilbake til Norge og gravlagt i Kristkirken på Holmen i Bjørgvin. Borgerkrigstiden(1130 - 1240) avsluttesMagnus VI (Håkonsson) Lagabøte100px1. mai 1238 i TønsbergSønn avHåkon HåkonssonogMargrete Skulesdatter1263 etter farens død9. mai 1280 i Bergen.Begravet i fransiskanernes Olavskirke.Norsk biografisk leksikon: Magnus 6 Håkonsson LagabøteEirik II Magnusson100px1268Sønn avMagnus LagabøteogIngeborg Eriksdatter 1280 etter farens død15. juli 1299Håkon V Magnusson 100px1270Sønn avMagnus LagabøteogIngeborg Eriksdatter 1. november 1299 8. mai 1319 på TunsberghusMagnus VII Eriksson 100pxApril eller mai 1316Sønn avIngebjørg Håkonsdatteroghertug Erik Magnusson av Södermanland131913551. desember 1374Håkon VI Magnusson100px1340Sønn avMagnus VIIogBlanka av Namur13551380 i OsloBegravet i Mariakirken i OsloNorsk biografisk leksikon: Håkon 6 MagnussonOlav IV Håkonsson100pxJulen 1370Sønn av Håkon VI MagnussonogMargrete I13803. august 1387på FalsterbohusBegravet i Sorø klosterkirkeNorsk biografisk leksikon: Olav 4 Håkonsson
Kalmarunionen